Nyheter
To av tre vil senke promillegrensen til sjøs
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sa nylig til ABC Nyheter at regjeringen ikke har grensen «oppe til diskusjon» – selv om statlige fagetater anbefaler en innstramming. Ny måling viser at også et flertall av befolkningen vil ha innskjerping.
66 prosent svarer at promillegrensen til sjøs bør være lavere enn dagens nivå på 0,8. Det viser en landsdekkende Norstat-undersøkelse utført på vegne av Frende Forsikring.
Andelen er nær ti prosentpoeng høyere enn da selskapet stilte det samme spørsmålet fem år tidligere.
– Mange synes det er rart at grensa på sjøen skal være fire ganger så høy som i bil. Og det skjønner jeg godt, uttaler Edmond Wold Gaulen, fagsjef for båt i Frende, i en pressemelding.
Oppslutningen om en innstramming er størst i Møre og Romsdal og Buskerud. I begge fylkene svarer 74 prosent at grensen bør senkes. Agder ligger lavest med 52 prosent.
Kvinner og yngre respondenter er mest positive til strengere regler.
Fagetatene anbefaler lavere grense
Dagens grense på 0,8 gjelder førere av motorbåter under 15 meter og seilbåter mellom 4,5 og 15 meter. For fartøy på 15 meter eller mer er grensen 0,2.
Myndighetenes egne fagetater har allerede anbefalt at grensen senkes. Anbefalingen inngår i Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet, som ble lagt fram for fiskeri- og havministeren 17. desember 2024.
Planen er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og politiet. Den inneholder 70 tiltak, men fastsetter ikke om en ny promillegrense bør være 0,2 eller 0,5.
– Vi er glade for at en samlet styringsgruppe anbefaler å redusere tillatt promillegrense til sjøs, sa kystdirektør Einar Vik Arset da planen ble lansert.
Sjøfartsdirektoratet skulle utarbeide et beslutningsgrunnlag om hvordan en lavere grense kunne utformes. Da ABC Nyheter undersøkte saken 1. mai 2026, var dette arbeidet ikke påbegynt.
– Arbeidet er foreløpig ikke utført, og det er per nå ikke fastsatt akkurat når Sjøfartsdirektoratet starter på det arbeidet, svarte kommunikasjonsrådgiver Siv Haugvaldstad Bygnes til ABC Nyheter.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss opplyste samtidig til ABC Nyheter at regjeringen «per i dag ikke har promillegrensen til sjøs oppe til diskusjon».
Store forskjeller i Norden
De nordiske reglene kan ikke sammenlignes helt direkte, fordi promillegrensene gjelder ulike typer fartøy.
I Sverige er grensen 0,2 for fartøy som kan gå minst 15 knop, eller som har et skrog på minst ti meter. I Danmark er grensen 0,5 for fartøy som krever utdanning eller sertifikat, blant annet speedbåter og vannscootere.
Finland har en fast grense på 1,0. En fører kan likevel straffes ved lavere promille dersom alkoholen har redusert evnen til å føre fartøyet og ferdselen innebærer fare for andre.
En norsk grense på 0,2 ville dermed tilsvare nivået som gjelder for større eller raskere fritidsbåter i Sverige – og være den samme som i norsk veitrafikk. En grense på 0,5 ville ligge på nivå med den danske grensen for blant annet speedbåter og vannscootere.
Høyeste dødstall på ti år
I 2025 omkom 18 personer i ulykker knyttet til fritidsfartøy.
28 prosent av de omkomne var påvirket av alkohol eller andre rusmidler, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet.
Første halvår 2026 omkom 17 personer i fritidsbåtulykker. Det er det høyeste antallet i årets seks første måneder på ti år, ifølge Sjøfartsdirektoratet.
Wold Gaulen mener dagens grense gjør det vanskelig for båtførere å vite hvor mye alkohol de kan drikke uten å bryte loven.
– En tydelig grense gjør det lettere å la båtturen være alkoholfri. Da slipper folk å gjette på promillen, sier han.