Galopperende insektdød: – Vi overdriver ikke, men prøver å vekke folk

Verdens insekter er på god vei mot å bli utryddet, og den voldsomme massedøden kan bære bud om et «katastrofalt sammenbrudd i naturens økosystemer», ifølge en global studie.

Det er tilbakegang hos mer enn 40 prosent av alle insektarter, og en tredjedel er nå truet, ifølge undersøkelsen. Utryddelsesraten er åtte ganger raskere enn for pattedyr, fugler og reptiler.

Ifølge dataene som nå foreligger synker den totale mengden insekter faretruende med en nedgang på 2,5 prosent i året, noe som tyder på at de kan forsvinne innen et århundre.

Vi er i starten av den sjette masseutryddelsen i planetens historie, med store tap allerede dokumentert blant større dyr som enklere lar seg studere. Insekter er imidlertid dyregruppen med desidert størst variasjon og antall, med 17 ganger mer biomasse enn menneskeheten.

Insekter er «essensielle» for at alle økosystemer skal fungere, forklarer forskerne – enten det er som føde for andre skapninger, for å pollinere eller for å resirkulere næringsstoffer.

Forskerne bak rapporten varsler om katastrofale konsekvenser om ikke noe gjøres.

– Vi prøver å vekke folk

Francisco Sánchez-Bayo ved University of Sydney, Australia, som skrev rapporten sammen med Kris Wyckhuys fra Kina Academy of Agricultural Sciences i Beijing,

sier at det uvanlig sterke språket som brukes i rapporten ikke er overdrevet.

– Vi prøver å vekke folk, og både medforfattere og redaktør var enige, sier han.

– Når du innser at 80 prosent av insektenes biomasse har forsvunnet i løpet av 25-30 år, så er det grunn til alvorlig bekymring.

Også øvrige forskere er enige om at tap av insekter er et alvorlig globalt problem.

– Alle beviser peker i samme retning, sier professor Dave Goulson ved Universitetet i Sussex i Storbritannia.

– Det burde være en alvorlig bekymring for oss alle, all den tid insekter står i sentrum for utviklingen av hver eneste matvare. De pollinerer det store flertallet av planteartene, holder jorden sunn, resirkulerer næringsstoffer, kontrollerer skadedyr og mye mer.

– Elsk dem eller hat dem – vi mennesker kan ikke overleve uten insekter.

Les også: Blomster og bier handler om mer enn søt honning

– Illevarslende samling av data

Matt Shardlow ved den veldedige organisasjonen Buglife er meget bekymret.

– Det er illevarslende å se denne samlingen av data som viser hvilken ynkelig forfatning verdens insektpopulasjoner er i.

– Det blir stadig tydeligere at planetenes økologi nå bryter sammen, og det er behov for en intens global innsats for å stoppe og reversere denne grufulle utviklingen, sier Shardlow.

Etter hans vurdering vektlegger studien plantevernmidlenes rolle i overkant høyt i forhold til global oppvarming, men han mener at andre ustuderte faktorer som for eksempel lysforurensning også kan vise seg å være viktige.

Professor Paul Ehrlich ved Stanford University i USA har gjennom sin forskning på sommerfugler i Stanfords Jasper Ridge-biosfærereservat førstehåndskunnskap rundt insektdød. Han studerte arten Euphydryas editha bayensis allerede i 1960, men innen 2000 var alle borte hovedsakelig på grunn av klimaendringer.

Ehrlich roser studien.

– Det er et enestående arbeid, å ha gått gjennom alle disse studiene og analysert dem så godt som de har.

Han mener at spesielt den store nedgangen i akvatiske insekter som er dokumentert er slående.

– Men de nevner ikke at det er menneskelig overbefolkning og overforbruk som driver utrydding av insekter, klimaendringer inkludert, sier han.

Sánchez-Bayo forteller at han nylig fikk føle insektkrasjet på kroppen. Under en familieferie med blant annet en 400 kilometer lang kjøretur gjennom landlige Australia måtte han ikke rengjøre frontruten en eneste gang.

– For bare få år siden måtte du gjøre det hele tiden.

Les også: Kan robot-bier forebygge plantekatastrofen?

– Katastrofale konsekvenser

Insektkollapsen er nylig dokumentert i Tyskland og Puerto Rico, men undersøkelsene viser tydelige tegn på at krisen er global. Til en fagfellevurdert vitenskapelig publikasjon å være, kunngjorde forskerne sine konklusjoner i uvanlig kraftige ordelag: «Tallene bekrefter at denne sjette store utryddelseshendelsen i planetes historie har gjennomgripende innvirkninger på alt liv på jorda. Med mindre vi endrer måten vi produserer mat på, vil insektene som helhet være på randen av utryddelse i løpet av noen tiår. Konsekvensene for planetens økosystemer er katastrofale, for å si det mildt», skriver de.

