Tormod Heier om Putins atomvåpen-trussel: Sier litt om hvor sårbar Kreml er nå

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm.
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Forsvarsprofessor Tormod Heier tror ikke Vladimir Putin kommer til å ty til bruk av atomvåpen i krigen i Ukraina. Selv om landet ikke er medlem av Nato, er Artikkel 5 en av jokerne som kan stanse Russland.

Onsdag gikk Polens utenriksminister ut med en klar og tydelig Nato-beskjed.

– Så vidt vi vet så truer Putin med å bruke taktiske atomvåpen på ukrainsk jord, ikke mot Nato. Responsen fra Nato burde være dertil, men den burde være kraftig, og nettopp det er beskjeden alliansen sender til Russland nå, sa Zbigniew Rau da han gjestet NBC News sitt program Meet the Press.

USA slår alarm: – Uansvarlig

Russland har møtt uventet sterk motstand fra ukrainske styrker i østlige Ukraina, og har måttet trekke seg tilbake og si fra seg makten i flere områder. Fredag jublet Putin imidlertid over annektering av nye ukrainske områder, noe som ble feiret med folkefest i Moskva. Gleden var dog kortvarig. Allerede dagen etter ble den russiske hæren presset ut av nok en nøkkelby i Donetsk.

– Dagen før feiret de at territoriet hadde blitt innlemmet i Russland, mindre enn 24 timer senere måtte de trekke seg ut av dette strategisk viktige trafikknutepunktet, sier Russland-forsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt Helge Blakkisrud, til NTB.

Putin presset

Putin er fullt klar over at hæren hans sliter.

For litt over en uke siden varslet den russiske presidenten en «delvis mobilisering» i Russland, en kunngjøring som har sendt russiske i tjenestedyktig alder på flukt. Dersom også denne mobiliseringen skulle svikte og Russland skulle fortsette å miste okkuperte områder, frykter en rekke verdensledere at Putin vil ty til atomvåpen, deriblant Washington.

– Det er uansvarlig retorikk å snakke om atommakt på den måten. Men det er ikke atypisk for hvordan Putin har snakket de siste sju månedene, og vi tar det veldig alvorlig, sier John Kirby, talsperson for sikkerhetsrådet i Det hvite hus, til TV-kanalen ABC.

Uttalelsen Kirby referer til kom etter Putins tale onsdag forrige uke.

– Når vårt lands territorielle integritet er truet, vil vi helt klart bruke alle midler vi har til å beskytte Russland og vårt folk. Dette er ingen bløff, sa Putin.

(Saken fortsetter under videoen).

Video: Russlands forsvarsminister om detaljene rundt mobiliseringen:

– Risikoen vil alltid ligge der

Professor i militær strategi Tormod Heier ved Stabsskolen tror imidlertid ikke at den russiske presidenten vil ty til så ekstreme grep.

– Jeg tror fortsatt at det er liten sannsynlighet for at Putin vil bruke atomvåpen mot Ukraina. Men risikoen vil alltid ligge der, sier Heier til ABC Nyheter.

Ifølge forsvarsprofessoren finnes det mange trinn på den russiske eskaleringsstigen, før Putin eventuelt tyr til de mest dramatiske våpnene. Deriblant å bruke atomkraftverkene i Ukraina som et politisk virkemiddel for å presse Ukraina.

– Skulle ikke dette virke kan de rasles med de minste atomvåpnene; først gjennom prøvesprengninger, deretter gjennom beredskapshevinger, og til sist gjennom framføring og eventuell bruk, sier Heier.

– Viser hvor sårbare Kreml er på hjemmebane

Samtidig tror Heier at Putin har lite å vinne på å bruke atomvåpen på ukrainsk jord. Tvert imot har han mye å tape.

Tormod Heier tror en eventuell bruk av atomvåpen kun vil svekke Russlands internasjonalt. Foto: le Berg-Rusten / NTB
Tormod Heier tror en eventuell bruk av atomvåpen kun vil svekke Russlands internasjonalt. Foto: le Berg-Rusten / NTB

– Slike våpen har ingen militær funksjon, men er kun et politisk tvangsmiddel. En eventuell bruk vil i så fall være et uttrykk på hvor presset Putin-regimet er, hvor dårlig stilt de konvensjonelle styrkene står i møtet med ukrainerne, og hvor sårbare Kreml opplever å være på hjemmebane.

Som konsekvens vil Russland kunne skyve sine til dels allierte fra seg, for eksempel Kina. Noe som vil kunne gjøre det enklere for Vesten å sikre seg en bredere og mer robust internasjonal opprustning, også fra Kina og andre ikke-vestlige land, om at Russland må isoleres og at landets ledere må stilles ansvarlig for retten.

Men hva kan Nato gjøre?

Ukraina er ikke et medlem av Nato, dermed er også begrenset hva Nato og supermakten USA kan true med. De beste virkemidlene er overvåkning av russisk militær aktivitet, advarsler om det de observerer, og klar beskjed om hvilke konsekvenser det vil få.

Jokeren er likevel Artikkel 5, til tross for at Ukraina ikke er innlemmet i sikkerhetsgarantien paragrafen innbefatter. Hvor grensen går for hva som utløser Artikkel 5, og hva som ikke gjør det, er situasjonsbetinget. Dermed vil det alltid herske usikkerhet, både innad i Nato og i Moskva.

– Denne usikkerheten er paradoksalt nok avskrekkende i seg selv. Det er fordi det dermed vil herske usikkerhet på motpartens side om hva reaksjonene på et eventuelt hybridangrep mot Nato vil være. I dag er denne usikkerheten noe mindre enn tidligere siden Russland har skremt Nato-landene tettere sammen, sier Heier.

Det er likevel en rekke land, deriblant Polen og de baltiske landene, som fremdeles ikke stoler på Natos sikkerhetsgaranti.

– Det vil alltid kunne være medlemmer som spør seg selv om det er verdt å utløse en eventuell tredje verdenskrig med Russland for å redde Tallin eller Kirkenes. Her ligger kimen til noe av Natos sårbarhet, som russerne alltid vil forsøke å utnytte, utdyper Heier.

Dersom taktiske kjernefysiske våpen skulle blitt tatt i bruk i Ukraina, hvor radioaktiv forurensning skulle komme til å påvirke nærliggende Nato-land, vil dette neppe utløse en gjengjeldende, og tilsvarende sterk, reaksjon fra Natos side. Men det vil naturligvis utløse kraftige reaksjoner fra Vesten.

Video: Ukraina: Russiske brannbomber regner ned over frigjort område: