Eldre velgere svikter Høyre: – Et dårlig tegn

Høyre får 14,9 prosent på Opinions ferske partibarometer for ABC Nyheter og Altinget. Det er omtrent uendret fra august – og bare marginalt over valgresultatet på 14,6 prosent i fjor.

Bak hovedtallet skjuler det seg imidlertid en negativ utvikling hos en velgergruppe partiet vanligvis har hatt god oppslutning blant: Blant velgere som er 65 år eller eldre, får Høyre bare 11,1 prosent.

Det er lavere enn partiets allerede svake oppslutning i befolkningen som helhet – og bryter med et langvarig mønster i norske valg.

– Det er litt overraskende. De to klassiske styringspartiene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, gjør det stort sett ganske bra blant middelaldrende og eldre velgere. Det er et dårlig tegn hvis de gjør det dårlig blant eldre, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til ABC Nyheter.

Les også: – Særnorske klimakrav er avviklingspolitikk

Har tradisjonelt vært Høyre-land

Eldre har historisk sett vært en viktig velgergruppe for Høyre?

– Ja, absolutt. Det har variert mer hvor stor oppslutningen har vært blant de yngre, sier Bergh.

At eldre velgere har vært viktige for Høyre, kommer også tydelig frem i de store velgerundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

Ved stortingsvalget i 2017 stemte 28 prosent av velgerne mellom 67 og 79 år på Høyre, mens andelen blant dem over 80 år var 27 prosent. Til sammenligning fikk partiet 25 prosent på landsbasis. Blant velgere mellom 25 og 44 år var oppslutningen 21 prosent.

Mønsteret fortsatte ved valget i 2021. Da fikk Høyre 23 prosent blant både 60–69-åringene og 70–79-åringene. Blant velgere mellom 18 og 21 år var oppslutningen 13 prosent, og blant 22–29-åringene bare 11 prosent.

SSB oppsummerte selv resultatene under overskriften «Eldre velger Ap og Høyre».

Også etter Høyres kraftige tilbakegang ved stortingsvalget i 2025 var aldersprofilen fortsatt tydelig. SSB og ISFs velgerundersøkelse slo fast at Høyre hadde sin høyeste oppslutning i de eldste aldersgruppene.

– Har mistet troverdighet

Bergh mener det er vanskelig å peke på én konkret årsak til at også de eldre nå ser ut til å vende Høyre ryggen.

Det tydeligste mønsteret de siste årene har snarere vært at unge velgere har gått fra Høyre til Fremskrittspartiet.

– At de eldre velgerne faller fra, har jeg ikke noen forklaring på, annet enn at det kanskje er en del av den uheldige utviklingen Høyre er inne i. De har mistet troverdighet hos mange velgere, sier Bergh.

Samtidig mener han Frp har blitt et mer akseptabelt alternativ for velgere som tidligere kan ha oppfattet partiet som for radikalt.

– Frp har kommet inn i varmen hos mange velgere, kanskje også blant eldre velgere.

SV nærmer seg sperregrensen: «En nesten eksistensiell utfordring»

nyheter

72.000 fra Høyre til Frp

Den utfordringen synes også i velgerstrømmene.

Bare 59,2 prosent av dem som stemte Høyre ved stortingsvalget i 2025, sier nå at de ville valgt partiet igjen. Så sent som i desember lå lojaliteten på 82,5 prosent.

Opinion anslår samtidig en netto overgang på rundt 72.000 velgere fra Høyre til Frp, og tendensen har tiltatt gjennom året: I mai ble overgangen anslått til 37.000, og i august til 41.000.

Bergh mener Frp gradvis har overtatt noe av posisjonen Høyre tidligere hadde på borgerlig side.

– Frp har blitt et tydelig styringsparti og det mest markante opposisjonspartiet til regjeringen. De har troverdighet ikke bare på innvandring, men også i saker som økonomi, helse og eldreomsorg, sier han.

Frp setter dagsordenen

På spørsmål om hvem som nå setter dagsordenen på borgerlig side, er Bergh klar:

– Det vil jeg si at Frp gjør. De har fått en dominerende posisjon som partiet velgerne kanskje tenker på som det åpenbare alternativet til regjeringen vi har nå.

Skal Høyre snu utviklingen, mener valgforskeren at partiet først og fremst må bygge opp igjen troverdigheten som styringsparti.

Økonomisk politikk, skatt og trygg økonomisk styring er naturlige områder å starte, mener han. Samtidig kan utenriks- og forsvarspolitikken gi Høyre et fortrinn i konkurransen med Frp.

– Det viktigste er å bygge troverdighet som et styringsparti som kan være et reelt alternativ til Støre, sier Bergh.

Høyre ønsker ikke å kommentere målingen nå. Kommunikasjonssjef Jacob Mæhle viser til at partiene på Stortinget er enige om å avstå fra politiske utspill og øvrig politisk kommunikasjon i sørgeperioden etter kong Haralds bortgang.

Om undersøkelsen

Partibarometeret for september 2026 er utført av Opinion på oppdrag for ABC Nyheter og Altinget. Undersøkelsen bygger på 1000 intervjuer blant et tilfeldig og representativt utvalg av befolkningen over 18 år.

Intervjuene ble gjennomført 24.–29. august 2026.

• • Utvalget er stratifisert etter kjønn, alder og fylke og vektet etter kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget i 2025.

  • Respondentene fikk blant annet spørsmålet: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»

  • Feilmarginene varierer mellom 1,0 og 3,2 prosentpoeng. For SV er feilmarginen ±1,4 prosentpoeng.

  Ingen av endringene fra augustmålingen er statistisk signifikante.

  
  

Andre funn i undersøkelsen

• Frp holder seg over 30 prosent og er fortsatt klart størst med sine 31,0 prosent, omtrent uendret fra august. 

• Arbeiderpartiet går mest fram, til 22,8 prosent, opp 1,1 prosentpoeng fra august. Framgangen er likevel innenfor feilmarginen. 

• Høyre får fortsatt ikke noe løft og måles til 14,9 prosent, omtrent på samme nivå som i august. 

• Rødt er størst av de mindre partiene på venstresiden med 7,8 prosent, men går tilbake 1,0 prosentpoeng fra august. 

• MDG måles over sperregrensen med 4,7 prosent, opp 0,7 prosentpoeng. Senterpartiet får 4,6 prosent. 

• KrF og Venstre er under sperregrensen, med henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent. 

• Borgerlig side har flertall i mandatberegningen: Høyre, Frp, Venstre og KrF får til sammen 88 mandater, mot 81 til Ap, Sp, SV, Rødt og MDG. 

  Ingen av endringene fra august er statistisk signifikante.

– En slags indirekte unnskyldning

nyheter