Antarktis var varmt nok til regnskoger for 90 millioner år siden

En kunstner har sett for seg Antarktis som en sumpete regnskog for mellom 92 millioner og 83 millioner år siden. Illustrasjon: James McKay (CC-BY 4.0)
En kunstner har sett for seg Antarktis som en sumpete regnskog for mellom 92 millioner og 83 millioner år siden. Illustrasjon: James McKay (CC-BY 4.0)

Forsker ble overrasket over hvor ekstremt drivhusklimaet var i Antarktis under kritt-tiden. Antarktis hadde regnskoger.

Når du tenker på Antarktis, ser du trolig for deg store, islagte vidder og kanskje noen pingviner. Men da dinosaurene levde var kontinentet dekket av sumpete regnskog.

Nå sier eksperter at de har funnet det sørligste beviset hittil for dette miljøet, i plantemateriale hentet opp fra havbunnen i det vestlige Antarktis.

Kritt-tiden, fra 145 til 66 millioner år siden, var en varm periode da jorden hadde drivhusklima og det vokste planter i Antarktis.

Forskerne sier den nye oppdagelsen ikke bare viser at sumpete regnskog trivdes nær sørpolen for omkring 90 millioner år siden, men at temperaturen var høyere enn ventet. Slike forhold, legger de til, kan bare ha eksistert om nivået karbondioksid var betydelig høyere enn tidligere antatt og det ikke var isbreer i regionen.

– Vi visste ikke at drivhusklimaet i Kritt-perioden var så ekstremt, sier doktor Johann Klages ved det tyske Alfred Wegener-instituttet, medforfatter av studien.

– Det viser oss hva karbondioksid er i stand til å gjøre.

– Som et romskip på havbunnen

Forskerne beskriver i tidsskriftet Nature hvordan de i 2017 boret et smalt hull på havbunnen nær Pine Island-breen i det vestlige Antarktis. Beliggenheten er omkring 2000 km fra dagens sørpol, men for omkring 90 millioner år siden lå stedet omkring 900 km fra polpunktet.

Hullet ble boret og materialet hentet opp med en fjernkontrollert rigg.

– Det er som et romskip på havbunnen, sier Klages.

De første få meterne med materiale var avleiringer fra breen, omkring 25.000 år gammelt, mens de neste 25 meterne var sandstein, omkring 45 millioner år. Dette var av mindre interesse for forskerne.

Mens de arbeidet var det et digert felt av havis som nærmet seg.

– Det ble litt farlig, sier Klages.

– Vi sa «ok, tre meter til og så kan vi dra.» Og i disse tre meterne lå det spennende materiale.

– Som å bore et hull i skogbunnen

Den tre meter lange seksjonen besto av slamstein med et kull-lignende materiale på toppen, fullpakket av jord fra urskogen, med røtter, sporer og pollen. Sistnevnte ble senere identifisert og kommer fra planter som bartrær og bregner.

– Det er som man hadde gått i skogen nær sitt hjem og boret et hull i skogbunnen, sier Klages.

– Det er virkelig godt bevart, det er utrolig.

Forskerne fant bevis for mer enn 65 forskjellige planter i materialet, og avslørte at landskapet nær sørpolen en gang var dekket av en sumpete regnskog med bartrær, tilsvarende det man i dag finner på den nordvestlige delen av New Zealands South Island. Materialet er datert til mellom 92 og 83 millioner år gammelt.

12-13 grader varmt

Det vil ha vært en årlig gjennomsnittstemperatur på mellom 12 og 13 grader Celsius, som er varmere enn i dagens Tyskland, sier Klages. Han legger til at analyse av kjemikaliene etterlatt av fotosyntetiske organismer kalt blågrønnbakterier viser at overflatevannet, for eksempel i innsjøer, ville ha vært behagelige 20 grader.

Datamodeller viser at et slikt miljø så nær sørpolen, der det er mørke i fire måneder om vinteren, kun ville vært mulig om konsentrasjonen av drivhusgasser var betydelig høyere enn tidligere antatt, og landområdet var dekket med vegetasjon.

Med andre ord var det ingen isbreer, noe Klages forteller var gjenstand for debatt.

– Viktig for forståelsen av klimaendringer

Dr James Bendle, ekspert på organisk geokjemi ved Birmingham-universitetet, sier at studiet av det antarktiske økosystemet er svært viktig for forståelsen av tidligere og fremtidige klimaendringer. Han legger til at uinnskrenket bruk av fossilt drivstoff kan presse opp konsentrasjonen av karbondioksid til nivåer tilsvarende dem for 90 millioner år siden ved begynnelsen av neste århundre.

– Hvis vi har en atmosfære med mer enn 1000 deler per million med karbondioksid vil vi se en fremtidig planet med lite eller uten is, og til syvende og sist et antarktisk kontinent med vegetasjon og uten et islag.

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært