Trond Giske om mulig comeback: – Vi burde hatt 35-40 prosent

Skulle det skje ville det være et minst like stort jordskjelv som da han ble detronisert som nestleder og skjøvet ut i det ytterste politiske mørket for snart fire år siden.

Trond Giske var leder av AUF fra 1992 til 1996. Han har sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet siden 1997, og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1992–1996 og fra 2000 til 2018. Har var utdanningsminister i årene 2000-2001, kulturminister fra 2005 til 2009, og næringsminister fra 2009 til 2013.

Første gang uten partiverv på 34 år: – Tilbake på grasrota

Etter detroniseringen i 2018 har den politiske sluggeren sakte men sikkert bygd seg opp for å komme tilbake i politikken.

I Trondheim har det nystiftede lokallaget Nidaros opplevd en kraftig medlemsvekst etter at Giske i november i fjor ble valgt som ny leder.

Giske har tidligere sagt nei gjenvalg til Stortinget, og har i en lengre periode ikke hatt verv i partiet.

– Jeg har blitt leder i Trøndelags minste lokallag, det hadde i høst bare ni medlemmer. Jeg har i høst for første gang på 34 år ikke hatt noe verv i Arbeiderpartiet. Nå er jeg tilbake der jeg startet, på grasrota, i et bitte lite lokallag. Det er der vi trenger å bygge organisasjon, fortalte Giske til VG før jul.

– Jeg utelukker ingenting

Underveis har engasjementet og ambisjonene vokst. I et intervju med TV 2 i serien «Ærlig talt» sier Giske at han ikke har stengt døren for et mulig comeback i Arbeiderpartiet der han for få år siden tilhørte partieliten.

– Hva som kan skje om 10-15 år er umulig å si. Jeg utelukker ingenting, svarer Giske på spørsmål om han fortsatt har en fremtid i Ap.

Han snakker åpent om velgerflukten partiet har opplevd de siste årene, og mener oppslutningen er milevis unna hva som er potensialet. Hovedforklaringen tror han handler om tillit, og at velgerne opplever for stor avstand til de som har makt.

– Velgerne forteller oss at noe er galt

– Det er ikke velgernes feil, velgerne forteller oss at noe er galt. Vi har i fem år ligget under 30 prosent i oppslutning. Det er den debatten vi må tørre å ta hvis vi skal tilbake til gamle høyder. Jeg tror det vil ta mange år, men jeg tror det er mulig. Vi burde hatt 35-40 prosent, mener Giske.

Dokumentarfilmen «Trond Giske - Makta Rår» hadde premiere fredag 11. mars. Filmen handler om Giskes enorme fall da han måtte trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet 7. januar 2018. Årsaken var varsler mot ham knyttet til seksuell trakassering og upassende oppførsel. Partiet konkluderte med at Giske hadde brutt partiets interne retningslinjer.

«Grunnløse og falske varsler»

Metoo startet som en kampanje i sosiale medier i oktober 2017 med at kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering og brukte emneknaggen #metoo. Kampanjen spredte seg raskt globalt, og ble en internasjonal bevegelse mot maktmisbruk fra overordnede i arbeidslivet og andre i maktposisjoner.

Trond Giske beklaget sin oppførsel, men hevdet også at det var kommet «grunnløse og falske varsler». Han har avvist anklagene om seksuell trakassering.

Høsten 2020 forsøkte Giske på comeback og bli leder av Trøndelag Ap, men trakk seg rett før nominasjonen da det på nytt ble reist anklager mot ham. Dermed ventet en ny mørketid.

– Det er mer sannsynlig nå enn før

Filmskaper Håvard Bustnes har fulgt den tidligere Ap-profilen tett i to år under produksjonen av dokumentarfilmen. Ut i fra sin kjennskap til Giskes private refleksjoner utelukker han ikke en fremtidig retur til den øverste divisjonen i den politiske manesjen.

– Jeg ser ikke bort ifra det. Det er mer sannsynlig nå enn før. Det er bare et inntrykk jeg har. Det baserer seg på ting jeg har hørt gjennom perioden med opptak. Mitt inntrykk er at han ikke har gitt seg, sier regissøren av den nye Giske-filmen, Håvard Bustnes, til Nettavisen.

Etter at Hadia Tajik i forrige uke valgte å trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet og som statsråd i Støre-regjeringen, er en av Giskes argeste kritikere og politiske rivaler satt på den politiske sidelinjen. Tajik var blant Giskes sterkeste kritikere da han måtte trekke seg i 2018.