Nasjonal sikkerhet

Vannbombefly kjemper mot flammene i Sør-Europa – noe for Norge?

I fremtiden må vi være forberedt på større og mer krevende branner enn vi historisk har vært vant til.

Et fransk vannbombefly av Canadair CL-415 i aksjon i 2021.
Sigurd Nordmo Journalist
Publisert Sist oppdatert

Når det oppstår større skogbranner i Sør-Europa om sommeren, rykker gjerne fly designet for å bære med seg store mengder vann ut for å bidra til slukningsarbeidet fra lufta. Land som Kroatia, Hellas, Italia, Frankrike og Spania har alle denne kapasiteten.

Sommeren 2018 var det tørreste og varmeste på mange år. Enkelte steder gikk det over 100 dager uten at det kom noe nedbør. Forholdene førte til stor skogbrannfare. Klimandringene tilsier at også Norge må være forberedt på større og mer krevende branner i fremtiden.

ABC Nyheter har spurt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hvorvidt vannbombeflyene landene i Sør-Europa er avhengig av kan bli aktuelt i Norge.

Slik ser det ut når Canadair-flyene fyller tankene med vann. Det gjør de på bare noen sekunder, før de tar av igjen og setter kursen mot brannen. Dette kan flyene gjøre igjen og igjen frem til de må lande for å fylle drivstoff.

– Det er som regel ikke situasjonen i Norge

Overfor ABC Nyheter opplyser DSB at direktoratet har analysert hvordan Norge bør være forberedt på fremtidens skogbranner, blant annet på bakgrunn av erfaringene fra skogbrannsommeren 2018.

Avdelingsdirektør Johan Marius Ly sier helikoptre fortsatt er bedre egnet enn skogbrannfly i form av vannbombefly til norske forhold.

– Norge har så langt hatt færre og mindre skogbranner enn mange andre europeiske land. De aller fleste skogbrannene her blir slokket i løpet av noen timer eller ett døgn. Skogbrannfly kan være svært effektive i områder der det er få vannkilder og vannet må fraktes over lengre avstander. Det er som regel ikke situasjonen i Norge.

I Norge har vi i dag beredskap med helikoptre som kan bistå brann- og redningsvesenet når det er behov for støtte fra luften. 

– Helikoptre er godt egnet til norske forhold fordi de er fleksible og kan hente vann fra mindre innsjøer, elver og bekker. Slike vannkilder har vi mange av i Norge. 

Ifølge DSB har helikoptrene en gjennomsnittlig rundetid på rundt tre minutter. En arbeidsgruppe fra direktoratet som gjennomgikk den norske skogbrannberedskapen tilbake i 2008, anbefalte å videreføre beredskap med helikoptre fremfor fly.

DSB mener helikoptre er bedre egnet til brannslukking i Norge. Bildet viser et helikopter under en skogbrann på Fitjar i Vestland fylke i 2022.

EU-samarbeid viktig for Norge

Norge deltar fullt ut i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Gjennom denne ordningen har Norge tilgang til skogbrannfly fra andre europeiske land dersom det skulle oppstå behov for kapasiteten.

For DSB er det viktig at Norge har tilgang til ekstra kapasitet når det er behov for det. Direktoratet forvalter ordningen i Norge og koordinerer deltakelsen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Les også: Minedykkerkommandoen: – De eneste som kan gjøre alt dette

– Gjennom UCPM kan Norge også be om annen bistand, som bakkemannskaper og andre ressurser, avhengig av hendelsen. Samarbeidet går begge veier. Norge bidrar også med egne kapasiteter gjennom UCPM, blant annet innen helse, sier avdelingsdirektør Ly.

I tillegg til alle de 27 EU-landene deltar også ti land utenfor EU i samarbeidet, deriblant Norge, Tyrkia og Ukraina. 

I 2018 sendte Italia to vannbombefly til Sverige for å bistå i slukkingen av flere branner. På et tidspunkt foregikk det 36 redningsoppdrag samtidig.

Det brant godt i Ljusdal i Sverige sommeren 2018.

– Det viktigste er å styrke kompetansen og kapasiteten


Ly sier at det viktigste Norge kan gjøre i møte med økt skogbrannfare og mer krevende branner er å styrke kompetansen og kapasiteten i brann- og redningsvesenene, som har ansvaret for å håndtere skogbranner lokalt.

– DSB mener også at det bør bygges opp regionale og nasjonale kapasiteter med brannpersonell som kan bistå på tvers av brann- og redningsvesenet når brannene blir store, langvarige eller krevende. Samtidig må vi fortsette å bygge kunnskap og kompetanse om hvordan større og mer omfattende skogbranner skal håndteres, sier Ly.


Han påpeker at forebygging også er viktig. 

– Det handler blant annet om god skjøtsel av skog og vegetasjon og om å skape gode skiller mellom vegetasjon og boliger og annen infrastruktur. I tillegg er det viktig å skape gode holdninger og bevissthet om skogbrannfare. Omtrent ni av ti skogbranner i Norge skyldes menneskelig aktivitet, og mye kan derfor gjøres for å forebygge at branner oppstår.

Les også: Vil ha felles nordisk elitestyrke



branner beredskap teknologi skogbrann direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nasjonal sikkerhet fly naturkatastrofer