Ukrainas doble katastrofe: Krig er den perfekte supersprederen

Krig er den ultimate grogrunn for sykdommer. Det har historien, nyere og eldre, bevist gang på gang.

Da spanskesyken brøt ut i Kansas i USA sto verden midt i første verdenskrig. I frykt for å fremstå som svekket ønsket ingen land å varsle at folk hadde begynt å bli syke. Verken USA, hvor viruset tilsynelatende begynte, eller de flere europeiske landene viruset kjapt rakk å spre seg til via soldater. Først da viruset ankom nøytrale Spania ble nyheten om sykdommen offentliggjort, og dermed fikk pandemien navnet «spanskesyken».

Krig går hånd i hånd med sykdom.

Fra ebola til «Aleppos ondskap»

Da ebolautbruddet i 2018 brøt ut i Den demokratiske republikken Kongo, ble østlige deler av landet hardest rammet. De samme områdene som for tiden sto midt i en borgerkrig. Myndigheter og frivillige organisasjoner gikk sammen for å kjempe mot sykdommen, men de klarte ikke bremse spredningen, og det ble til slutt historiens nest verste ebolautbrudd, skriver Leger uten grenser. Over 3000 ble smittet og i underkant av 2500 personer døde.

Flere år med krig i Midtøsten og Nord-Afrika etterlot Syria, Irak, Jemen og Libya med svært svekket helsetilbud. Sykehus falt i angrep og helsearbeidere omkom. Samtidig brøt det ut utbrudd av meslinger, polio, tuberkulose, og sykdommen som fikk kallenavnet «Aleppos ondskap», smittsom leishmaniasis. Sykdommen spredte seg via sandfluer og forårsaker hudforandringer som kan ligne spedalskhet, skriver Norsk Helseinformatikk på sine nettsider.

(Saken fortsetter under bildet)

To smittebølger møtes

Da Russland invaderte Ukraina natt til torsdag 24. februar var verden godt i gang med å stelle sårene etter coronaviruset, vel vitende om at det slettes ikke er sikkert at pandemien er over. I midten av januar erklærte Ukraina at de sto overfor sin femte store smittebølge, noe som kunne få store konsekvenser i et land hvor kun 34 prosent av befolkningen er fullvaksinert, skriver OECD i en rapport.

7. februar etter erklærte også Russland at de sto midt i sin største smittebølge, hvor de så ti ganger høyere smittetall enn måneden før. Også der er vaksinasjonsraten lav, hvor i underkant av halvparten av befolkningen er fullvaksinert, skriver Medical Express.

Men coronavirus-situasjonen i de to landene havnet i skyggen av satellittbilder tatt langs Ukrainas grense. Bildene viste en åpenbar enorm opprustning av russiske styrker. Mens verdenssamfunnet kjempet videre mot coronaviruset, forble situasjonen i østlige Europa i verdens øyekrok. Så rykket russiske styrker inn i Ukraina, og en krig ble et faktum.

(Saken fortsetter under bildet).

Nærmere én million på flukt

Onsdag opplyste FNs høykommissær for flyktninger at nesten 836.000 mennesker hadde flyktet fra Ukraina, og mange av dem finner veien til Polen. Mennesker blir stuet sammen på langt færre kvadratmeter enn det de er vant til, en situasjon som likevel er velkommen sammenlignet med den de har rømt fra. Men flyktningene står samtidig overfor ytterligere en trussel, de kan havne midt i en superspreder og bli utsatt for en ny virusvariant.

De fleste flykter i retning Polen, og flere land står parat til å ta imot folk, deriblant Norge. Tirsdag gikk justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl ut og slo fast at Norge er klar til å ta imot 1000 flyktninger på 24 timers varsel, hvor de i verste fall vil bli tatt hånd om i idrettshaller.

– Dette er i ferd med å bli svært kritisk

Samtidig varsler Verdens helseorganisasjon at tilgangen på oksygen på ukrainske sykehus er i ferd med å nå kritiske nivåer.

– Situasjonen er i ferd med å bli svært kritisk nå. Man får ikke fraktet oksygen til sykehusene, inkludert Kyiv, og de fleste sykehusene kan gå tomme innen 24 timer, skriver WHO.

Dersom konflikten fortsetter, eller øker i omfang, vil situasjonen forverres ytterligere. Hvor oksygentilførselen og tilgangen til rent vann på sykehusene vil bli truet. Det er sagt gjentatte ganger at i en eventuell storkrig finnes det ikke vinnere, og coronaviruset er trolig den eneste aktøren som står til å tjene på det.

Nå mobiliserer internasjonale hjelpeorganisasjoner med planen om å rykke inn og holde det mest kritiske helsetilbudet gående i Ukraina.