Bernt Olufsen om Giske-saken: – Har latt seg bruke som våpen i en politisk maktkamp

<p>Trond Giske opplevde omtalen i fem av landets største aviser som usann og udokumentert, og sa at den brede mediedekningen påførte både ham selv og familien «enorm skade». Både PFU og de fem regionavisene står fortsatt på sitt og angrer ikke avgjørelsen om å publisere påstandene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB </p>
Trond Giske opplevde omtalen i fem av landets største aviser som usann og udokumentert, og sa at den brede mediedekningen påførte både ham selv og familien «enorm skade». Både PFU og de fem regionavisene står fortsatt på sitt og angrer ikke avgjørelsen om å publisere påstandene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB 

Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, advarer Pressens Faglige Utvalg (PFU) mot å vanne ut presseetikken og skyve på grensene for hva som kan publiseres.

Det var under tirsdagens direktesendte debatt i Presseforbundets oppsummering av etikkåret 2021 at Olufsen igjen tok frem storslegga i måten deler av norsk media har håndtert den mye omtalte Giske-saken på.

– Man er farlig nær å undergrave sannhetskravet i journalistikken, sa Olufsen i sitt angrep på PFU, skriver Journalisten.

Giske: Omtalen påførte meg og familien «enorm skade»

Bakgrunnen for Olufsens kritikk er tidligere beskyldninger mot Giske om seksuell trakassering fra to navngitte kvinner i Trøndelag Arbeiderparti. Disse påstandene ble gjengitt av Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende.

Samtlige aviser ble frikjent da PFU behandlet Giskes klage 28. oktober i fjor.

Giske opplevde omtalen som usann og udokumentert. Han la også vekt på at den brede mediedekningen påførte både ham selv og familien «enorm skade». Giskes hovedinnvending er at redaktørstyrte medier kan sette udokumenterte påstander på trykk.

– Det bør ligge i enhver redaktørs ryggmarg

Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen. Foto: Vidar Ruud / NTB
Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen. Foto: Vidar Ruud / NTB

Bernt Olufsen deler denne oppfatningen, og mener PFU med sin frikjennelse har banet veien for presedens i lignende saker som vil kunne oppstå mot offentlige personer i Norge senere.

– Jeg mener det bør ligge i enhver redaktørs ryggmarg å stille seg spørsmål om det er sant og kan dokumenteres. Kan det ikke det må man opptre med skjerpet varsomhet, og det kan jeg ikke se at avisene har gjort. De har latt seg bruke som våpen i en politisk maktkamp, sa Olufsen under debatten i Presseforbundet.

PFU-leder Anne Weider Aasen avviser Olufsens kritikk og mener at det i visse saker, som har interesse for offentligheten, er «helt umulig å dokumentere påstander fullt ut.»

Eks-redaktør angrer ikke

Tidligere ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, forsvarer de fem avisenes presseetiske vurdering, og angrer ikke på avgjørelsen i ettertid, til tross for hard kritikk.

– Da kan man ikke skrive om straffesaker og konflikter der ikke alt er avgjort. Måten vi la det frem på ga folk en anledning til å diskutere tvilen rundt sakene. Om det skal stilles et absolutt krav til dokumentasjon, hvordan skal vi få slike saker ut, spurte Helle, ifølge fagbladet Journalisten.

Personvernpolicy