Slik forsøker Russland å påvirke deg

Kreml er opptatt av å svekke støtten til Ukraina og skape splid i Vesten. Et sentralt grep er å fordreie reelle hendelser og historier for å framstille Norge og andre vestlige land som «russofobiske» og aggressive.

For første gang har FFI funnet et utenlandsk påvirkningsforsøk direkte knyttet til stortingsvalg.
Publisert Sist oppdatert

En kartlegging fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser hvordan Russland har forsøkt å påvirke den politiske debatten og undergrave tilliten til norske myndigheter og medier.

Russland anklager norske medier for «falske nyheter» og i økende grad bruker norske stemmer for å legitimere egne narrativer. Kjempen i øst forsøker å påvirke både deg og meg.

– De vil forsterke konflikter og svekke tillit

Kartleggingen fra FFI tar for seg utenlandsk påvirkning i forbindelse me stortingsvalget 2025. Ifølge rapporten økte omfanget av omtale av Norge blant russiske aktører med 55 prosent i fjor sammenlignet med året før.

Norge er det 43. mest omtalte landet sammenlignet med resten av verden, ifølge kartleggingen. 

En av forskerne bak rapporten forklarer hva Russland er ute etter:

– Russland er først og fremst opptatt av å svekke støtten til Ukraina og skape splid i Vesten. De vil forsterke konflikter, svekke tillit og tegne et bilde av aggressivt, russofobisk og urimelig Europa.

Det sier Eskil Grendahl Sivertsen til ABC Nyheter. Han er spesialrådgiver ved FFI hvor han har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. 

Russland ønsker å svekke den vestlige støtten til Ukraina. Bildet er fra da kronprins Haakon besøkte det krigsherjede landet i mai i fjor.

Dette er utviklingstrekkene 

Ifølge rapporten er de mest påfallende utviklingstrekkene siden den forrige kartleggingen at russiske aktører anklager norske medier for å spre falske nyheter, og at man ser en økning i bruken av norske aktører.

– Det fremstår som at Russland bruker ytringer og meninger fra de norske aktørene som en slags vestlig bekreftelse på russiske narrativer, som for eksempel at det er Nato som har skylden i Ukraina-krigen. Dette kan bidra til «legitimitet» for den fortellingen som Russland promoterer, sier Sivertsen.

Les også: Dette viser hvordan Ukraina-krigen får konsekvenser nær Norge

Ifølge FFI blir det stadig vanskeligere å skille mellom autentisk og inautentisk aktivitet, ekte og falskt innhold og utenlandske og norske aktører.

I rapporten kommer det fram at FFI for første gang har avdekket et utenlandsk påvirkningsforsøk direkte knyttet til selve valget. Ifølge instituttet gjennomførte en prorussisk hackergruppe en kampanje på de sosiale plattformene X og Telegram, i kombinasjon med sannsynlige tjenestenektangrep mot flere norske nettsider, inkludert partiet Høyre, i fjor.

Vurderingen fra FFI er at hendelsen ikke hadde noen effekt på valget.

I kartleggingen har FFI og partnere analysert aktivitet fra russiske og kinesiske aktører på de sosiale plattofrmene Facebook, X, Telegram og TikTok. Russiske aktører omtaler Norge og norske forhold i gjennomsnitt 48 ganger per dag.

Russland og Kina har felles interesser

I tillegg til Russland blir Kina dratt fram som en aktør som forsøker å påvirke den politiske debatten i Norge.

– De to landene har en felles interesse. Det er å svekke dagens regelbaserte verdensorden, sier Sivertsen.

De opererer imidlertid ulikt. Mens Russland er opptatt av å skape splid og svekke støtten til Ukraina, er Kina mer opptatt av omdømmebygging. Det gjøres i tråd med doktrinen «Tell the China story well».

– Doktrinen handler om å promotere Kina og drive positiv omdømmebygging av Kina som en ansvarlig stormakt, global aktør, attraktiv samarbeidspartner og et reisemål.

Les mer om hvordan Kina forsøker å påvirke det politiske klimaet her!

Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping å svekke dagens regelbaserte verdensorden.

Forventer nye påvirkningsoperasjoner

For halvannen uke siden la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fram sin trusselvurdering for 2026. Russland og Kina dras fram som de største truslene når det gjelder påvirkning.

«Vi forventer at autoritære stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026. Formålet vil være å sikre eget lands interesser, ofte på bekostning av norske interesser og det vestlige sikkerhetsfellesskapet», heter det i trusselvurderingen.

Ifølge PST har både Russland og Kina et omfattende påvirkningsapparat bestående av blant annet sikkerhets- og etterretningstjenester, ulike myndighetsorganer og proxyaktører. 

«De utvikler stadig nye teknikker for å produsere og spre påvirkningsmateriale. Dette inkluderer salg av falske brukerkontoer, produksjon av videomateriale og ansettelse av influensere som skal spre propaganda og desinformasjon. En operasjon fra en fremmed stats etterretningsaktør kan ha flere formål. Å påvirke den allmenne meningsdannelsen ved å skape uro og oppmerksomhet kan være ett av flere mål», skriver PST.