Rapporten utgitt i tidsskriftet Biological Conservation slår fast at intensivt landbruk er hovedårsaken til nedgangen – spesielt den store bruken av plantevernmidler. Urbanisering og klimaendringer er også viktige faktorer.

– Hvis skadene på insektartene ikke kan stoppes, vil dette få katastrofale konsekvenser, både for planetens økosystemer og for menneskehetens overlevelse, sier Francisco Sánchez-Bayo.

Les også: – Humlene er viktig for kløveren

«Sjokkerende tap»

Det årlige tapet på 2,5 prosent i løpet av de siste 25-30 årene er «sjokkerende», ifølge Sánchez-Bayo.

– Dette er veldig raskt. I løpet av 10 år vil du miste en fjerdedel, i løpet av 50 år er kun halvparten igjen og om 100 år er alle borte.

Blant de største konsekvensene av insektdøden er påvirkningen på en rekke fuglearter, reptiler, amfibier og fisk som spiser insekter.

– Hvis denne matkilden forsvinner sulter alle disse dyrene til døde, sier han.

Slike såkalte kaskadeeffekter er allerede registrert i Puerto Rico, hvor en ny studie viste en tilbakegang av jordinsekter på hele 98 prosent over 35 år.

Den nye globale undersøkelsen baserer seg på de 73 beste studiene som hittil er gjort for å anslå insektnedgang. Sommerfugler og møll er blant de som er verst rammet. For eksempel falt antallet vanlige sommerfuglarter som lever på dyrket mark med 58 prosent i England mellom 2000 og 2009. Storbritannia har de høyeste registrerte tapene samlet sett, men dette er trolig et resultat av at regionen er studert mer intensivt enn de fleste andre steder på kloden.

Bier er også alvorlig rammet. Kun halvdelen av humleartene i Oklahoma , ble funnet i 2013 sammenliknet med hva som fantes der i 1949. I 1947 var antallet honningbiekolonier i USA på 6 millioner, men 3,5 millioner har siden gått tapt.

Det finnes mer enn 350.000 forskjellige billearter og mange antas å ha forsvunnet. Særlig blant tordivlene er tallene dystre. Men det er også store hull i kunnskapen her. Svært lite er kjent om en rekke fluer, maur, bladlus, teger og gresshopper. Ekspertene sier at det ikke finnes grunnlag for å tro at det står bedre til her enn hos artene som er dokumentert gjennom studier.

Aktuelt: Insekter forsvinner i tropene

Jordbruket får skylden

Et lite antall tilpasningsdyktige arter øker i antall, men det er overhodet ikke nok til å veie opp for de enorme tapene.

– Det er alltid noen arter som utnytter vakuumet som oppstår etter utryddelsen av andre arter, sier Sanchez-Bayo.

I USA øker den vanlige østlige humla på grunn av sin høye toleranse for plantevernmidler.

De fleste studiene i undersøkelsen ble gjort i Vest-Europa og USA, med enkelte spredt rundt i verden, fra Australia og Kina, til Brasil og Sør-Afrika. Utover dette er det svært lite data å oppdrive fra andre steder i verden.

– Hovedårsaken til massedøden av insekter er jordbrukets intensivering, sier Sánchez-Bayo.

– Alle trær og busker som normalt omgir feltene elimineres, og rene, bare jorder som behandles med syntetisk gjødsel og plantevernmidler er det som står igjen.

Han forteller at insektdøden ser ut til å ha startet i begynnelsen av det 20. århundre, akselerert i løpet av 1950- og 1960-tallet, og så nådd et «alarmerende omfang» de siste to tiår.

Les også: Kritisk for bieart

– Steriliserer jorda

Han mener at de nyere insektmidlene som er kommet på markedet de siste 20 årene, som neonicotinoider og fipronil, har vært spesielt skadelige. Grunnen er at de brukes rutinemessig og forblir i miljøet.

– De steriliserer jorda, og dreper alle larvene.

Dette gir til og med utslag i naturreservater i nærheten: Tapene på 75 prosent som ble registrert i Tyskland var i beskyttede områder.

– Verden må forandre måten mat produseres på, sier Sánchez-Bayo, og fremhever at økologiske gårder har flere insekter, og at sporadisk bruk av plantevernmidler i tidligere tider ikke forårsaket nedgangsnivået vi ser nå i de siste tiårene.

– Det er intensiv landbruk i industriell skala som dreper økosystemene, sier han.

I tropene, der industrilandbruk ofte ikke er etablert, antar forskerne at en betydelig faktor i nedgangen kan tilskrives stigende temperaturer på grunn av klimaendringene. Artene der har tilpasset seg svært stabile forhold og har liten evne til å forandre seg, slik blant annet studien fra Puerto Rico viser.

Oversatt og tilrettelagt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited