Regjeringen lover taktskifte i EU-samarbeidet

Sammen med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) redegjorde han fredag for endringene.

– Dette er den største omleggingen i måten vi arbeider med EØS-saker på siden 1994, altså siden EØS ble til, sa Eide.

Bakteppet er et endret geopolitisk bilde og en farligere og mer krevende verden.

Vold og trusler i skolen: Åtte av ti skoler manglet plan

nyheter

– Dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok. Vi får ikke utnyttet det reelle handlingsrommet godt nok, og vi utvikler et unødvendig stort etterslep, sier Eide.

Starte tidligere

Endringene omfatter fire hovedgrep: Tidligere innsats, tydeligere prioriteringer, mer effektivitet i forvaltningen og mer digitalisering.

Det viktigste er en ny mekanisme som framtvinger at arbeidet starter når en rettsregel er under utarbeiding, ikke først når den er ferdig vedtatt i EU, slik det fungerer i dag.

Hensikten er blant annet å få ned det mye omtalte etterslepet, altså EU-rettsakter som er EØS-relevante, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Hardt ut mot regjeringen: – Svært alvorlig

nyheter

– Til nå har man begynt å snakke om eventuelle tilpasninger på et tidspunkt hvor EU-prosessene for lengst er over, og hvor man har minst mulig innflytelse på å gjøre endringer fordi EU da er ferdig. Det er veldig mye smartere å komme inn på et tidlig tidspunkt, forklarer Eide.

Etterslepet er nå på 671 rettsakter. Det er ny rekord, ifølge Energi og Klima.

– EØS-avtalen er 33 år. Er det ikke en smule seint å tenke at man bør komme tidligere inn i prosessen?

– Jo. Det burde ha blitt gjort før, men jeg er glad for at vi gjør det nå, sier Eide.

Vedum: – Lite selvtillit

Staten krever naturgrep

nyheter

Rødt mener de nye EØS-grepene er et resultat av at de fikk drevet fram et stortingsvedtak tidligere i år om at Stortinget skal konsulteres tidligere i EU-saker.

– Men det som mangler, er ikke tempoet i innføringen av enda flere EU-regler. Det som mangler er mer demokratisk forankring, og det er det Stortinget nesten enstemmig har bedt om, sier partiets stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.

Heller ikke Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er særlig positiv.

– Arbeiderpartiet viser for lite selvtillit på vegne av Norge. Reservasjonsretten blir ikke en gang nevnt når de vil fornye arbeidet med EØS-avtalen, sier han.

– Vi skal ha markedsadgang for bedriftene våre, men denne måten å jobbe med EØS-avtalen på gjør at den griper inn på områder langt utover handel, legger han til.

– På høy tid

Fra norsk næringsliv er imidlertid reaksjonene entydig positive. De har lenge etterspurt tidligere innsats på EØS-området.

– Dette vil kunne bidra til å redusere konkurransehindre for norske bedrifter, sier NHOs internasjonale direktør Petter Tollefsen til NTB. Han viser til at 400.000 arbeidsplasser er knyttet til norsk eksport til EU.

På høy tid, mener administrerende direktør Bernt G. Apeland i Virke.

– Vi ligger særlig langt bak på regelverket for den digitale økonomien. Det rammer både virksomheter og forbrukere, sier han.

EU kan bli strengere

Etter at Island nylig sa nei til å gjenoppta sin EU-søknad, har flere analytikere spådd at EU vil bli strengere i å sikre at EØS-landene oppfyller sine forpliktelser, det vil si innfører relevant regelverk så fort som mulig.

– Er dette grunnen til at dere kommer med dette nå?

– Dette arbeidet startet før folkeavstemningen på Island. Men vi må huske på at EØS-avtalen er viktigere for oss enn den er for EU. Vi trenger å være en del av det indre markedet, sier Eide.