Mye av det vi trodde om vikingene er kanskje ikke helt riktig. Mange av dem lignet mer på søreuropeere enn dagens skandinaver og DNA-analyser avslører langt mer om dem enn vi tidligere trodde. Illustrasjon: Elenarts / Shutterstock / NTB scanpix
Forskere ble overrasket av DNA-funn i vikingene: – Historien må skrives om
Bildene vi har skapt oss av vikingene er helt feil, slår stor DNA-forskning fast. Norske vikinger hadde langt mindre til felles med sine danske og svenske viking-brødre enn man tidligere har trodd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En stor gruppe internasjonale forskere har analysert arvematerialet fra over 400 vikingskjeletter rundt om i Europa der vikingene herjet fra rundt år 800 til år 1066. Det kommer frem i en forskningartikkel publisert i fagbladet Nature.
Bildet av vikingene er feil
Det er viden kjent at vikingene kom fra Skandinavia og er gjerne portrettert med skandinavisk utseende, blondt hår og lyse ansikter. Det er nødvendigvis ikke helt riktig.
For DNA-funnene viser at mange av vikingene hadde forfedre med gener fra både Asia og Sør-Europa. De lignet mer på dagens søreuropeere enn skandinaver med blonde lokker.
Dr Ashot Margaryan bidro i forskningsartikkelen og mener funnene viser den genetiske historien til vikingene og at de ble påvirket av fremmede gener lenge før vikingtiden startet.
Det er spesielt i kystnære områder i Danmark og sydsvenske øyene Gotland og Öland man ser størst genetisk ulikhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHistoriebøkene må endres
Ifølge analysene hadde svært mange av vikingene brunt hår og mørkere hud og ikke blondt hår, slik mange har portrettert dem med. Eske Willerslev mener funnene endrer det moderne bildet av vikingene og at historiebøkene må skrives om. Han ledet forskningsprosjektet fra Københavns Universitet.
– Det er i alle fall mye som bør understrekes ytterligere, spesielt i skolebøker som behandler temaet relativt overfladisk. Mye av det som kommer fram i denne forskningsrapporten er allerede en del av den moderne historien rundt vikingene. Men på grunn av DNA-bevisene kan man nå si det med faglig tyngde, sier historiker Kim Hjardar til NRK.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskerne mener vi fremover bør se på vikinger mer som en arbeidstittel enn et opphav.
Les også: Ny kunnskap om massegrav med vikinger i Storbritannia
Norske vikinger skiller seg ut
Så hva med vikingene her i Norge? Funnene her skiller seg ut sammenlignet med våre skandinaviske naboer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da vi sekvenserte knokler fra vikingtiden funnet i Norge, viste det seg at de genetisk så ut som skandinaverne gjorde for 6000 år siden , sier Willeslev til videnskab.dk.
Han mener det viser at befolkningene i Skandinavia var langt mindre homogene enn man tidligere har trodd og at vikingene hadde langt mindre kontakt seg imellom.
Les også: Kopperfunn fra vikingtida kan gi verden nye svar om epidemier
– I vikingtiden var det tre hovedsentre: Danmark, Öland og Gotland. Resten av Skandinavia ser ut til å ha vært utkantområder, der det ikke skjedde stort. Som områdene vi i dag kaller «den råtne banan», sier Willerslev.
«Den råtne banan» er et dansk uttrykk brukt om områder med mye fraflytting og lite vekst. Navnet har opprinnelse i kystområdet langs Vest- og Sør-Jylland som har hatt mye av disse utfordringene og en geografisk form som minner om en bøyd banan.
Artikkelen fortsetter under annonsenKan slå fast reiserutene
Ruinene av Hvalsøy kirke. Den ble trolig bygd på begynnelsen av 1300-tallet, og lå i det som Eirik Raude ga navnet Austerbygda da vikingene etablerte seg på Grønland omkring 1000. Dette var ett av få steder der vikingene ikke hadde sex med lokalbefolkningen. Vikingbefolkningen på Grønland døde ut på 1400-tallet. Foto: Christian Koch Madsen / AP
Disse klare forskjellene i DNA gjør at forskerne også har kunnet slå fast reiserutene til henholdsvis de svenske, danske og norske vikingene. Danskene vikinger dro vest til England, svenske vikinger reiste østover mot Baltikum, mens de norske reiste til Irland, Island og Grønland.
– Nesten overalt der vikingene kom hadde de sex med lokalbefolkningen, sier Willerslev til videnskab.dk. Han mener dette er med å forklare hvorfor man finner så diversifisert DNA i vikinggraver rundt om i Europa. Unntaket er de norske vikingene som dro til Grønland. Der var det overraskende lite blanding av DNA med lokalbefolkningen.
