Herreløse Antarktis er verdens siste corona-frie kontinent

Antarktis er åsted for mye forskning på naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Det er også helt fritt for coronavirus. Foto: Shutterstock
Antarktis er åsted for mye forskning på naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Det er også helt fritt for coronavirus. Foto: Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Antarktis er det kaldeste, høyeste, tørreste, mest vindfulle og også det mest eksotiske, utilgjengelige og uforstyrrede kontinentet på jorda. Det er også helt fritt for corona.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra november til februar er det sommer på den sørlige halvkule. I disse månedene er den norske forskningsbasen Troll både hjem og arbeidssted for et stort antall forskere i full aktivitet. Men når disse reiser hjem, er det kun seks personer tilbake som skal sørge for å holde basen ved like gjennom vintermånedene.

En av dem er 34 år gamle Karin Jansdotter som er kokk. Til NRK forteller hun at dersom noen hadde fortalt henne at verden skulle bli rammet av en pandemi da hun dro dit, ville hun si det var en aprilsnarr.

– Jeg snakker med venner som ikke kunne forstå hvordan jeg kunne reise ned hit og isolere meg et helt år. Nå sier de at de mis­­unner meg; «det hadde vært deilig å være der nede».

Fellesmiddager og hyttekos

Den siste tiden har Karin Jonsdotter - sammen med elektriker Alexander Sola, rørlegger Aleksander Tvedt, mekaniker Arthur Snekvik, forskningstekniker Roald Klingsheim og lege Thomas Dretvik - vært observatører til coronavirusets herjinger. Selv er gjengen trygge på Antarktis, 4300 kilometer unna nærmeste smittetilfelle i Sør-Afrika.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud land på Antarktis. Bildet er tatt i 2008. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud land på Antarktis. Bildet er tatt i 2008. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Der kan de fortsette livet slik vi her hjemme har vært vant med for bare halvannen måned siden, som å spise måltider, spille og se TV sammen. Dersom været tillater kan de fritt feire påske på Trolls egen hytte Vassdalsbua. Dopapir er det mer enn nok av, og hvis noen skulle komme med et kraftig nys er det ingen som blir nervøse eller flykter ut av rommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker da Erna Solberg sa at ingen måtte få panikk, og så fikk «alle» panikk. Da forsto jeg hvor alvorlig dette var. Jeg ba mamma og pappa om å holde seg hjemme fra jobb, sier Jansdotter til NRK.

Den 34 år gamle kokken tror pandemien kan gi oss en anledning til å stoppe opp og sette pris på det man har og de man har rundt seg.

– Når man ser tilbake på denne krisen vil man kanskje innse hva slags menne­ske man var og hvem man vil være, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Troll i isøde

Om lag 30 ulike land har i dag omkring 60 forskningsstasjoner i Antarktis. Norsk Polarinstitutt driver den helårsbemannede forskningsstasjonen Troll på vegne av nasjonen Norge der også flere andre institutter driver forskning på stasjonen, blant andre Norsk institutt for luftforskning.

Troll er tilgjengelig for forskere fra en bredde av nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

Leder for Antarktisprogrammet i Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad. Foto: Norsk Polarinstitutt
Leder for Antarktisprogrammet i Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad. Foto: Norsk Polarinstitutt

– Troll forskingsstasjon er en helårsstasjon for kontinuerlig overvåking innenfor fagfeltene meteorologi, stråling, atmosfære, øvre atmosfære, miljøgifter og seismologi, samt biologi på den nærliggende feltstasjonen Tor. Disse overvåkingsseriene gir hver for seg og samlet viktig data som grunnlag for forskningsaktiviteter , fortalte Birgit Njåstad, leder for Antarktisprogrammet i Norsk Polarinstitutt, til ABC Nyheter da vi snakket med henne tidligere i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ligger i planene å finne rom for å videreutvikle overvåkingsaktiviteten på Troll, for på denne måten å gi en enda bredere datatilfangst innen viktige fagområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Troll er også base og utgangspunkt for biologisk, glasiologisk og geologisk feltarbeid i sommersesongene. Hvilke prosjekter som finner sted, varier over tid. De siste årene har stasjonen blant annet vært utgangspunkt flere prosjekter som har studert isbremmene ved kysten og deres rolle i klimasystemet, et prosjekt som har bidratt i jakten på den eldste isen, som skal brukes for å forstå fortidens klima bedre, forklarte Njåstad.

