USA utfordrer Kina i Sørøst-Asia

Her lærer kinesiske unge hvor den sørlige kinesiske grensen går - rett utenfor kysten til Malaysia (rød pil).
Her lærer kinesiske unge hvor den sørlige kinesiske grensen går - rett utenfor kysten til Malaysia (rød pil). Foto: Kartutsnitt / USAs utenriksdepartement

USA vil ikke akseptere at Kina tar over 90 prosent av havområdet utenfor Vietnam, Malaysia og Filippinene.

I juni sendte USA to hangarskipgrupper, ledet av USS Nimitz og USS Ronald Reagan, inn i Sørkinahavet. Til tross for navnet, er havområdet hovedsakelig omkranset av fastlandene til Vietnam, Filippinene, Malyasia og Brunei, med Kina og Hong Kong i nord.

Kina har likevel gjort krav på nesten hele havet, tett opp til kysten til disse statene, i en «tunge» som strekker seg 2000 kilometer sørover fra Kinas kyst, avstanden fra Svalbard til Oslo, med en bredde på ca 1000 kilometer.

Kina mener de råder over nesten alle øygrupper og havområder i Sørkinahavet (markert med rødt). Kartet viser også de andre landenes krav. Foto: Voice of America
Kina mener de råder over nesten alle øygrupper og havområder i Sørkinahavet (markert med rødt). Kartet viser også de andre landenes krav. Foto: Voice of America

Nå sier USAs utenriksdepartement, for første gang rett ut, at dette er ikke noe de aksepterer, og USAs utenriksminister, Mike Pompeo, kom med uvanlig krasse ordelag mandag kveld.

– Beijing bruker trusler for å undergrave suverene rettigheter til sørøstasiatiske kyststater i Sør-Kinahavet, mobber dem ut av havressurser, hevder ensidig herredømme og erstatter internasjonal lov med «makt gjør rett», sier han.

Elever lærer om Kinas sørligste punkt

Kina regner for eksempel «James Shoal», en gruppe banker på ca 20 meters dypde, 80 kilometer utenfor Malaysias kyst, som «Kinas sørligste punkt». Den ligger 2000 kilometer fra det kinesiske fastlandet, et område med omfattende malaysisk oljeutvinning.

Den kinesiske marinen har vært ved bankene i 1981, 1994, og 2013. De har reist milepæler av stål for å markere suverenitet over dem. Kinesiske barn og studenter lærer at dette er den særligste delen av Kina,og blir sjokkerte når de får forklart at dette er omstridt område.

Videre anser Kina filippinsk aktivitet rundt Spratly-øyene midt i havet som ulovlig, ettersom Kina hevder historisk rett over disse.

Kina tapte på nesten alle punkter en voldgiftssak etter FNs havrettskonvensjon i 2016, en sak som de har både nektet å delta i eller akseptere resultatet av, men de har offentliggjort et dokument som forklarer deres syn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

USS Nimitz tanker opp i Sørkinahavet for å vise muskler. Foto: Us Navy / Reuters / NTB scanpix
USS Nimitz tanker opp i Sørkinahavet for å vise muskler. Foto: Us Navy / Reuters / NTB scanpix

Behandler havområdet som deres

Kina baserer sitt herredømmekrav på at de har suverenitet over flere banker, øyer og rev. Etter gjeldende internasjonal lov har alle land krav på en økonomisk sone i alle fall 200 nautiske mil fra kysten (370 kilometer). Kolliderende krav løses hovedsakelig etter midtlinjeprinsippet. Problemet er at kun et fåtall av de øyene Kina mener er deres, regnes som en «øy» og kunstige øyer bygget på rev gjelds ikke, de utløser ikke slike krav.

Imidlertid mener Kina også at de har et «historisk krav» over havområdet. I 1949 publiserte de et kart, hvor de markerte «tungen» med ni streker, noe som i dag kalles «ni strek-kartet» (nine dash line). Kina har ikke fremsatt kravet formelt, men de inkluderer havområdet i sine offisielle kart - et tegn på at de ikke ser på dette som et «krav», men en selvfølge.

Økonomisk og strategisk viktig

En femtedel av all verdens skipstrafikk seiler gjennom området. I tillegg finnes det olje og gass. Både Kina, Kina, Indonesia, Malaysia, Filippinene, Taiwan og Vietnam og Brunei har noe overlappende krav.

Den største konflikten baserer seg på herredømmet over øyene i øygruppene Paracel og Spratly.

For å bygge opp under kravene, har landene begynt å utvide øyene og bygget infrastruktur som flyplasser. Imidlertid har Kinas aktivitet og militarisering av området skapt de største bekymringene hos USA og deres partnere.

– Nekter Kina «imperium» i havområdet

Pompeo siterer Kinas tidligere utenriksminister Yang Jiechi på at «Kina er et stort land, mens de andre landene er små, det bare er sånn».

Fiery Cross-revet, i Sørkinahavet, kontrollert av Kina, fotografert i 2013 og i 2017. Revet ble okkupert av Kina 1988 da Kina ba UNESCO om å få bygge en «UNESCO-observasjonsstasjon» Nå er det en kunstig øy med 200+ tropper og en tre kilometer lang flystripe med alle nødvendige støttefunksjoner og radar med tidlig varsling av innkommende fly og missiler. Foto: Maxar Technologies / Reuters / NTB scanpix
Fiery Cross-revet, i Sørkinahavet, kontrollert av Kina, fotografert i 2013 og i 2017. Revet ble okkupert av Kina 1988 da Kina ba UNESCO om å få bygge en «UNESCO-observasjonsstasjon» Nå er det en kunstig øy med 200+ tropper og en tre kilometer lang flystripe med alle nødvendige støttefunksjoner og radar med tidlig varsling av innkommende fly og missiler. Foto: Maxar Technologies / Reuters / NTB scanpix

Jiechi sa dette til Singapores utenriksminister i 2010 etter at daværende USAs utenriksminister Hillary Clinton krevde navigasjonsfrihet i Sørkinahavet. Etter internasjonal lov har skip uansett navigasjonsfrihet 12 nautiske mil (22 kilometer) fra kysten, men Kina mener dette ikke gjelder krigsskip. Dermed kan de lukke havet for slik gjennomfart.

– Verden vil ikke tillate Bejing behandle Sørkinahavet som sitt maritime imperium, raser Pompeo. – USA står bak våre sørøstasiatiske partnere om å beskytte deres suverene rettigheter til ressurser offshore, sier Pompeo.

Kina råder USA til å holde seg vekk

Den kinesiske ambassaden i USA mener USA forvrenger fakta og overdriver situasjonen. Kina «råder USA til å ikke ta side i territoriale tvister». Kina vil at alle konflikter i regionen skal løses bilateralt med «vinn-vinn resultater gjennom gjensidig givende samarbeid», heter det.

– USA er ikke direkte involvert i tvistene, men har stadig blandet seg inn i saken. De flekser musklene, rører opp under spenninger og oppfordrer til konfrontasjon i regionen. USA krenker hensynsløst andre lands territoriale hav- og luftrom og kaster bruker sin tyngde i alle verdens hav, uttaler ambassaden.

Kina mener de råder over øygrupper og havområder som strekker seg nesten helt ned til Malaysias kyst og Filippinene (de røde strekene), mens utgangspunktet etter internasjonal lov om 200-milsgrensen, strekker Malaysisk og Vietnamesisk økonomisk sone seg til de blå strekene i midten. Foto: USAs utenriksdepartement (2015)
Kina mener de råder over øygrupper og havområder som strekker seg nesten helt ned til Malaysias kyst og Filippinene (de røde strekene), mens utgangspunktet etter internasjonal lov om 200-milsgrensen, strekker Malaysisk og Vietnamesisk økonomisk sone seg til de blå strekene i midten. Foto: USAs utenriksdepartement (2015)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært