Ukraina-krigen: – Russerne taper om lag 30.000 soldater i måneden
Ukraina fortsetter å utvide og forsterke forsvaret i dybden. Samtidig viser Russland seg villig til å betale en høy pris for små mengder terreng.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
Samtidig som den sikkerhetspolitiske dramatikken rundt Donald Trumps ønske om Grønland tok fokuset i de første ukene av året, fortsatte den blodige krigen i Ukraina å rase videre.
Russland har angrepet både militære og sivile mål i Ukraina med missiler og droner. Infrastruktur knyttet til strøm- og energi er attraktive mål for den russiske krigsmaskinen. Langs frontlinjen i det østlige Ukraina kjemper soldater fra begge sider i et miljø som kan minne om et kaldt helvete.
– Ingen har noe tydelig overtak som gjør de kan tvinge fram avgjørende framganger, konstaterer oberstløytnant Palle Ydstebø overfor ABC Nyheter.
Taper 30.000 mann i måneden: – Marginalt sterkere
Ydstebø er hovedlærer ved krigsskolen. Når ABC Nyheter spør offiseren om hva han kan si om bakkekrigen i Ukraina de første ukene av året, svarer han at den følger et velkjent mønster.
– Russland ser ut til å ha tatt noe under 400 kvadratkilometer i januar, som er på snittet fra i fjor. Framgangen er også som tidligere, flere mindre områder og ingen tegn til noe gjennombrudd eller avgjørelse i landkrigen. Ukraina har fortsatt å befeste de bakre områdene langs fronten, og spesielt i Donetsk fylke er flere forsvarslinjer etablert i dybden.
Ifølge Ydstebø viser russerne at de er villige til å ta store tap og viser til at de taper rundt 30.000 soldater i måneden til død, skader og krigsfangenskap.
– Russland er marginalt sterkere og villige til å ta store tap for små framganger. Ukraina sliter med tilgang på personell i kampavdelingene, men har i stor grad det de trenger av materiell og ammunisjon. De slåss mest med materiell og unngår å eksponere egne tropper for russisk artilleri og droner.
Annonse
Annonse
I en analyse gjort av tankesmia ISW på vegne av nyhetsbyrået AFP hevdes det at Russland tok 481 kvadratkilometer av Ukraina i januar. Finske Black Bird Group presenterer et lavere tall, med 389 kvadratkilometer.
Droner og artilleri er foretrukne våpnen
I slutten av januar hevdet det ukrainske forsvarsdepartementet at 80 prosent av fiendtlige mål ødelegges av droner. Både Ukraina og Russland har trappet opp utviklingen og produksjonen av dronene. Førstnevntes forsvarsminister Mykhajlo Fedorov har opplyst at Ukraina har planer om en dramatisk utvidelse i 2026
– For den ukrainske forsvarsstriden er FPV-droner sammen med artilleri de foretrukne våpnene. Begge systemene overlapper og utfyller hverandre, sier Ydstebø.
Dronetrusselen har fått russiske styrker til å bruke sine kreative evner for å beskytte stridsvognene sine. Det har ført til en rekke bisarre syn på slakmarken.
– I tillegg bruker ukrainerne minefelt, stridsvognsgrøfter, piggtråd og andre hinder for å stanse og forstyrre de russiske angrepene slik at artilleriet og dronene får gunstigst mulige forhold for å virke, opplyser Ydstebø.
Russerne bruker også droner i sin krigføring.
– Disse er spesielt mot de ukrainske forsyningslinjene og til å støtte de soldatene som overlever et angrep og klarer å klore seg fast ved de ukrainske forsvarsstillingene. Russerne bruker fortsatt mye artilleri, men har ikke lenger det overtaket de hadde for et par år siden.
Etterretningstjenesten: – En relativt statisk utmattelseskrig
Annonse
Før helgen presenterte norske sikkerhetsmyndigheter trusselvurderingen Fokus 2026. Der omtales Russland som en fortsatt voksende landmakt.
«Til tross for en presset økonomi, vil Russland fortsette å prioritere produksjon og rekruttering, både for å opprettholde kampkraft i Ukraina og for å utvide Russlands landmilitære styrkestruktur», står det skrevet i trusselvurderingen.
Ifølge vurderingen tømmes lagrene til Russland, og landmakten må i økende grad basere seg på nyproduksjon
«Tapsraten for tungt materiell har falt, men personelltapene vil fortsatt være store. Produksjon og rekruttering vil likevel trolig overstige tapene på stridsfeltet», heter det i vurderingen.
Det påpekes at krigen i Ukraina har utviklet seg til en relativt statisk utmattelseskrig.
«Ubemannede systemer har fått en langt større rolle, og partenes evne til å manøvrere med mekaniserte styrker på stridsfeltet er svært begrenset».