Studie: Flere kreftdødsfall jo nærmere man bor atomkraftverk

En ny, landsdekkende amerikansk studie har satt fyr på en gammel diskusjon: Er det tryggere å bo langt unna et kjernekraftverk enn i nærheten?

En gruppe forskere ved Harvard har gått gjennom dødsårsaksdata fra hele USA og funnet et mønster der fylker som ligger nærmere operative atomkraftverk har høyere kreftdødelighet enn fylker som ligger lenger unna. Samtidig understreker de at funnene ikke kan brukes til å slå fast at atomkraftverkene forårsaker kreft.

Kjernefysiker og kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft, Sunniva Rose, sier på sin side at studien i praksis sier mer om hvor vanskelig det er å finne årsaker i store, geografiske datasett – enn om stråling fra kjernekraft.

– Det er da svært viktig å huske på at selv om man finner at to ting varierer sammen/skjer samtidig så betyr ikke det at man har funnet at den ene tingen forårsaker den andre (det man har funnet er altså en korrelasjon, IKKE en kausal sammenheng), skriver en kritisk Rose til ABC Nyheter.

Les også: Undersøkelse avslører hvilke kriser nordmenn er mest bekymret for

Kjernekraft på dagsorden

I Norge pågår det en kjernekraftdebatt drevet av uro for strømpriser og behovet for mer kraft – men også av spørsmål om sikkerhet, kostnader og avfall. 

I en fersk gjennomgang i FriFagbevegelse sier NTNU-professor Thomas Alan Adams II at «jo mer jeg lærer om kjernekraft, desto mindre redd blir jeg for det», samtidig som kollega Erik Wahlström understreker at tryggheten også handler om hvilket samfunn og hvilke rammer kraftverkene bygges i.

Norge strammer inn: Atomfrykt etter Ukraina-krigen

nyheter

I samme sak peker forskerne også på at kjernekraftverk er dyre å bygge og kan ta mange år å få på plass, og at debatten i tillegg rommer krevende spørsmål om brensel og tilgang på uran – og at teknologi og prosesser kan ha en kobling til våpenproblematikk gjennom anriking.

Dette fant forskerne

Den nye studien er publisert i Nature Communications og undersøker sammenhengen mellom hvor nær man bor et kjernekraftverk og kreftdødelighet i USA i perioden 2000–2018. 

Forskerne skriver at de finner at fylker (counties) nærmere kjernekraftverk har høyere kreftdødelighet, og at sammenhengen er sterkere i eldre aldersgrupper.

Hovedfunnene er oppsummert slik: sammenhengen var tydeligst i eldre aldersgrupper, med størst utslag hos menn 65–74 år og kvinner 55–64 år.

Forskerne beskriver også at risikoen ser ut til å avta jo lenger unna et anlegg man kommer – en «geografisk gradient» – men understreker at dette er en observasjon på befolkningsnivå.

Svensk kjernekraftverk kan bli stengt til mai

nyheter

Forskerne har samtidig forsøkt å ta høyde for flere forhold som kan påvirke kreftdødelighet, som sosioøkonomi, demografi, helsevaner, miljø og tilgang til helsetjenester.

Kritisk Rose: Måler ingenting om stråledose

Kjernefysikeren mener studien har en grunnleggende svakhet: Den måler hvor nær et kjernekraftverk folk bor – ikke hvor mye stråling de faktisk får.

– I denne studien måler man avstand til kjernekraftverk – ikke stråleeksponering/stråledose som folk er blitt utsatt for. Det gjøres ingen dosimetri, det brukes ikke konkrete utslippsdata, og det modelleres ikke hvordan eventuelle utslipp faktisk ville spres (meteorologi), skriver hun.

Når man i tillegg ser på store områder, er det mange andre ting som kan følge postnummeret, som også kan påvirke kreftdødelighet.

– Et klassisk eksempel er at salg av is og drukninger øker samtidig, skriver Rose, og peker på at det er en tredje faktor – sommer og varme – som driver begge deler.

Kan gi et skjevt bilde

Krever en smertefull erkjennelse

stemmer

Et annet viktig poeng, ifølge Rose, er at studien ser på kreftdødelighet – ikke hvor mange som får kreft.

– Det er også verdt å merke seg at studien bruker kreftdødelighet – ikke kreftinsidens (altså hvor mange som faktisk får kreft). Dødelighet er en faktor som påvirkes av behandling, screening og tilgang på helsetjenester, skriver kjernefysikeren.

Med andre ord: Hvis ett område har dårligere tilgang til tidlig diagnostikk eller behandling, kan dødeligheten bli høyere – selv om like mange blir syke.

Rose peker også på at kjernekraftverk ofte ligger i mer industrialiserte regioner, og at slike forhold kan henge sammen med alt fra luftforurensning til livsstil.

– Luftforurensning, tungindustri, sosioøkonomiske forhold, livsstil og tilgang til helsetjenester kan forklare regionale forskjeller i kreftdødelighet. Slike faktorer er svært vanskelige å kontrollere fullt ut for i denne typen geografiske analyser, forklarer hun.

Betyr game over for vindkraft

stemmer

Sammenligner med bakgrunnsstråling

Den norske kjernekraft-tilhengeren mener den etablerte kunnskapen om stråling og kreftrisiko handler om situasjoner der mennesker får langt høyere doser enn man gjør som nabo til et kjernekraftverk i normal drift.

– Det er på grunn av disse studiene vi i utgangspunktet vet at stråling kan gi kreft – men det viktige er at denne effekten (økning i kreft) sees først ved MYE høyere doser enn det man får som nabo til et kjernekraftverk, skriver hun.

Hun viser også til at den ekstra stråledosen man kan få som nabo «er svært lav», og sammenligner nivåer og grenseverdier:

– I USA, Norge og de fleste andre land er den ekstra stråledosen fra menneskelige kilder som man tillater at sivile kan utsettes for på max +1 mSv/år … Til sammenligning er naturlig bakgrunnsstråling i Norge på ca 4–5 mSv/år, avslutter Rose.