Ukraina-krigen: Et kappløp om hvem som innoverer raskest

– Krigen endrer seg kontinuerlig. Det er et kappløp mellom de ukrainske og russiske styrkene der den som er raskest til å innovere og finne nye løsninger, er den som lykkes best.

Slik beskriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen krigen i Ukraina. Tirsdag 24. februar er det fire år siden russiske stridsvogner rullet over den ukrainske grensen. Fredelige nabolag ble rammet av eksplosjoner og sivile med sjokk i blikkene gjemte seg på metrostasjoner i Kyiv.

Mange ble overrasket over råskapen og dristigheten til den russiske krigsmaskinen, til tross for at det allerede hadde pågått krigshandlinger i Øst-Ukraina i mange år. Krigen har kostet tusenvis av mennesker livet, på både ukrainsk og russisk side. Sivile som militære.

Nå deler Kristoffersen hva som har imponert ham med den ukrainske forsvarskampen, og hva det norske forsvaret har lært av fire år med fullskalakrig på europeisk jord.

Kostbare mål: – Dette kom plutselig og overraskende

– At Ukraina har klart å stå i det er i seg selv imponerende. Det samme gjelder samholdet blant landene i Nato og andre bidragsytere. Så er det selvfølgelig de ukrainske operasjonene som har kommet overraskende på Russland.

Det svarer forsvarssjefen når ABC Nyheter spør ham om hva som har imponert ham i krigen i Ukraina. Han viser til både operasjon «Spindelvev» og ydmykelsen av den russiske svartehavsflåten.

Den 1. juni 2025 gjennomførte Ukraina en koordinert, skjult droneoperasjon rettet mot militære flybaser dypt inne i Russland. Små FPV-droner ble smuglet inn på russisk territorium skjult i lastebiler og deretter sendt mot basene som huset lanktrekkende bombefly og andre militærfly. 

Ukrainske myndigheter hevder at et betydelig antall fly ble truffet, mens uavhengige estimater varierer i omfang og bekreftelsesgrad. Kreativiteten rundt operasjonen har vært hyllet fra flere hold.

– Det var en operasjon som kom plutselig og overraskende, sier Kristoffersen. 

Til tross for at Russland har en langt større marine enn Ukraina, har sistnevnte klart å holde den russiske svartehavsflåten unna ved hjelp av billige og effektive sjødroner og andre våpen. Ukrainsk herjing i Svartehavet har kostet den russiske marinen et flaggskip.

– Senkingen av krysseren «Moskva» ble lagt godt merke til. Det Ukraina gjorde her var å ramme noe som kostet Russland mye med atskillig billigere løsninger, påpeker forsvarssjefen. 

Les også: Den russiske Nordflåten styrkes med ubåte og hypersoniske missiler

Det var natt til 14. april 2022 «Moskva» trolig ble truffet av to ukrainske Neptun-missiler. Det oppsto en kraftig brann om bord og mannskapet måtte evakuere. Senere sank skipet under slep i grov sjø.

– Innovasjonen og kreativiteten Ukraina har vist, har imponert alle, men det er viktig å huske på at disse kvalitetene også er å finne på russisk side. De lærer også av krigen. Derfor er dette et kontinuerlig kappløp om hvem som klarer å tilpasse seg ny teknologi raskest, sier Kristoffersen.

Det digitale bildet

Samtidig som den ukrainske forsvarskampen fortsetter, har resten av Europa for alvor fått fart på sine forsvarsinvesteringer. I juni 2024 vedtok et enstemmig storting regjeringens forslag til en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Samtlige forsvarsgrener skal styrkes med milliarder, og sivil sektor skal være forberedt på å bidra til beredskapen dersom det verst tenkelige skulle skje. Parallelt havner norske penger, kunnskap, våpen og annet utstyr i Ukraina.

– Forsvaret har lært veldig mye av å støtte Ukraina, sier Kristoffersen.

– Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene

nyheter

Slagmarken i Øst-Ukraina kan minne om et helvete på jord. I det apokalyptiske landskapet ligger det utbrente kjøretøy og krigspregede lik. Selv om krig i bunn og grunn handler om det samme nå som det gjorde under første verdenskrig, er det mye som har endret seg siden den gang. 

Utviklingen legges merke til i det norske forsvaret.

– Digitalisering, ubemannede systemer og elektronisk krigføring.

Det er ordene Kristoffersen trekker fram når ABC Nyheter spør han om hva han mener er det viktigste Forsvaret har lært av de siste fire årene med krig på europeisk jord. 

Ordet «helhet» er en gjenganger når generalen forklarer hvorfor.

– Digitaliseringen av kommunikasjon og kommando-, og kontrollkjeden gjør at man får et helhetlig system der ukrainerne har det samme situasjonsbildet ved fronten som de har i Kyiv, sier forsvarssjefen.

For å oppnå dette må man ha kontroll på dataen og knytte den sammen i et nettverk.

– Derfor bygger vi datasentere, utvider datakapasiteten i Forsvaret og investerer i nye plattformer og infrastruktur knyttet til kommunikasjon. Vi jobber med dette for å lage et felles oppdatert bilde, slik at fregattene, Forsvarets operative hovedkvarter og ledelsen i Oslo kan se det samme, sier forsvarssjefen.

Dronekrigen – og alt som følger med

Dronen er en effektivt, billig og potensielt dødelig plattform som kan brukes til flere formål. Tidligere i år hevdet ukrainske myndigheter at 80 prosent av fiendtlige mål ødelegges av droner. 

– Bruken av ubemannede systemer på bakken, i lufta, på vannet og hvordan dette knyttes sammen i en helhetlig kjede er blant det viktigste vi har lært, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen opplyser at dette inkluderer produksjonen av systemene og logistikken som skal få dem fram til rett sted til rett tid. Forsvaret lærer mye om droneutvikling gjennom støtten til Ukraina. En av de viktigste lærdommene er at man ikke bør kjøpe haugevis med droner, legge dem på lager og tenke at de skal virke den dagen man trenger dem.

Les også: Slik forsøker Russland å påvirke deg

– Vi må ha en kontinuerlig utvikling av droner over vann, under vann, i lufta og på land. Utviklingen må være innovativ og fleksibel. Derfor er samarbeidet med industrien vesentlig, forklarer Kristoffersen. 

– I fredstid har vi behov for noen få droner for å kontinuerlig trene folk og utvikle evnen. I krig vil vi ha bruk for å skalere opp produksjonen veldig raskt, og de løsningene jobber vi sammen for å finne.

Elektronisk krigføring: – Svært viktig for å beskytte seg mot russiske angrep

Det er ikke bare ukrainerne som benytter seg av ubemannede systemer. I tillegg til droner bruker Russland missiler for å ramme både militære og sivile mål. På vinterstid er infrastruktur knyttet til energi og strøm særlig attraktive mål for den russiske krigsmaskinen.

Luftvern har blitt alfa og omega i den ukrainske forsvarskampen.

– Dette gjelder alle typer luftvern, og ikke bare missiler og annen ammunisjon. Elektronisk krigføring er svært viktig for å beskytte seg mot russiske angrep.

Ved hjelp av elektronisk krigføring driver både Ukraina og Russland omfattende jamming av droner, navigasjonssystemer og kommunikasjon. Målet er å tvinge droner og andre våpen til å miste styring og krasje, og dermed ikke klare å ramme sitt opprinnelige mål. Elektronisk krigføring av denne typen kan drives lokalt og over større områder.

Les også: – Det de skal oppnå er ikke i Norges interesse