Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Nordmenn er delt på midten i spørsmålet om det tas for mye hensyn til reindriftssamenes interesser satt opp mot storsamfunnets behov for kraft og industri.
InFact har, på vegne av ABC Nyheter innhentet svar drøyt 1000 respondenter spredt over hele landet på spørsmålet: «Synes du det tas for mye hensyn til reindriftssamer ved utbygging av vindmøller og annen industri i Norge?»
37,9 prosent av de spurte svarte ja, 39,2 prosent nei og 22,9 prosent svarte «vet ikke».
Flere kvinner enn menn mener det ikke tas for mye hensyn til reindriftssamenes interesser. Motstanden er større jo lenger nord folk bor, og aller størst i Nord-Norge. Det er dessuten er tendens til at flere av de yngre respondentene er mer positive til å hensynta reindriftssamene i Norge enn de eldre.
Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Inge Even Danielsen, reagerer slik på målingen:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er for så vidt gledelig at såpass mange støtter oss, men jeg hadde forventet at flere mente at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til reindrifta. Det er veldig få saker hvor reindriften har stoppet annen næringsvirksomhet. At reindriften stopper eller bremser samfunnsutviklingen er et utsagn som ikke bunner i realiteter, sier Danielsen til ABC Nyheter.
Han mener det er en stor jobb å gjøre med å spre informasjon om samenes rettigheter og hvorfor det er nødvendig å ta hensyn til reindriftsnæringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Med tanke på at det har vært mye fokus på Høyesterettsdommen om Fosen, registrerer jeg at det er veldig lite kunnskap blant folk flest om hvor stor negativ effekt vindkraftverk vil ha for reindriften. Blant de som er opplyst så har vi faktisk stor støtte, sier NRL-lederen.
I Frp er tonen en annen. Der tolkes den nye målingen som en bekreftelse på motstanden i det norske folk mot at særrettigheter skal vinne frem i næringslivsspørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om undersøkelsen
1001 personer over 18 år bosatt i Norge og geografisk plassert over hele landet ble 3. april stilt følgende spørsmål av InFact på vegne av ABC Nyheter:
Synes du det tas for mye hensyn til reindriftssamer ved utbygging av vindmøller og annen industri i Norge?
37,9 prosent svarte ja, 39,2 prosent svarte nei, mens 22,9 prosent svarte «vet ikke».
1. Kjønn:
2. Alder:
3. Region:
(Kilde: InFact)
– Denne undersøkelsen understreker det som Fremskrittspartiet har vært bekymret for lenge. Nemlig at særrettigheter for utvalgte grupper skaper splid, og fører til konflikter i befolkningen, uttaler kommunalpolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Frp, Helge Andre Njåstad.
Han uttrykker full forståelse for at en så stor andel av de spurte reagerer negativt på de fordelene reindriften har i møte med etablering av industri, og som i sin tur kan generere arbeidsplasser.
– Slik situasjonen er i dag så har noen få mennesker muligheten til å trenere etableringen av fremtidens arbeidsplasser gjennom innsigelser på mye av utviklingen som må gjennomføres i Nord-Norge for å gjøre det attraktivt å bo der. Da er det ikke så merkelig at majoriteten av innbyggerne i denne landsdelen er enig med påstanden i undersøkelsen, mener Njåstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tar samtidig til orde for folkeavstemninger i omstridte spørsmål som berører regioner og lokalsamfunn.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er svært mange i Norge som er skeptiske til vindmøller, og det har jeg stor forståelse for. Det er derfor Fremskrittspartiet mener at avgjørelsen om utbygging av vindmøller må avgjøres med lokale folkeavstemninger, understreker Helge Andre Njåstad.
Redaktør og eier av Dagens Perspektiv, tidligere Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, sier dette om den nye undersøkelsen.
– Jeg er overrasket over at det er et flertall som mener at det ikke tas for mye hensyn til reindriftssamene. Det er kvinnene og de under 44 år som sørger for det. Det er ikke ofte vi ser at menn og kvinner ser så ulikt på brennbare politiske spørsmål. Særlig kvinner under 44 år, støtter reindriftsamene sak, oppsummerer Lerø.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at det var kvinner som i første rekke frontet demonstrasjonene i Oslo.
– Det er mulig det er noe av forklaringen på gjennomslaget hos den kvinnelige del av befolkningen. En annen mulig forklaring er at menn legger mer vekt på økonomi, men kvinner er sterkere orientert ut fra verdier, resonnerer avisredaktøren.
Han tror årsaken til at reindriftssamene har minst støtte i Nord-Norge tyder på en større polarisering i befolkningen nordpå.
– Det viser at reindriftsamenes krav er en kilde til en voksende konflikt om energi og utvikling av landsdelen. Etter hvert har Fosen-saken i like stor grad dreid seg om behovet for mer energi og flere arbeidsplasser om ikke Nord-Norge skal avfolkes. Det er en landsdel som sliter, mener Magne Lerø.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Jussekspert etterlyser bedre begrunnelse for lavere straff til samer
Artikkelen fortsetter under annonsenSametingsrepresentant for Nordkalottfolket, tidligere Finnmarkslista, Toril Bakken Kåven, tolker målingen som et uttrykk for hvor nært man er konfliktlinjene og konsekvensene av interessemotsetningene.
– Jo mer perifer man er i forhold til reindrifta, jo flere mener at man skal ta mer hensyn. Naturlig nok ettersom reindriftsnæringa blir fremstilt som det eneste som opprettholder samekulturen, noe som ikke er sant, skriver Toril Bakken Kåven i en epost, og legger til:
– Undersøkelsen viser at jo nærmere man kommer reindriftsnæringen, jo flere mener at det tas for mye hensyn. Dette kommer av at jo nærmere man er, jo mer kunnskap har man til reindriftsnæringen, og har sett mer av konsekvensene av at en næring hensyntas mer enn alle andre samfunnsinteresser, mener sametingsrepresentanten.
Hun påpeker at målingen ikke fanger opp hvor splittet det norske folk sannsynligvis er.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg ser at det er ikke skilt ut i by-land-problematikk. Vi vet allerede at i byene har man ofte et romantisert forhold til distriktene, og vil helst konservere dem til å være vakre områder hvor tiden står stille, til bruk for egen fritid. Reindrift som nasjonalt symbol på det samiske, passer i så måte godt inn i et slikt bilde. Det kunne vært interessant å se hvordan tallene ville vært, om man hadde holdt utenfor de største byene, påpeker Toril Bakken Kåven.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Psykologer støtter Fosen-aksjonistene: Saken kan påvirke samers psykiske helse
Stortingsrepresentant for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim, mener det er en klar sammenheng mellom hvor tett befolkningen lever på konflikten mellom reindrift og annen type næringsliv, og hvor positive de er til reindriftsnæringen generelt.
– Jeg registrerer at meningene er delte, men at det er betydelig forskjell i holdninger i Nord-Norge, hvor reindriften i hovedsak foregår, sammenlignet med resten av landet. Det skyldes nok at vi i nord merker arealkonfliktene i praksis, enten det er snakk om vindkraft, nettutbygging, etablere industri, boligfelt eller mineralvirksomhet, påpeker Thorheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at vindkraft har svært gode forutsetninger i Finnmark, og i Nord-Norge generelt.
– Det er kraftformen som kan gi mest fornybar energi raskest med svært lav strømpris. Jeg mener vi bør nyttiggjøre oss mer av det potensialet der det er aksept for det. I Høyre mener vi det må være aksept i kommunen det gjelder med hensyn til å bygge ut vindkraft. I tillegg må selvsagt våre internasjonale forpliktelser for å sørge for at samer får utøve sin kultur, herunder reindrift, respekteres, understreker Thorheim.
Han mener Fosen-dommen viser at prosessene med reindrifta har stort forbedringspotensiale, både med hensyn til bevissthet omkring å overholde rettslige forpliktelser og å komme til en konklusjon raskere i hvert enkelt tilfelle.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det vil være viktig for den videre utviklingen, kraftutbygging, vekst og bosetting i Nord-Norge at prosessene med reindrifta fungerer godt og at man klarer å få til god sameksistens, oppsummerer stortingsrepresentant for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim.
Artikkelen fortsetter under annonsen
ABC Nyheter har bedt Sametinget om en kommentar til undersøkelsen. Kommunikasjonsdirektør i Sametinget, Liv Inger Somby, viser til politisk rådgiver John Mathis Utsi, fra Ávjovári Johttisápmelaččaid listu/Flyttsamelista.
– Sametingsrådet jobber med å styrke samisk rettssikkerhet, og har spesielt fokus på å arbeide politisk med store og prinsipielle rettighetssaker, som eksempelvis etablering av vindkraft, gruvedrift og store naturinngrep som truer samisk kultur- og næringsutøvelse, og samenes eksistens, skriver Utsi i en epost.
Han sier det er vanskelig for Sametinget å kommentere målingen basert på ett spørsmål med tre svar alternativer, og funnene som er basert på kjønn, alder og region.
– Utbyggingssaker i samiske områder er komplekse, krevende og utfordrende for samiske prim ærnæringer. Det er alvorlige konsekvenser av utbyggingene i reindriftsområder, som på Fosenhalvøya med daglige menneskerettighetsbrudd, og en utbygging som er ødeleggende for samisk rettighetsgrunnlag, mener John Mathis Utsi.
Artikkelen fortsetter under annonsenLeder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) liker dårlig at konfliktlinjene er størst i nord hvor samene er sterkest representert.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er trasig at det kan være slik. Det burde egentlig ikke være noen konflikt. Jeg skulle tro at folk i nord har noe bedre kunnskap om reindrift og reinens behov enn de som bor lenger sør. Vi ser stadig på sosiale medier og i avisenes kommentarfelt at det er mye hets og grove kommentarer, og at det er blitt enklere å målbære disse til et større publikum, sier Inge Even Danielsen.
Han tolker målingen som et uttrykk for at reindriftsnæringen ikke har klart å nå ut til det brede lag av befolkningen.
– Vi har en stor jobb å gjøre, og vi må lære oss å kommunisere bedre. Det er en trussel mot reindriftsnæringen, på det vis at man ser at beslutningstagere og konsesjonsmyndigheter ofte beveger seg i retning av de stemninger som rår. Høyesterett har jo stilt opp en del premisser, og vi forutsetter at disse blir retningsdrivende for fremtidige utbyggingssaker, sier NRL-lederen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan advarer om at konsekvensene av å få et vindkraftverk i beiteområdene, er store.
– Slik situasjonen er i dag er det et samstemt kompetansemiljø som mener at de negative effektene av vindkraft er store. Tidligere var kompetansemiljøene delt, og det var noen som nektet å ta innover seg det, men de har kommet etter de også. Blant andre Naturrestaurering AS, som har gjort de fleste av konsekvensutredningene der kraftverkene har fått konsesjon.
Redaktør Magne Lerø i Dagens Perspektiv tror at entusiasmen for samenes interesser trolig var på sitt største under Fosen-demonstrasjonene, men at noe av begeistringen har avtatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da aksjonen i Oslo startet vil jeg tror flere støttet samene enn nå. Regjeringen kom på defensiven. For mange ble det enda et eksempel på en sak regjeringen taklet dårlig, mener Lerø.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han tror samene står foran betydelige utfordringer i kampen mellom næringsutvikling om samiske interesser, og at de må være innstilt på at de neppe får fullt gjennomslag.
– Samene er vant med ikke å ha flertall. De kan likevel være fornøyd med at de har bred støtte for sin sak. Utfordringen for dem er å klare å beholde den støtten de har. Det betyr at de må være rede til å inngå kompromiss. De vil aldri vinne fram med sitt krav om at alle vindmøllene på Fosen må rives, konstaterer Magne Lerø.
Fagsjef i InFact, Knut Weberg, oppsummerer målingen slik:
– Generelt mener menn i større grad enn kvinner at det tas for mye hensyn til reindriftssamer ved utbygging av vindmøller og annen industri i Norge. Eldre aldersgrupper har en tendens til å mene at det tas for mye hensyn sammenlignet med yngre aldersgrupper. Andelen som mener det tas for mye hensyn er høyest i Nord-Norge og lavest i Vestlandet, sier Weberg.
Les også: Strømmen i Midt-Norge kan bli dyrere om vindturbinene på Fosen rives
