Politikk
Norsk forsker om Putins atomtrusler: – Sannsynligheten for atomkrig er svært liten
Presset mot Russland og Vladimir Putin er nå så massivt at både statsledere, forskere og militære eksperter advarer mot aggressorens neste trekk. Men atomkrig blir det neppe.
27. februar, tre dager etter at store russiske styrker rullet over grensene til Ukraina, holdt Putin en TV-tale som rystet en hel verden.
I talen varslet Russlands president at landets enorme arsenal av atomvåpen skulle settes i økt beredskap som følge av det spente forholdet til Nato.
– Vestlige land har ikke bare iverksatt uvennlige handlinger mot landet vårt innen den økonomiske sfæren. Høytstående tjenestemenn i ledende Nato-land har kommet med aggressive uttalelser knyttet til vårt land, var Putins begrunnelse for å sende beskjeden som har skapt betydelig uro verden over.
Slik bør Putins atomtrusler forstås
Doktorgradsstipendiat ved Oslo Nuclear Project ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Even Hellan Larsen, mener situasjonen Europa står i nå, med en brutal storkrig mellom Europas to største land, er svært alvorlig. Han er likevel ikke overrasket.
– Man har sett en tydelig vridning mot mer fiendtlig og aggressiv stormaktspolitikk de siste 10 årene. Så dette kommer ikke helt ut av det blå, og situasjonen i Ukraina har bygd seg opp i lang tid. At Putin trekker på sitt atomvåpenarsenal viser selvfølgelig at dette er en alvorlig situasjon, og at Russland anser dette som en prekær situasjon.
– Hvordan vurderer du Putins trusler, vet han ikke hvor selvutslettende en atomkrig vil være?
– Det vet han nok absolutt. En bør forstå Putins atomvåpensignaler som en måte å påminne Vesten om faren for en slik eskalering, skulle ting gå virkelig galt. Han henviste til sine atomvåpenstyrker allerede natten invasjonen startet. Dette må først og fremst forstås som et avskrekkende signal til Vesten, svarer doktorgradsstipendiaten ved Oslo Nuclear Project.
– Formålet med atomvåpen er alltid å avskrekke motstanderen
Han mener verden må skille mellom Putins verbale trusler og realismen bak truslene.
– Dette er ikke et uttrykk for at faktisk bruk er nært forestående. Enn så lenge kan man jo også merke seg at amerikansk og britisk etterretning melder om at de ikke har observert noen endringer i beredskapen til arsenalet, til tross for Russlands uttalelser om at dette er iverksatt.
– Hvor stor er sannsynligheten for en atomkrig slik du vurderer situasjonen akkurat nå?
– Sannsynligheten for atomkrig er svært liten. Formålet med atomvåpen i denne konflikten er, som det alltid er med atomvåpen, å avskrekke motstanderen. Ingen er tjent med eller ønsker et slikt utfall. Men en kan jo se for seg en situasjon hvor økt spenning og beredskap fører til misforståelser eller rene feiltakelser som fører til bruk av disse våpnene, sier forskeren.
Les også:Russisk atomvåpenekspert: – Jeg er nervøs
Slik vil Nato svare dersom Putin bruker atomvåpen
Han poengterer at atomvåpen også er blitt benyttet som trussel i andre store politiske kriser, og at verden sto vesentlig nærmere en reell konflikt med atomvåpen under Cubakrisen i 1962.
– Hvordan vil Europa, Nato og USA spesielt svare dersom Putin trykker på atom-knappen?
– Dette vil jeg ikke spekulere for mye i. Det vil trolig avhenge av hva Nato-landene tror er Putins neste steg er, Putins respons på ulike reaksjoner fra Nato og omfanget av Russlands atomvåpenangrep. Det er ikke nødvendigvis sånn at man må svare med et atomvåpenangrep.
– Er det mulig å tenke seg en atomkrig i Europa uten at det får katastrofale konsekvenser, eller vil dødstallene, skadene og strålingen være så omfattende at kontinentet vil settes ut av spill?
– Det kan hende at konflikten kan begrenses til kun et fåtall atomvåpen. I en krig med hvor kun et par «mindre» atomvåpen har blitt brukt vil selvfølgelig ikke sette hele kontinentet ut av spill, sier Even Hellan Larsen, og legger til at dette er det svært vanskelig å si noe sikkert om da atomvåpen ikke er brukt siden 2. verdenskrig.
Russland og USA har om lag 4.000 kjernefysiske stridshoder hver
Russland og USA er landene i verden med de desidert største arsenalene av atomvåpen. USA og Sovjetunionen bygget opp arsenalene i løpet av den kalde krigen. Det antas at Russland og USA har om lag 4.000 kjernefysiske stridshoder hver. Nato har som organisasjon ikke egne atomvåpen, men medlemslandene USA, Frankrike og Storbritannia har atomvåpen.
– Styrkeforholdet på det man kaller strategisk nivå, det vil si langtrekkende missiler, er relativt jevnt. USA og Russland har relativt jevnstore slike arsenaler bestående av flere tusen våpen, mens Frankrike og Storbritannia besitter noen hundre våpen hver. Derimot har Russland langt flere såkalt taktiske eller kortrekkende atomvåpen. Dette er gjerne våpen med mindre sprengkraft enn de strategiske nivåene. Ubalansen på dette nivået har vært en uttrykt bekymring blant vestlige stater i flere år, forklarer doktorgradsstipendiat Even Hellan Larsen ved Oslo Nuclear Project ved Institutt for statsvitenskap i Oslo.
Les også:Russland testet atomberedskapen utenfor Finnmark
– Når atomvåpen først er tatt i bruk er det vanskelig å begrense bruken
– Er det mulig å tenke seg en begrenset atomkrig, det vil si bruk av våpen med mindre sprengkraft og begrenset bruk, eller vil en slik våpenbruk i seg selv være så katastrofal at risikoen for store ødeleggelser, gjengjeldelse og ytterligere eskalering vil finne sted når barrieren først er brutt?
– Dette er jo upløyd mark, og et veldig vanskelig spørsmål og svare på. Men man kan jo hvert fall si at når atombarrieren først er brutt, så kan det være vanskeligere å finne en ny tydelig linje som ikke skal brytes neste fase. Altså er det lettere å ha en norm om at ingen bruker kjernevåpen, enn å forholde seg til en norm om at man kan bruke noen få atomvåpen. Derfor frykter mange at når atomvåpen først er tatt i bruk er det vanskelig å begrense bruken, understreker forskeren.
– I russisk doktrine er terskelen for å ta i bruk kjernevåpen relativt høy
Han viser til at man i teorien kan se for seg en situasjon hvor en stat, for eksempel Russland, bruker et svært begrenset antall våpen for å signalisere villigheten til å bruke langt større atomvåpen for å nå sine mål, og at Vesten avskrekkes fra å engasjere seg i konflikten.
– Dette er det som av har blitt omtalt som en såkalt «escalate to de-escalate»-strategi, som vestlig land har beskyldt Russland for å basere seg på. Det er derimot stor uenighet under hvilke omstendigheter, og i det hele tatt om Russland faktisk har en slik strategi. I russisk doktrine er i hvert fall terskelen for å ta i bruk kjernevåpen relativt høy, dersom Russland står overfor en eksistensiell trussel. Situasjonen i dag er derfor trolig langt fra kritisk nok for at Russland faktisk skal vurdere å ta i bruk atomvåpen, oppsummerer doktorgradsstipendiat ved Oslo Nuclear Project, Even Hellan Larsen.
Les også:Eksperter: Nå er Vladimir Putin isolert, sint og farlig