Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det var under tirsdagens direktesendte debatt i Presseforbundets oppsummering av etikkåret 2021 at Olufsen igjen tok frem storslegga i måten deler av norsk media har håndtert den mye omtalte Giske-saken på.
– Man er farlig nær å undergrave sannhetskravet i journalistikken, sa Olufsen i sitt angrep på PFU, skriver Journalisten.
Bakgrunnen for Olufsens kritikk er tidligere beskyldninger mot Giske om seksuell trakassering fra to navngitte kvinner i Trøndelag Arbeiderparti. Disse påstandene ble gjengitt av Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende.
Samtlige aviser ble frikjent da PFU behandlet Giskes klage 28. oktober i fjor.
Giske opplevde omtalen som usann og udokumentert. Han la også vekt på at den brede mediedekningen påførte både ham selv og familien «enorm skade». Giskes hovedinnvending er at redaktørstyrte medier kan sette udokumenterte påstander på trykk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Bernt Olufsen deler denne oppfatningen, og mener PFU med sin frikjennelse har banet veien for presedens i lignende saker som vil kunne oppstå mot offentlige personer i Norge senere.
– Jeg mener det bør ligge i enhver redaktørs ryggmarg å stille seg spørsmål om det er sant og kan dokumenteres. Kan det ikke det må man opptre med skjerpet varsomhet, og det kan jeg ikke se at avisene har gjort. De har latt seg bruke som våpen i en politisk maktkamp, sa Olufsen under debatten i Presseforbundet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPFU-leder Anne Weider Aasen avviser Olufsens kritikk og mener at det i visse saker, som har interesse for offentligheten, er «helt umulig å dokumentere påstander fullt ut.»
Tidligere ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, forsvarer de fem avisenes presseetiske vurdering, og angrer ikke på avgjørelsen i ettertid, til tross for hard kritikk.
– Da kan man ikke skrive om straffesaker og konflikter der ikke alt er avgjort. Måten vi la det frem på ga folk en anledning til å diskutere tvilen rundt sakene. Om det skal stilles et absolutt krav til dokumentasjon, hvordan skal vi få slike saker ut, spurte Helle, ifølge fagbladet Journalisten.
