Coronaofre legges i verdens største skattefinansierte massegrav på «Dødens øy»

VIDEO: På den lilla øya Hart Island i New York lages det nå massegraver hvor coronaofre uten familie blir lagt ned i trekister. Redigering: Martin Huseby Jensen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I New York ligger det en liten øy som på tross av sin beskjedne størrelse er åsted for store mengder myter og spøkelser fra fortiden. Nå begraves det over hundre lik i massegraver hver uke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På den vestlige enden av Long Island Sound, som strekker seg til inngangen av East River, ligger Hart Island. Svært få New York-innbyggere har satt sin fot på øya, selv om det skal hvile så mange som 850.000 mennesker – enkelte mener over en million - i såkalte «fattigmannsgraver». I flere tiår var det svært restriktiv tilgang, selv for pårørende. Dette la grobunn for rykter om kritikkverdige tilstander på øya, der omkring en tredjedel av gravene inneholder barn.

Men den siste har den noe mystiske øya blitt kastet rett opp på topp i nyhetsbildet.

New York er blitt hardt rammet av coronapandemien og bare i løpet av to døgn døde det nesten 800 mennesker som hadde fått påvist smitte i delstaten. Vanligvis begraves omkring 25 lik på Hart Island i uken, skriver Reuters. Men i mars begynte antall begravelser å skyte i været.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

På Hart Island i New York begraves nå over hundre lik i massegraver hver uke. Foto: AP / John Minchillo
På Hart Island i New York begraves nå over hundre lik i massegraver hver uke. Foto: AP / John Minchillo

Før helgen kom det dronebilder som viste travel aktivitet på det som er blitt omtalt som «Dødens øy». På bildene ser vi arbeidere som er ikledd smittevernutstyr mens de begraver trekister i lange massegraver. Vanligvis er det innsatte som tar seg av dette, men for å redusere smittefaren er det hyret inn arbeidere til å gjøre jobben.

Nå begraver de to dusin lik daglig fem dager i uka, sier talsmann for fengselsvesenet i New York, Jason Kersten, ifølge Reuters.

Aktuelt: Ny dyster rekord i New York

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Har klargjort ekstra massegraver

Foreløpig finnes det ingen oversikt over hva som er dødsårsaken hos alle som er blitt begravet på Hart Island den siste tiden. Men ifølge New Yorks helsemyndigheter er det meget sannsynlig at flere er døde som følge av coronaviruset.

– Det er sannsynlig at folk som har gått bort som følge av covid-19 som passer denne beskrivelsen, vil begraves på øya i dagene som kommer , sier talskvinne Freddi Goldstein ved ordførerens kontor til New York Post.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Vanligvis er det innsatte som jobber på Hart Island. Nå har myndighetene hyret inn egne arbeidere. Foto: AP / John Minchillo
Vanligvis er det innsatte som jobber på Hart Island. Nå har myndighetene hyret inn egne arbeidere. Foto: AP / John Minchillo

Det er aktuelt å skulle bruke øya som et midlertidig oppbevaringssted av lik dersom antallet dødsfall overgår kapasiteten på likhusene inne på fastlandet. Det rettsmedisinske kontoret i New York har kapasitet til å oppbevare opp til 900 lik i sine bygninger. I tillegg har de 40 kjøletrailere med en kapasitet til å oppbevare 4.000 lik.

Det er også laget to nye massegraver i tilfelle det skulle bli nødvendig.

– Vi håper det ikke kommer til det. Samtidig er vi forberedt dersom det skulle skje, sier Jason Kersten.

Ingen stilte opp for Louisa

Inntil dronebildene ble offentliggjort av medier verden rundt, har det vært få som i det hele tatt har kjent til øya som ligger like ved USAs største by og er lokalisert i Bronx. Så hva er så historien til verdens største skattefinansierte massegrav som New York helst skulle sett at du ikke visste om?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Første offisielle begravelse fant sted i 1869. Dette bildet er fra cirka 1890 og viser kister som plasseres på toppen av hverandre. Foto: Wikimedia
Første offisielle begravelse fant sted i 1869. Dette bildet er fra cirka 1890 og viser kister som plasseres på toppen av hverandre. Foto: Wikimedia

10. april 1869 døde Louisa Van Slyke av gulfeber på Charity Hospital på det som i dag heter Roosvelt Island. Lite er kjent om den 24 år gamle kvinnen, som visstnok skal ha ankommet USA som nyfødt baby sammen med foreldrene i jakten på et bedre liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

24 år senere var Louisa foreldreløs, fattig og enslig. Etter at hun måtte gi tapt for feberen, var det ingen som gjorde krav på liket til den døde kvinnen, eller sa seg villig til å betale for å få henne i vigslet jord.

Louisa ble dermed den første som offisielt ble gravlagt på Hart Island-kirkegården som dekker et areal på 180.000 kvadratmeter. Siden har hun fått selskap av hundretusenvis av mennesker i samme situasjon som henne selv.

Nå var ikke Louisa Van Slyke den første til å bli lagt under jorda på Hart Island. Fem år tidligere var øya benyttet som leir for krigsfanger under den amerikanske borgerkrigen, og 235 soldater ble gravlagt i denne perioden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter krigen ble de døde soldatene flyttet til Cypress Hill National Cemetery i Brooklyn. Senere er bygningene på øya benyttet til arbeidshus for fattige og som asyl for kvinner. Under den kalde krigen var det utstasjonert missilbase her.

«Special Child, Baby 1 1985»

I dag er Hart Island de dødes øy, det siste hvilested for New York-innbyggere uten familie og for lik hvis identitet ikke kan identifiseres. De har selskap av fattige som ikke har råd til å betale begravelsen for seg eller sine, der løsningen blir en statlig begravelse og en navnløs grav på Hart Island. Og her deles det på plassen.

Lik som skal begraves på Hart Island, legges i likposer som så plasseres i furukister. Den avdødes navn blir skrevet med store bokstaver på hver kiste, i tilfelle noen av likene skal hentes opp igjen på et senere tidspunkt. Deretter blir kistene plassert i lange massegraver laget av gravemaskiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Fengselsinnsatte i ferd med å stable kister med døde spedbarn og dødfødte babyer i en av de mange massegravene på Hart Island, New York City. Foto: AP
Fengselsinnsatte i ferd med å stable kister med døde spedbarn og dødfødte babyer i en av de mange massegravene på Hart Island, New York City. Foto: AP

Tilbake i 2010 ble det gravlagt 695 voksne, 504 spedbarn og dødfødte babyer, samt 47 begravelser for diverse kroppsdeler. Det er fanger fra nærliggende Riker’s Island som vanligvis står for selve gravleggingsarbeidet, og de døde ligger i grøfter. Voksne legges i furubokser som så stables med opptil tre i høyden og to i bredden.

Babyer er på sin side plassert i kister som stables fem i høyden og 20 i bredden. Myndighetene i New York City har tidligere gått ut og avvist påstandene om at dødfødte, fostre og andre blir lagt i samme kiste.

Tidligere ble grøftene brukt på nytt etter 25-50 år når de døde var råtnet bort tilstrekkelig. I senere tid er flere bygninger på øya blitt revet for å gi plass til nye «ankomne».

Det er ikke blitt avholdt begravelsesseremonier siden 1950-tallet, og det finnes heller ingen form for navnemerking som viser hvem som ligger hvor. Eneste unntak er det første barnet som døde av AIDS i New York City i 1985. Graven, som er den eneste der kisten er gravlagt helt for seg selv, er markert med «Special Child, Baby 1 1985».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjempet for pårørendes rettigheter

Hart Island er trolig det roligste stedet i hele New York City. Det meste av tiden hører man kun bølgene som slår inn mot kysten, mens seilbåter og lektere glir stille forbi ute på vannet. Samtidig er øya sjelden nevnt i hverken reisehåndbøker eller brosjyrer, og tradisjonelt har den vært stengt for publikum. Pårørende som ønsket å besøke sine kjæres siste hvilested fikk kun tilgang til en minnelund.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra han var fem, spilte Bobbie Driscoll i en rekke filmer og TV-serier og ble betraktet som et vidunderbarn. Men så raknet alt. Foto: AP
Fra han var fem, spilte Bobbie Driscoll i en rekke filmer og TV-serier og ble betraktet som et vidunderbarn. Men så raknet alt. Foto: AP

En av de som er lagt til hvile på Hart Island, er Bobby Driscoll, tidligere barnestjerne og stemmen til tittelrollen i Disneys tegnefilmklassiker «Peter Pan». I 1968 ble Driscoll gravlagt i en umerket uteliggergrav. Dermed fikk Driscolls mor aldri mulighet til å legge ned blomster for sitt eneste barn etter hun fikk vite om dødsfallet nitten måneder senere.

Takket være iherdig innsats av blant annet organisasjonen The Hart Island Project, har det siden 2015 vært mulig for slektninger å besøke gravstedet en ukedag i måneden så lenge man har søkt om lov god tid i forveien. En av organisasjonens sentrale oppgaver har vært å samle inn informasjon om de døde og gi dem et ansikt og en historie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2019 ble Hart Island overført til Parkvesenet i New York City, noe som gjør det lettere for pårørende å besøke sine kjære, samtidig som ferjer gjorde øya mer tilgjengelig for publikum. Dermed ble Hart Island den niende kirkegården i New York City som ble omgjort til offentlig park, slik tilfellet er for Madison Square Park, Washington Square Park og Bryant Park.

Les også: Norsk helseteam har møtt en dyster virkelighet i Italia: – Vi er preget av et stort alvor

(Saken fortsetter under)

Amerikas største massegrav er lokalisert i Bronx på øya Hart Island (nederst til høyre) utenfor New York City. Foto: Doc Searls/Flickr

«Vi er i fred»

Nå øker antallet døde som legges i jorden for hver dag som går. Nyhetsbyrået Reuters beskriver hvordan en lastepram ankom øya torsdag morgen med en kjøletrailer om bord som rommet omkring to dusin lik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere har regelen vært at New York har ventet i 30 dager fra noen er død til liket begraves for å gi pårørende tid til å gjøre krav på den døde. Men nå er denne tidsperioden halvert til to uker som følge av det voldsomme presset coronaviruset skaper i systemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For tiden er det ingen pårørende som har tilgang til øya så lenge coronaviruset har lagt sitt lokk over millionbyen. Kanskje kan de forsøke finne trøst i teksten som er hugget inn i en stein i minnelunden på øya, og som avsluttes med følgende:

«Ikke gråt for oss, for vi er hos Faderen.

Vi kaster ikke lenger skygger på bakken slik dere gjør, vi er i fred».