Fenomenet kan føre til omfattende strømbrudd: – Du vil se et lysglimt på himmelen

På 1980-tallet, da den kalde krigen lå som en dyne over norsk sikkerhetspolitikk, var mye av oppmerksomheten rettet mot atomvåpen og konsekvenser av bruken dersom det skulle smelle mellom Nato og Sovjetunionen.

Enorme ødeleggelser, massedød og strålingsskader var det man så for seg. Suksessfilmen «The Day After» fra 1983 tok nattesøvnen fra mange og sendte USAs president Ronald Reagan inn i en reise av refleksjoner knyttet til atomtrusselen.

Men det var også en annen konsekvens av bruk av kjernefysiske våpen som ble hyppig diskutert, nemlig nukleær elektromagnetisk puls.

– Det var et kjempetema. At det ikke er mer snakk om det er litt merkelig, for konsekvensene av noe slikt er veldig mye større nå, sier Odd Harry Arnesen til ABC Nyheter.

Arnesen er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) avdeling Totalforsvar. Han omtaler fenomenet som «den ukjente trusselen fra kjernefysiske våpen». Dersom vi skulle blitt rammet ville det fått ekstreme konsekvenser for vår digitale hverdag.

– En atomeksplosjon kommer mye raskere

Strømforsyning, mobilnett og andre kritiske funksjoner i store områder risikerer å bli slått ut dersom de rammes av en elektromagnetisk puls fra en kjernefysisk eksplosjon i stor høyde.

Derfor har dette området fått større strategisk betydning

nyheter

– Hvorfor det?

– Ved en slik eksplosjon oppstår det et veldig kort blaff av veldig kraftig radiostråling. Selv om det er kortvarig, sender den ut et bredt spekter av frekvenser.

Arnesen forklarer at det sendes ut både lave og høye frekvenser. De lave ligner de som oppstår ved solstorm. De høyere frekvensene minner mer om de som oppstår rundt lynnedslag.

– Forskjellene er at disse naturlige fenomenene er ganske langsomme. En atomeksplosjon kommer mye raskere.

Les også: Den russiske atomtriaden skal sikre gjengjeldelsesevne

Attraktive mål i en krigssituasjon: – Vi ser hva som skjer i Ukraina

Når den elektromagnetiske pulsen sendes ut vil elektrisk ledende strukturer fungere som mottakerantenner.

– Det vil oppstå strømmer i kabler og ledninger. Det som er det store spørsmålet er hvor det blir av disse strømmene. I beste fall skal de ledes til jord, hvis alle overspenningsvern fungerer som de skal. Hvis det ikke gjør det, så vil det gå inn i utstyret som er i enden av ledningen. Da er det et spørsmål hva utstyret tåler, sier Arnesen.

Gjenstander som har antenner eller fungerer med en form for radiolink er også sårbare.

– De er spesielt laget for å ta imot radiosignaler. Hvis det da ikke er noen form for overspenningsvern kan det bli problematisk.

I en krigssituasjon er infrastruktur knyttet til strøm og telekommunikasjon attraktive mål. Slik infrastruktur kan effektivt rammes av en elektromagnetisk puls med utspring i en atomeksplosjon.

– Vi ser hva som skjer i Ukraina. Russerne går systematisk etter ukrainsk strømforsyning og telekommunikasjon, påpeker FFI-forskeren.

Russland angriper ukrainsk infrastruktur med konvensjonelle droner og missiler. Det er ikke benyttet atomvåpen i den blodige krigen.

Kan ramme store områder: – Du vil se et lysglimt på himmelen

Hvis en detonasjon skjer 350 kilometer over Midt-Norge, kan pulsen ramme infrastruktur på både Østlandet og i Sør-Skandinavia. Svært omfattende strømbrudd og svikt i kommunikasjon og digitale styringssystemer hadde vært konsekvenser av en slik hendelse.

– Du vil se et lysglimt oppe på himmelen, men du vil jo ikke nødvendigvis merke noen sjokkbølge eller noe radioaktiv stråling, for det er så stor avstand, sier Arnesen.

Les også: Ukraina-krigen: Makabert poengsystem bidrar til død ved fronten

Det er hvor høyt oppe eksplosjonen skjer og omfanget av den som avgjør hvor stor innvirkning den elektromagnetiske pulsen har.

– Hvis bomben går av i veldig stor høyde, så kan pulsen dekke et ganske stort geografisk område. Alt avhenger av hvor høyt oppe det smeller og hvor stor den kjernefysiske eksplosjonen er, sier Arnesen.

– Du vil få et område hvor det er maks styrke på radiosignalene, så vil de bli svakere jo lenger de reiser, fortsetter forskeren.

Hva med telefonen din?

Vi lever i en digitalisert hverdag hvor vi nærmest blir handlingslammet dersom sentral infrastruktur blir ødelagt. I en slik situasjon hadde mange av oss henvendt oss til venner og familie, men hadde vi klart å ringe dem?

Telefonen hadde kanskje ikke blitt skadet. Basestasjonene lever farlig.

– Selve telefonen din vil ikke bli skadet, antakelig fordi den er for liten. Dette har med bølgelengder og fysisk størrelse på objekter å gjøre. Basestasjonene er derimot sårbare.