Ny studie advarer: Insektapokalypse truer alt liv på jorden

Bier og sommerfugler er blant insektene som er mest utsatt for det naturvernere beskriver som en insektapokalypse. Foto: M.M.art / Shutterstock / NTB scanpix
Bier og sommerfugler er blant insektene som er mest utsatt for det naturvernere beskriver som en insektapokalypse. Foto: M.M.art / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den ubemerkede insektapokalypsen burde fått alarmklokkene til å ringe for lengst, sier naturverner som mener det vil få alvorlige konsekvenser for alt liv på jorden om den negative utviklingen ikke stanses.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvparten av verdens samlede insektbestand kan ha gått tapt siden 1970 som et resultat av ødelagte leveomårder kombinert med økt bruk av plantevernmidler, antyder ny rapport.

40 prosent av de godt og vel én million insektartene vi kjenner til er utrydningstruet, slår rapporten fast.

Analysen er gjennomført av en av Storbritannias ledende økologer og har et særlig fokus på Storbritannia der insektene er de mest studerte i verden.

Rapporten forteller at det i løpet av det forrige århundret er blitt utryddet 23 bie- og vepsearter, mens antallet sprøytemiddelapplikasjoner er nær doblet de siste 25 årene. Antallet sommerfugler som på de britiske øyer har spesialisert seg på bestemte habitater, har stupt med 77 prosent siden midten av 1970-tallet, samtidig som sommerfugler generelt har gått ned 46 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre i rapporten heter det at nedgangen i antallet insekter har hatt markant innvirkning på andre arter i økosystemet. Et eksempel er svarthvitfluesnapperen som utelukkende lever av insekter den fanger i luften. Her har antallet sunket med enorme 93 prosent siden 1967.

(Saken fortsetter under)

Svarthvitfluesnapperen er en av flere arter som opplever sterk nedgang i antall som følge av minkende mengde insekter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Svarthvitfluesnapperen er en av flere arter som opplever sterk nedgang i antall som følge av minkende mengde insekter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

– Kan være snakk om store tall

Men det er fremdeles mulig å kunne snu den negative trenden, skal vi forstå naturvernere. Insektpopulasjoner kan reddes ved å innføre strengere krav tilknyttet plantevernmidler som vil kunne redusere bruken, samt gjøre byparker og hager mer viltvennlige. Forskere sier at insekter er viktige for alle økosystemer – for pollinering, som mat for andre skapninger og resirkulering av næringsstoffer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Helt sikre kan vi ikke være, men siden 1970 har vi mistet 50 prosent eller mer av insektene våre – og det kan være snakk om enda større antall, sier professor Dave Goulson ved Universitet i Sussex til The Guardian . Goulson er en av forskerne bak studien som er utført for Wildlife Trusts.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er det at vi ikke vet sikkert som er så skummelt. Hvis vi ikke stopper nedgangen i antallet insekter, vil det få dyptgripende konsekvenser for alt liv på jorden og for menneskers velvære, fortsetter han.

– Jeg blir virkelig bekymret

Goulson forteller at det er gjort få studier av insektpopulasjoner som strekker seg over flere tiår er knappe.

– Men den overveldende mengden bevis som foreligger, antyder at den raske nedgangen er et reelt fenomen. Jeg blir virkelig bekymret når jeg hører folk si at vi trenger flere langtidsstudier for å være sikre. Ja, det ville være fint med flere studier, men vi kan ikke vente i ytterligere 25 år før vi gjør noe. Da vil det være for sent, sier han.

(Saken fortsetter under)

Flere parker og grøntarealer i byene er blant tiltakene som ifølge forskere vil kunne bidra til å få insektbestanden tilbake på bena igjen. Her fra Hampton Court Gardens i London. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Flere parker og grøntarealer i byene er blant tiltakene som ifølge forskere vil kunne bidra til å få insektbestanden tilbake på bena igjen. Her fra Hampton Court Gardens i London. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Gary Mantle er administrerende direktør i Wiltshire Wildlife Trust. Han beskriver det hele som en insektapokalypse og mener alarmklokkene burde ha ringt allerede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har lagt press på noen av mest grunnleggende byggesteinene i livet på Jorden. Men antallet insekter og andre virvelløse dyr kan raskt stabilisere seg dersom vi slutter å drepe dem og om vi gjenoppretter habitatene de trenger for å trives. Vi er alle nødt til å ta grep i hagene, parkene, gårdene og arbeidsstedene våre, sier han til The Guardian.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny masseutryddelse

Det er påvist fem tidligere store masseutryddelser på kloden vår, i tillegg til et ukjent antall mindre hendelser. Den mest kjente av disse førte til dinosaurenes tilintetgjørelse for omkring 65 millioner år siden.