(Saken fortsetter under)

Forskningsanlegg i Antarktis som gjør målinger i atmosfæren. Det oppsto hull i ozonlaget over Antarktis på 1980-tallet, men hullet begynte å reparere seg selv etter at verdenssamfunnet innførte forbud mot bruk av skadelige kjemikalier. Nå øker utslippene igjen. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Forskningsanlegg i Antarktis som gjør målinger i atmosfæren. Det oppsto hull i ozonlaget over Antarktis på 1980-tallet, men hullet begynte å reparere seg selv etter at verdenssamfunnet innførte forbud mot bruk av skadelige kjemikalier. Nå øker utslippene igjen. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Et herreløse rike

Det er den tyskbaltisk russiske sjøfareren og admiralen Fabian Gottlieb von Bellingshausen som blir kreditert for å ha oppdaget det antarktiske kontinent ved det som senere skulle få navnet Kronprinsesse Märtha Kyst. 27. januar 1820 kom ekspedisjonen hans til farvannet utenfor Dronning Mauds Land, da var han omtrent 30 kilometer fra land og kunne høyst sannsynlig få øye på iskanten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fabian Gottlieb von Bellingshausen (1778-1852) er kreditert å være den første som observerte det antarktiske kontinent. Foto: Wikimedia
Fabian Gottlieb von Bellingshausen (1778-1852) er kreditert å være den første som observerte det antarktiske kontinent. Foto: Wikimedia

Det skal legges til at Bellingshausen kun noterte posisjoner og meteorologiske observasjoner, det står ingen steder at han faktisk så land. Derfor er det de som mener britiske Edward Bransfield og amerikanske Nathaniel Palmer kan ha vært de første til å oppdage Antarktis, henholdsvis 30. januar og 16. november samme år.

200 år senere kan det hevdes at Antarktis er herreløst, men akkurat dette synet varierer mellom de ulike landene som er uenige om de territoriale områdene i det forfrosne isødet. Australia har det største territorialkravet. Argentinas, Storbritannias og Chiles krav overlapper hverandre, og dette har ført til uoverensstemmelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges krav i Antarktis

Men også lille Norge har eierandeler langt her nede. Det norske kravet i Dronning Maud Land og Peter I Øy ble i stor grad legitimert gjennom det kartleggingsarbeidet som var gjort av de norske Norvegia-ekspedisjonene som hvalfangstrederen Lars Christensen utstyrte i tidsrommet 1926–1937.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bakgrunnen for Norges anneksjoner i Antarktis var fremfor alt frykten for at norske hvalfangstinteresser skulle bli skadelidende eller utelukket fra fangstfeltene, som følge av andre lands suverenitetskrav – på det an­tarktiske kontinent så vel som på øyene i de omliggende havområdene. Hverken dette norske kravet eller andre krav gjort i Antarktis ble eller er universelt anerkjent, fortalte Birgit Njåstad.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I dette klippet fra BBC Earths dokumentarserie «Seven Worlds, One Planet» er det for første gang benyttet drone for å filme leopardsel som jakter pingvin i Antarktis

I 1959 kom man frem til en internasjonal løsning av suverenitets-problemene i form av Antarktistraktaten. Ved å etablere Antarktis som et «vitenskapens kontinent», ble potensielle konflikter og uenigheter skjøvet i bakgrunnen, samtidig som at man ble enige om rammer for at det internasjonale forskningssamarbeidet skulle kunne pågå uforstyrret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Njåstad poengterte at Antarktissamarbeidet er tuftet på tre viktige grunnpilarer – fred, forsking og vern av miljøet. Hun mener samarbeidet har virket godt i de årene som er gått siden det ble undertegnet 1. desember 1959 fordi alle parter har sett det i sin felles interesse å jobbe frem samstemte løsninger.

– Traktaten fastslår at verken traktaten selv eller tiltak truffet i løpet av dens levetid skal foregripe de forskjel­lige partenes syn på suverenitetsproblemet. Partene er enige om å være uenige på dette punktet, og legger i stedet vekt på å forvalte området i fellesskap gjennom et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og samarbeid om bevaring av det sårbare naturmiljøet.