Forskere vil kartlegge Doggerland - det forsvunnede landet i Nordsjøen

For 6000 år siden lå landområdet Doggerland ute i Nordsjøen. Landområdet lå mellom Storbritannia og Danmark og var på størrelse med Nederland. Her bodde det mennesker i flere tusen år før det sank i havet da arktisk is begynte å smelte og havnivået steg.

Marinbiologer, arkeologer og andre forskere har de siste 15 årene kartlagt store mengder havbunn i håp om å finne tapt historie. Et mannskap av britiske og belgiske forskere har nå dratt ut i Nordsjøen for å rekonstruere det gamle landskapet.

Planen er å gjenopprette pollen-, plante- og dyre DNA, og bruke ulike teknikker for å avdekke hvordan landskapet så ut.

Les også: Forskerne har lært seg å utnytte energien fra vanntrykket på havbunnen

Avhengig av godt vær

Ved å kartlegge havbunnen skal forskerne lage et 3D-kart som kan vise hvordan elver, innsjøer, åser og kystlinjer i Doggerland var. Spesialiserte skip skal ta prøver på utvalgte områder for å trekke ut millioner av DNA-fragmenter fra planter og dyr.

– Hvis vi lykkes, vil det være første gang noen har produsert slike bevis for bosetninger i Nordsjøens dype farvann. Det vil gi ny kunnskap om det tapte kontinentet, sier forsker, Vincent Gaffney, fra University of Bradfords arkeologiske og rettsmedisinske skole, til avisa The Guardian.

Gaffney forteller at teamet er avhengig av å få stabilt vær på turen.

– Vi snakker om et område som er på størrelse med et moderne europeisk land, og vi vet nesten ingenting om det, sier Graffney.

Les også : Hva vet vi om Saturns ringer?

Ønsker å finne ut mer om de forhistoriske menneskene

Teamet har forberedt seg i lang tid og forklarer at det er den første ordentlige sjansen de har til å finne ut mer av historien.

– Vi vet ikke om vi lykkes, men vi er veldig nære. Nå trenger vi bare litt flaks så vi finner de riktig stedene, sier Graffney.

Nå håper Gaffney og de andre at prosjektet kan finne ut av kulturen og livsstilen til de forhistoriske menneskene i Doggerland.

Les også: Fimbulvinteren er ikke en myte

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)