Makrellhai kan bli opptil 4,5 m lang og er nært beslektet den mer kjente hvithaien. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
– Norge motarbeider beskyttelse av utrydningstruede haier
For andre gang på få år har Norge stemt mot forslag om økt vern av utrydningstruet hai. Det får marinbiolog til å reagere: – Det er helt utrolig at regjeringen klarer å gå imot seg selv, sier Fredrik Myhre.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere denne måneden arrangerte Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES) møte i Genève der vern av blant annet hai sto på dagsordenen. Underveis la Mexico frem forslag om at langfinnet og kortfinnet makrellhai og skulle oppføres på listen over dyr med behov for økt beskyttelse. Forslaget ble vedtatt av et solid flertall – med unntak av blant annet Norge.
Marinbiolog og leder i Hjelp Havets Haier (HHH), Fredrik Myhre, synes det er svært gledelig at makrellhaien nå får styrket beskyttelse i internasjonal handel.
– Samtidig er det sterkt beklagelig at vi vet at Norge reiste ned med et mandat til å stemme imot å skulle inkludere makrellhaien på listen. Det er andre gang på få år at Norge motarbeider beskyttelse av utrydningstruede haiarter, sier han til ABC Nyheter.
Motstridende av regjeringen
CITES , også kalt Washington-konvensjonen, er en internasjonal avtale som skal overvåke og regulere internasjonal handel av truede ville arter eller produkter fra disse. Her i Norge er det Miljødirektoratet som er forvaltningsmyndighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI sin tid var det fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) som anbefalte at Norge skulle løse haiimporten ved å jobbe opp mot CITES for å få strengere regler for handel av haier – med bakgrunn i at KrF og MDG ønsket strengere regelverk for import av hai til Norge. Per Sandberg gjentok dette da han ble minister i samme post.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Et flertall av CITES-landen stemte for å forby kommersiell fiske etter makrellhai, som er populær i haifinnesuppe. Norge stemte imot dette. Foto: Wikimedia
– Stortinget har tidligere bestemt at man skal styrke beskyttelsen av haiarter ved å få bedre kontroll over de haiprodukter som kommer til Norge. Dette for å sikre at man ikke anskaffer produkter som stammer fra ulovlig fiske. Regjeringens spor har hele tiden vært at man ikke skal ha noen særforbud i Norge, men i stedet jobbe spesielt i CITES for å styrke haiens posisjon der, forteller Myhre engasjert.
– Det at man da for andre gang på få år går imot det å få på plass bedre regelverk for utrydningstruede haiarter er en motstridende handling. Det er helt utrolig at de klarer å gå imot seg selv på disse diskusjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mangelfull kunnskap
Myhre, som også jobber som seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, savner å se noe konkret fra regjeringens side som følger opp Stortingets vedtak på at man faktisk får på plass reguleringer som hindrer haiprodukter som stammer fra ulovlig aktivitet i å komme inn på det norske markedet.
– I dag er det lite sporbarhet på haifinnene og haikjøttet som kommer til Norge utenfra. Hvis man ser på helsekostartikler, som for eksempel haibrusktabletter som finnes i helsekostforretninger og kan kjøpes over nett, så er det veldig mangelfull kunnskap hos produsentene hva produktene faktisk inneholder.
(Saken fortsetter under)
Fredrik Myhre er marinbiolog og leder i organisasjonen Hjelp Havets Haier. Foto: Monica Larsen
Myhre nevner blant annet at produsentene sjelden vet hvilke haiarter det er snakk om og hvilken type fangstområder haiene stammer fra.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ikke minst er det lite som er blitt fulgt opp fra regjeringens side for å sørge for at dette ikke stammer fra ulovlig fiske.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Problematisk støtte
Under møtet i Genève støttet Norge ønsket om at gitarfisk skulle føres opp på vernelistene, et forslag som i likhet med markrellhaien fikk overveldende støtte. Men ifølge Myhre er ikke gitarfisk en viktig kommersiell art og har heller aldri vært det.
– Til sammenlikning har makrellhaien vært en viktig kommersiell art som det drives et utbredt fiske på i dag og det er gjerne en art som inngår i fish & chips en del steder i verden. Den er det tydeligvis fra Norges side litt mer problematisk å støtte.
(Saken fortsetter under)
Under CITIES-konferansen i Genève stemte en rekke land søndag ja til å beskytte 18 utrydningstruede skate- og haiarter fra kommersielt fiske, deriblant makrellhai og gitarfisk (bilde). Foto: Wikimedia
I makrellhaiens tilfelle savner HHH-lederen føre var-prinsippet som han mener ligger til grunn for all norsk offentlig forvaltning.
– Derfor burde man ha en føre var-holdning også på makrellhaiene dersom Norge er i tvil og stemt dem inn på listen for å stille strengere krav til handel av makrellhai.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fylte ikke kriteriene
I en epost til ABC Nyheter svarer fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) på hvorfor man valgte å stemme forslaget om å føre opp makrellhai på CITES' verneliste.
– Basert på kunnskap innhentet fra Havforskningsinstituttet, og i samsvar med konklusjonen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), var kriteriene for listeføring ikke oppfylt, oppgir ministeren.
Nesvik mener det fra norsk side er viktig å ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Dette gjelder også for haiarter. Som for alle andre arter, reguleres derfor hai i norsk farvann ut i fra biologiske hensyn og etter anbefaling fra Havforskningsinstituttet. FAO har laget en internasjonal handlingsplan for å forbedre forvaltningen av hai. En rekke land og regionale fiskeriorganisasjoner har iverksatt tiltak på dette området.
Artikkelen fortsetter under annonsenFiskeriministeren mener truede bestander skal beskyttes, også med handelstiltak, dersom det i siste instans er nødvendig.
– Slike tiltak må imidlertid være tuftet på et grundig og solid faktagrunnlag, inkludert den best tilgjengelige vitenskapelig informasjon og må kunne stå sin prøve med hensyn til internasjonale avtaler og forpliktelser.
Fredrik Myhre i Hjelp Havets Haier sier til ABC Nyheter at ikke kan se at regjeringen har gjort i nærheten av gode nok tiltak for å få bedre kontroll på det som importeres til landet når det gjelder haiprodukter.
– De stedene vi vet som selger haifinnesuppe og hovedmengden av de helsekostproduktene som inneholder haibrusk som er på markedet i dag, mangler helt sporbarhet på hvor dette stammer fra og hvilke arter dette inkluderer. Norge burde gjøre som Canada og flere andre nasjoner og delstater rundt om i verden, nemlig si nei til all import av haifinner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Strengere norsk regulering vil ha svært begrenset betydning
I 2018 vedtok regjeringen en forskrift som øker strafferammene for handel med truede arter. I Norge har vi forbud mot direktefiske etter brugde, pigghå, håbrann og silkehai.
– Dette er i tråd med råd fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES), forteller fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til ABC Nyheter.
Det er forbudt å skjære finnene av brugde og håbrann tatt som bifangst før fangsten er landet. Av haiartene som er listet er håbrann og brugde å finne i norske farvann.
– Miljødirektoratet behandler søknader om lisenser. Ved import av et slikt produkt til Norge, håndheves regelverket av Tolletaten, som på denne måten forhindrer import av produkter som ledsages av ufullstendig eller uriktig informasjon. Dette omfatter også eventuelt feilaktig angivelse av artsinformasjon.
– Hvordan vil dere beskrive kvaliteten på dagens kontroll av haibaserte produkter som finner veien til det norske markedet?
– Importen av haiprodukter til Norge er svært begrenset. I 2018 ble det importert haiprodukter til en verdi av ca. 87 000 kroner. Det er et grunnleggende handelspolitisk premiss at Norge bygger sin politikk på internasjonale forpliktelser og internasjonale forhandlinger for å løse felles problemer og spørsmål, svarer Nesvik.
Fiskeriministeren sier at reglene for norsk import av haiprodukter er i tråd med anbefalinger fra Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), som er det viktigste internasjonale instrumentet for handel med truede arter. Det er Tollvesenet som overvåker importen.
– Sett i forhold til de små mengder importerte haiprodukter til Norge, vil strengere norsk regulering av import av haiprodukter ha svært begrenset, om noen, betydning for handelen eller overbeskatningen av hai internasjonalt.
– Myhre mener det er ingen ting som tilsier at man ikke skal kunne styrke det som går på internasjonal handel med truede arter samtidig som man ønsker å jobbe med forvaltning i de ulike havområdene det fiskes i. Hva er din kommentar til det?
– Departementet mener at Norge bør stille seg positiv til nye forslag til listede arter dersom de oppfyller listekriteriene for CITES-konvensjonen, avslutter Nesvik.
Enormt marked for haikjøtt
Kort- og langfinnet makrellhai er de trettende og fjortende haiartene som blir ført opp på CITES’ lister. Av de mellom 450 og 500 haiartene som finnes i verden i dag, anses en fjerdedel av disse å være direkte utrydningstruet.
Artikkelen fortsetter under annonsenMyhre mener det burde vært oppført langt flere arter på CITES-listen nettopp for å vanskeliggjøre handel med produkter fra utrydningstruede haiarter på tvers av landegrenser. Samtidig vil det gi mulighet til å avdekke større andel lovbrudd.
– Det styrker dokumentasjonen som skal medfølge når man har fanget for eksempel makrellhai og der det drives eksport av denne varen. Da skal man ha en mye tydeligere varedeklarasjon om både hva det er for noe, hvor det er blitt fisket, type redskap og slike ting. Du skal også ha et sertifikat fra CITES på at du kan drive handel med hai.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Han beskriver CITES' krav om full sporbarhet som et av de viktigste verktøyene å få på plass for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiskeri.
– Det internasjonale markedet for haikjøtt er enormt og det ulovlige fisket er ditto stort. Men det at man får det inn i denne typen regelverk gjør at man over tid vil vanskeliggjøre det å drive handel med utrydningstruede haier på en måte som ikke er forsvarlig. Det vil hjelpe både haiene og havet.
Myhre mener det burde være et rungende nosk nei til import av alle haiprodukter som ikke har full sporbarhet når det gjelder hvilken art som er fisket, hvor den er fisket og med hvilket redskap.
– Først da ville vi fått kontroll på at ingen ulovlig fangede haiprodukter ender opp på det norske markedet. Som en ansvarlig havnasjon burde Norge lede an i arbeidet for å bevare blant havets mest truede dyregruppe – nemlig haiene, avslutter Myhre.
VIDEO: 11 overraskende fakta om haier
Makrellhai (Isurus oxyrinchus)
- Finnes i Atlanterhavet og ferdes oftes på åpent hav eller i nærheten av overflaten. Makrellhai har i noen tilfeller blitt registrert i kyststrøk.
- Makrellhai kan bli opptil 4,5 m lang og er nært beslektet den mer kjente hvithaien. Normallengde er 2–3 meter og normalvekt er 60–400 kg.
- På oppsiden er den blå. Buken er hvit.
- Statistikk fra International Shark Attack File har registrert åtte uprovoserte haiangrep fra denne arten i løpet av mer enn 400 år, mellom 1580 og 2007, hvorav to dødelige.
- Listet som sterkt truet på IUCNs rødliste
Kilde: Wikipedia
