Nye Norge

Var borte i 100 år: Nå brer gigant-vepsene seg

Etter nesten hundre år uten sikre funn har geithamsen etablert seg over store deler av Sør- og Østlandet. Årets varme sommer kan ha gitt Norges største veps særlig gode forhold.

Geithams er Europas største stikkeveps. Etter å ha vært borte fra Norge i nesten 100 år har arten de siste årene spredt seg til store deler av Sør- og Østlandet.
Svein-Erik Hole Ansvarlig redaktør
Publisert

Denne sommeren hjemme i Tønsberg har vært spesiell:

Om kvelden kan vi nesten ikke bruke terrassen på grunn av mengden geithams i lufta. Tidligere sommere har vi kanskje sett et titall gjennom hele sesongen. Nå kan flere dusin fly rundt samtidig.

Så da melder spørsmålet seg: Er det et spesielt geithamsår i år?

– Det er vanskelig å si om det er spesielt mye i år, siden det ikke finnes systematisk overvåking og fullstendige oversikter, sier insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.

Han ser likevel ikke bort ifra at været kan ha bidratt til høy aktivitet.

– I år er det veldig varmt, og det kan ha favorisert dem.

Geithamsen, med det vitenskapelige navnet Vespa crabro, er Europas største stikkeveps. Dronningene kan bli opptil 35 millimeter lange, mens arbeiderne vanligvis måler mellom 18 og 24 millimeter. Arten kjennes igjen på den kraftige kroppen, det brede bakhodet og den rødbrune fargen på hodet og fremre del av kroppen.

Forsvant fra Norge

Geithamsen fantes tidligere naturlig i Norge, men etter 1911 manglet det sikre funn i nærmere hundre år. Arten ble derfor betraktet som borte fra landet.

Først i 2007 ble den påvist igjen. De første dokumenterte funnene ble gjort i Eidskog i Innlandet og Trøgstad i Østfold. ifølge Artsdatabanken.

– Geithamsen kom tilbake i 2007 og har siden etablert seg over det meste av Østlandet og Sørlandet, sier Kvamme.

Hvorfor den forsvant, er ikke sikkert slått fast.

Seniorrådgiver Torstein Kvamme.

– Det er en teori om at den var borte fra Norge på grunn av værforhold som ikke passet arten.

Det er heller ikke mulig å slå fast at geithamsen var fullstendig utryddet i Norge gjennom hele perioden.

– Jeg har hørt om observasjoner i Kragerø på 1960-tallet, men de er ikke godt dokumentert. Det er ikke utenkelig at en eller annen restpopulasjon har overlevd og så spredt seg når klimaet ble mer passende for dem, sier Kvamme.

Artsdatabanken omtaler geithamsen som en varmekjær art. I den norske rødlista fra 2021 ble den vurdert som livskraftig, etter tidligere å ha vært klassifisert som nær truet. Endringen ble begrunnet med flere nye funn og tegn på at arten er i ekspansjon.

Tror Vestlandet står for tur

Hvor langt geithamsen kan spre seg i Norge, avhenger blant annet av temperatur og tilgangen på egnede leveområder.

Arten bygger gjerne bol i hulrom i gamle løvtrær, men kan også slå seg ned i fuglekasser, uthus, loft og vegger. Bolene er ettårige. Bare nye dronninger overvintrer og etablerer nye samfunn neste vår.

Kvamme tror spredningen vil fortsette.

– Det er spennende å følge med på den videre utbredelsen, spesielt på Vestlandet og i Trøndelag. Jeg tipper Vestlandet står først for tur.

NIBIO har tidligere bedt publikum melde inn observasjoner nettopp fra Vestlandet og Trøndelag for å følge artens videre ferd. 

Flere dusin rundt terrassen

At flere dusin geithamser kan vise seg samtidig ved en terrasse i Tønsberg, kan ifølge Kvamme ha andre forklaringer enn en generelt stor populasjon.

– Det tyder på at det er ett eller flere bol i nærheten.

Geithamsen er et rovdyr som jakter på blant annet fluer, sommerfugler og andre veps. Larvene i bolet trenger proteinrik føde, og arbeiderne fanger og tygger opp andre insekter som mat til dem.

De voksne vepsene trenger på sin side sukker for å få energi. Det kan forklare hvorfor mange samler seg ved frukttrær.

– Selv om de i utgangspunktet er predatorer, vil de nok også tiltrekkes av karbohydrater, som saft fra moden og skadet frukt på trærne, sier Kvamme.

Geithamsen kan også være aktiv etter at det har blitt mørkt. Artsdatabanken beskriver den som nattaktiv og opplyser at den ofte jakter oppe i trekronene. Lys fra hus og terrasser kan derfor gjøre de store vepsene særlig synlige på varme sommerkvelder.

Les også: Snart kommer dette insektet hjem til deg

– En flott veps

Til tross for størrelsen og den dype summingen er geithamsen normalt lite aggressiv mot mennesker. Artsdatabanken beskriver den som en fredelig art. Risikoen for stikk er størst dersom vepsen blir klemt, eller hvis mennesker kommer tett på og forstyrrer bolet.

Kvamme mener geithamsen har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Geithams er i utgangspunktet ikke aggressiv. Jeg har aldri blitt stukket av en, men de er jo store, og det sies at et stikk skal svi noe voldsomt.

Han reagerer også på at insekter gjerne deles inn i nyttige arter og skadedyr ut fra hvordan de påvirker mennesker.

– Geithams er predatorer. Jeg synes det er en flott veps. Vi mennesker skal på død og liv sette menneskelige følelser på naturen. Hva er skadedyr, og hvilke insekter gjør nytte? Det kommer an på perspektivet. Hvis vi ville leve av brennesle, ville vi karakterisert neslesommerfuglen som et skadedyr.

Ved å fange andre insekter inngår geithamsen i samspillet mellom rovdyr og byttedyr i naturen. Den kan blant annet ta fluer og vanlige stikkeveps, men også bier og andre pollinerende insekter.

– Høy diversitet bidrar til å opprettholde mer naturmangfold, sier Kvamme.

Enda større slektninger

For birøktere kan geithamsen være mindre velkommen. Den kan jakte på honningbier, særlig ved inngangen til bikuber.

Kvamme understreker likevel at en annen art kan bli en langt større utfordring: Asiatisk geithams, Vespa velutina.

Arten hører opprinnelig hjemme i Asia, men ble oppdaget i Frankrike i 2004 og har siden spredt seg til en rekke europeiske land. Den jakter effektivt på honningbier og regnes som en trussel mot birøkternæringen.

Artsdatabanken vurderer asiatisk geithams (Vespa velutina) som en dørstokkart med potensielt høy risiko for Norge. Et varmere klima kan gjøre det mulig for arten å etablere seg her.

– Asiatisk geithams er utbredt i Sør-Europa og har også kommet til Danmark. Det er nok bare et spørsmål om tid før vi ser den her, sier Kvamme.

Han understreker at den asiatiske arten er en langt større utfordring for birøktere enn vår egen geithams.

– Vår geithams omtales som et problem for birøktere, men den asiatiske arten er mye verre.

Kvamme trekker også fram mandarinvepsen (Vespa mandarinia), verdens største geithamsart. Både den og asiatisk geithams hører naturlig hjemme i Sørøst-Asia.

– Mandarinvepsen kan potensielt etablere seg her. Den ble i sin tid overført til Vancouver og spredte seg videre til Seattle. Det påstås at den ble utryddet der, sier Kvamme.

Arbeiderne hos mandarinvepsen kan bli rundt fire centimeter lange, altså rundt det dobbelte av hva vi har i Norge i dag.

Fakta om geithams

Vitenskapelig navn: Vespa crabro

  • Geithamsen er Norges og Europas største stikkeveps.

  • Dronningen kan bli opptil 35 millimeter lang.

  • Arbeiderne blir vanligvis mellom 18 og 24 millimeter.

  • Arten har et kraftig bakhode og tydelig rødbrun farge på hodet og brystet.

  • Den er normalt fredelig og lite aggressiv mot mennesker.

  • Geithamsen lever som rovdyr og fanger blant annet fluer, sommerfugler og andre veps.

  • Voksne geithamser oppsøker også sukkerholdig plantesaft og moden eller skadet frukt.

  • Den bygger vanligvis bol i hule trær, men kan også bruke fuglekasser, loft, uthus og vegger.

  • Arten er aktiv både om dagen og etter mørkets frembrudd.

  • Den var uten sikre norske funn fra 1911 til 2007.

  • Geithamsen er nå etablert over store deler av Østlandet og Sørlandet.

  • I den norske rødlista er arten klassifisert som livskraftig.

Kilder: Artsdatabanken, Artsdatabankens rødliste og Torstein Kvamme, NIBIO.




natur nye norge insekter