Russlands til nå mislykkede krig mot broderfolket i Ukraina har avslørt store svakheter i den russiske krigsmaskinen. Putin er under stort press som følge av krigen, og Russland blir stadig mer isolert. Foto: AP
Ekspert advarer: Putin kan gjøre sitt livs største tabbe 9. mai
Dersom Putin erklærer krig, vil det kunne bety slutten på hans regime.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det mener Russland-ekspert Kamil Galeev:
– Akkurat nå anslår jeg sannsynligheten for et «vellykket» masseopprør i Russland til å være nær null. Men i tilfelle massemobilisering vil det skyte i været.
I et intervju med Sky News sier Galeev at sannsynligheten for at mange russere vil forsøke å kvitte seg med Putins regime vil øke betydelig som følge av en eventuell massemobilisering.
– Det vil være masse væpnede mennesker med en umiddelbar egeninteresse i å styrte regimet, sier Kamil Galeev, ifølge Expressen.
– De ønsket ikke å lytte til Russland
Verden holdt pusten i forkant av Russlands president Vladimir Putins tale på seiersdagen.
I vestlige medier ble det spekulert på om Putin ville bruke dagen til å varsle opptrapping i Ukraina. Men Putin benyttet ikke dagen til å erklære krig.
I stedet kom den russiske presidenten med nye anklager om at USA, Vesten og Nato har skylden for konflikten, og forsvarte spesialoperasjonen med at Russland står overfor en uakseptable trussel i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De ønsket ikke å lytte til Russland, de hadde andre planer, sa Putin i talen, ifølge Deutsche Welle.
Dårlig lederskap, dårlig logistikk og dårlig kampmoral
Statsledere har vært forberedt på alle eventualiteter. Skulle Putin erklære krig på et senere tidspunkt vil det innebære en alvorlig omdreining i konflikten som kan eskalere til nye høyder.
Russlands til nå mislykkede krig mot broderfolket i Ukraina har avslørt store svakheter i den russiske krigsmaskinen. Dårlig lederskap, dårlig logistikk og dårlig kampmoral trekkes frem som avgjørende faktorer for at russerne har måttet tåle store tap av soldater og utstyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ukraina: Vil legitimere krigen som en 3. verdenskrig
Invasjonen skulle overrumple de ukrainske styrkene og skifte ut regjeringen i Kyiv. I stedet ble russerne slått på retrett etter flere ukers kamper. Etter en omfattende omgruppering startet russerne en ny offensiv i Øst-Ukraina, men også denne har møtt på betydelig motstand.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sjefen for Ukrainas militære etterretningstjeneste, Krylo Budanov, har uttalt at Kreml allerede har begynt å forberede mobiliseringen, ifølge Institute for the Study of War.
Den samme konklusjonen har det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet i Ukraina kommet til. De venter at den russiske ledelsen vil forsøke å legitimere krigen som en tredje verdenskrig mot Vesten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Les også: Nesten halvparten av Russlands generaler skal være drept under krigen i Ukraina
Russlands president Vladimir Putin holder en tale under en militærparade på seiersdagen, som markerer 77-årsjubileet for seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig, på Røde plass i sentrale Moskva, Russland 9. mai 2022. REUTERS/Evgenia Novozhenina Foto: Evgenia Novozhenina / Reuters
– Det blir nok en alvorlig feil
Skulle Putin gjøre alvor av truslene på et senere tidspunkt, vil det som hittil er blitt definert som en spesialoperasjon i Ukraina, endre karakter til krig. Da vil den russiske befolkningen bli fortalt at de må kjempe mot fienden i vest, og at reservestyrkene vil bli massemobilisert.
– Det blir nok en alvorlig feil. De vil ha brakker og treningsfasiliteter overfylt av umotiverte rekrutter under svak ledelse. Disse rekruttene vet at de vil bli sendt til Ukraina hvor de sannsynligvis vil bli drept. Det er en revolusjonerende situasjon, mener Russland-ekspert Kamil Galeev.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er en økende følelse av nervøsitet
Kommentatorer verden over følger nå med på Putins neste trekk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ettersom russere vil høre på Putins tale om seiersdagen, vil også globale ledere og observatører være ivrige etter å finne ut hvor Putin kan ta krigen sin videre. Det har vært mye spekulasjoner, men som alltid med den russiske presidenten er det ingen som egentlig vet. Det er en økende følelse av nervøsitet at med så lite å vise verden, om ikke russere, mer enn to måneder inn i krigen, kan Putin fordoble innsatsen i sin «spesielle operasjon» , skriver Angela Dewan i en analyse på CNN i forkant av militærparaden 9. mai.
Hun viser til at Putin-epoken har skapt en mytologi rundt andre verdenskrig hvor de sovjetiske lidelsene er blitt glorifisert, mens Stalins grusomheter er blitt bagatellisert.
Redusert militærparade
9. mai er en av de viktigste dagene i Russland og omtales som «seiersdagen».og har siden 1991 vært en offentlig høytidsdag i Russland. Sovjetunionens regjering erklærte seier over Nazi-Tyskland 9. mai 1945, dagen etter at Tyskland hadde kapitulert for vestmaktene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSeiersdagen markeres med store militærparader, fyrverkeri og folkefest. I år vil paraden bli redusert på grunn av krigen i Ukraina. Det vil derfor delta færre soldater og færre militære kjøretøy enn vanlig.
Ukraina advarer mot russiske rakettangrep
Ukrainas forsvarsledelse advarer om at Russland trolig vil gjennomføre rakettangrep mot Ukraina i forbindelse med seiersdagsparaden i Moskva.
Ifølge AFP hevder den ukrainske generalstaben at russiske styrker har begynt å beslaglegge personlige dokumenter fra lokalbefolkningen i russiskkontrollerte områder i Zaporizjzja-regionen, og at folk tvinges til å delta i seiersdagsmarkeringer.
Russland skal ha utplassert 19 taktiske kampbataljoner i den russiske Belgorod-regionen, like ved den ukrainske grensen. Disse kan bli satt inn i en ny offensiv.
170 sivile ankom Zaporizjzja søndag, dagen etter de ble evakuert fra den beleirede havnebyen Mariupol, ifølge FN. Blant dem var denne kvinnen, som flyktet fra stålverket Azovstal, ifølge AP. Foto: Francisco Seco / AP / NTB Foto: NTB
