Tormod Heier om et Ukraina i Nato: – Veien til en selvutslettende tredje verdenskrig blir kortere

Nok en gang har «et Ukraina i Nato» blitt et tema internasjonalt. 30. september kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at landet har sendt inn en hastesøknad om å bli medlem av forsvarsalliansen.

Dette skjedde kort tid etter at Russlands president Vladimir Putin hadde kunngjort annektering av de fire russisk-okkuperte regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Onsdag ble annekteringen undertegnet av Putin.

– Dette er årsaken til at Nato eksisterer

Samtidig holdt president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og president Volodymyr Zelenskyj et møte om situasjonen i Ukraina. Dette tatt til betraktning er det lett å tro at noe er under oppseiling, men lovgivere i USA er svært splittet over hva det beste steget for å sikre Ukraina sikkerhet er.

– Vi er dedikert til demokratiet i Ukraina. La oss vinne denne krigen, og jeg støtter ønsket deres om en sikkerhetsgaranti, sa Speaker i Representantenes hus i USA Nancy Pelosi til den amerikansk medieorganisasjon Politico.

Pelosi ønsker likevel ikke å svare på om hun støtter et Ukraina i Nato eller ikke. Det gjør imidlertid kongressmedlem Mike Quigley.

– Kampen Ukraina kjemper nå er årsaken til at Nato eksisterer. Et autoritært regime kan ikke få lov til å fjerne et demokratisk land fra kartet, så dette synes jeg vi må støtte, sier Quigley.

Men så enkelt er det nok ikke.

(Saken fortsetter under bildet).

Er det strake veien til en selvutslettende krig?

Ifølge forsvarsprofessor Tormod Heier er det lurt å stikke fingeren i jorda. Et Ukraina i Nato vil bety at Russland nærmest bor i et nabolag med Nato-allierte på andre siden av hekken, noe som ikke nødvendigvis er så lurt.

– Et Nato-medlemskap vil føre til at USA trekkes mer aktivt inn i den ukrainske frigjøringskampen, men baksiden er selvfølgelig at veien til en selvutslettende tredje verdenskrig også blir kortere, sier Tormod Heier til ABC Nyheter.

Ukraina kjemper en eksistensiell forsvarskamp mot Russland, og har alt å vinne på et Nato-medlemskap. Nato vil kunne utjevne den militære underlegenheten som Ukraina føler på i møte med verdens største land; et Russland som kan holde krigen gående inne i Ukraina i flere år, og på sikt gnage seg helt inn til hovedstaden i Kyiv og avsette president Zelenskyj, meddeler Heier.

Men hva har Nato å vinne på et eventuelt medlemskap?

– Dersom Ukraina hadde blitt Nato-medlem ville det gitt Nato-landene unik kompetanse og kunnskap, ikke minst i krigføring mot Russland, som tross alt er den fremste trusselen til alliansen i Europa. Ukraina har også Europas nest største forsvar etter Russland, med mer enn 700.000 godt motiverte soldater, sier Heier.

(Saken fortsetter under bildet).

Ukraina har erfaring dagens Nato ikke kan måle seg med

Erfaringene Ukraina gjør seg akkurat nå er uvurderlig. Man skal tilbake til Andre verdenskrig for å finne en periode hvor Nato-landene sto i direkte fysisk konflikt med en av supermaktene. Likevel mener Heier at et ukrainsk Nato-medlemskap er å leke med ilden, og at et forsvarssamarbeid via EU ville vært tryggere å satse på.

– Ukraina er viktige, men er landet så viktig at Nato er villige til å risikere en tredje verdenskrig med Russland? spør Heier.

Det høres utenkelig ut, men for ett år siden var det også utenkelig at Finland skulle bli medlem av Nato, hvor deres enorme grense til Russland og et ønske om å ikke terge nabolandet lå til grunn. Nå er de på god vei inn i forsvarsalliansen, med mindre Tyrkia beslutter å ikke godkjenne medlemskapet. Likevel er det én faktor som skiller Ukrainas situasjon markant fra Finlands situasjon; Ukraina er i krig.

– Så lenge Ukraina er i krig med Russland vil det være svært risikabelt å innlemme et krigførende land inn i alliansen, sier Heier.