I 2016 hevdet direktør i Artsbanken Ivar Myklebust og professor ved NTNU-Vitenskapsmuseet Hans K. Stenøien i en kronikk på forskning.no at verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig.

– Dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester, mente de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jorden er kommet i startfasen av en sjette masseutryddelse, med store tap som allerede er rapportert hos større dyr som er lettere å studere. Men insekter er utvilsomt de mest varierte og rikholdige dyrene, med et samlet antall som oppveier menneskeheten hele 17 ganger.

Kollaps i insektbestander er rapportert i Tyskland og Puerto Rico. Den første globale vitenskapelige gjennomgangen ble publisert i februar. Rapporten sier at omfattende nedgang i antallet insekter bærer med seg trusselen om en «katastrofal kollaps av naturens økosystemer».

Må få jordbrukerne med på laget

Goulson forteller at insektbestander kan gjenopprette dersom vi gjenoppretter urbane hager og parker.

– Det er potensiale for et stort nettverk av insektvennlige habitater over hele landet. Mange mennesker er allerede innforstått med idéen om at de kan gjøre hagene sine mer dyrevennlige ved å for eksempel gi litt slipp på ønsket om å trimme gress, blomster og busker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den største utfordringen er å finne i jordbruket.

– 70 prosent av Storbritannia er jordbruksland. Uansett hvor mange hager vi gjør dyrevennlige, vil vi ikke kunne klare å snu nedgangen i antallet insekter dersom 70 prosent av landsbygda forblir mer eller mindre insektfiendtlig.

(Saken fortsetter under)

Bruken av insektmidler har økt markant de siste tiårene, med katastrofale følger for insektlivet. På dette bildet ser vi traktorer i ferd med å sprøyte kjemikalier. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Bruken av insektmidler har økt markant de siste tiårene, med katastrofale følger for insektlivet. På dette bildet ser vi traktorer i ferd med å sprøyte kjemikalier. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Rapporten etterlyser innføring av bindende mål for reduksjon av plantevernmidler i jordbruk og samtidig økt støtte til bønder for å kunne realisere målene. Dette mener forskerne kan finansieres gjennom en skatt på kjemikaliene og viser til at Sverige har hatt en slik avgift siden 1984. Frankrike, Italia og Danmark har innført liknende gebyrer.

Brexit kan åpne for nye muligheter

En studie fra 2017 viste at så godt som samtlige gårder i Storbritannia kunne redusere bruken av plantevernmidler betydelig og fremdeles være i stand til å produsere like mye mat. Forskningen viste samtidig at kutt i bruken av kjemiske midler ikke hadde noen innvirkning på fortjenesten til tre fjerdedeler av gårdene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det siste som er kommet av forskning viser at kvalitetshabitater i Storbritannia er så isolerte at de fleste virvelløse arter ikke klarer å komme seg til områder der de kan overleve, forteller Matt Shardlow, administrerende direktør for veldedighetsorganisasjonen Buglife.

– Å gjenopprette et nettverk av naturlige habitater for insekter må være en av de viktigste prioriteringene, fortsetter han.

Dave Goulson ved Universitet i Sussex mener britenes forestående løsrivelse fra EU gjør det mulig å gjennomføre endringer i stor skala.

– Uansett hva folk måtte mene om Brexit, gir det oss en potensiell mulighet til å fullstendig revidere jordbrukssystemet vårt. Det å gi midler til å styrke naturen og andre offentlige goder, snarere enn å bare eie land, er en virkelig spennende mulighet, avslutter han.

Oversatt av Roger Grosvold / ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited.