Kina og USA stadig nærmere klinsj i Sør-Kinahavet, mener eksperter

Hangarskipene USS Ronald Reagan (foran) og USS Nimitz (i bakgrunnen) seiler sammen i formasjon i Sør-Kinahavet mandag. Eksperter advarer om at risikoen for militær konflikt mellom USA og Kina er større enn noensinne, med stadig høyere spenning i Sør-Kinahavet. Foto: U.S. Navy via AP / NTB scanpix
Hangarskipene USS Ronald Reagan (foran) og USS Nimitz (i bakgrunnen) seiler sammen i formasjon i Sør-Kinahavet mandag. Eksperter advarer om at risikoen for militær konflikt mellom USA og Kina er større enn noensinne, med stadig høyere spenning i Sør-Kinahavet. Foto: U.S. Navy via AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Kinas militærøvelser i Sør-Kinahavet møtes med kritikk fra USA, som selv viser muskler i regionen. Eksperter mener de to er stadig nærmere militær konflikt.

Satellittbilder skal vise hvordan Beijing bygger ut sitt nærvær på de kunstige øyene de har etablert i havet.

Det er tydelig høyere spenning i Sør-Kinahavet, et av få steder der kinesiske og amerikanske interesser møtes, sier Mikael Weissmann, som er forsker ved Försvarshögskolen og Utrikespolitiska institutet i Sverige til TT.

Kinesiske myndigheter kunngjorde i starten av juli at de ville gjennomføre en militærøvelse i området. USA har svart med å sende to hangarfartøy, noe som har fått regjeringen i Beijing til å se rødt.

– Det viser tydelig at en opptrapping har skjedd. Fra USA er det en maktdemonstrasjon. Å sende to hangarfartøy er veldig tungt, sier Weissmann.

Bygger ut

Kina, som gjør krav på nesten hele Sør-Kinahavet, har de siste årene skapt kunstige øyer rundt rev og klipper i havet. På øyene er det bygd militæranlegg.

Ifølge amerikanske Centre for Strategic and International Studies (CSIS) kontrollerer Beijing nå 20 posteringer rundt øygruppen Paraceløyene, som både Kina, Vietnam og Taiwan gjør krav på, og ytterligere sju andre øygrupper.

Samtidig rapporteres det i asiatiske medier at Kina har begynt med mudring på en av Parcel-øyene. På satellittbilder ser det ut som Kina bygger ut øyas nordvestre hjørne, som utgjør Beijings administrasjonssenter i Sør-Kinahavet.

Omstridt område

Ifølge nabolandene er Kinas militarisering av øyene i strid mot internasjonal lov og rett.

Blant annet Vietnam, Taiwan og Filippinene har framsatt krav for deler av Sør-Kinahavet, noe Kina anser som en utfordring mot kinesisk territorium.

Flere land henvendte seg i mai til FN med fordømmelse av Kinas framferd.

Flere årsaker

Dragkampen om området handler ikke bare om at det er en av verdens viktigste handelsruter, eller at bunnen antas å inneha enorme olje- og gassverdier.

I takt med at Kina har tatt stadig større plass i den globale verdensorden, har det blitt mer og mer viktig for landet å bli sett som handlekraftig, både for egen befolkning og omverden, forklarer Weissmann.

I tillegg handler ambisjonene i området for Kina også om forholdet til USAs allierte Taiwan, som Kina anser som en utbryterregion.

Mye å tape

Den økende politiske mistilliten mellom Kina og USA over koronaviruset har heller ikke bidratt til å roe ned situasjonen.

National Institute for South China Sea Studies i Beijing, som studerer amerikansk nærvær i Sør-Kinahavet, beklaget seg i en nylig rapport over at hundrevis av kommunikasjonskanaler mellom de to landenes militærstyrker har blitt lukket.

Eksperter, blant dem instituttets sjef, advarer om at risikoen for militær konflikt mellom landene er større enn noen gang tidligere.

Weissmann tviler imidlertid på at det vil bryte ut konflikt.

– Man kan selvfølgelig aldri vite sikkert, men det ligger ikke i noen parts interesse å havne i krig. Det har både USA og Kina for mye å tape på, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden