Følgejordmor har knapt fått lønn på over ett år

Elisabeth Jørgenvåg (53) har jobbet som følgejordmor i 6 år og har ansvar for å hjelpe 60-70 gravide kvinner til sykehuset i året.
Elisabeth Jørgenvåg (53) har jobbet som følgejordmor i 6 år og har ansvar for å hjelpe 60-70 gravide kvinner til sykehuset i året. Foto: Privat

Følgejordmødre over hele landet har uordnede lønnsforhold etter at lønnsordningen deres ble endret i 2018. – Jeg vil heller jobbe gratis enn å gå med på den nye ordningen, sier følgejordmor.

– «Du må bare slå av telefonen», er det noen som sier til meg. Men det har jeg ikke samvittighet til.

Det sier følgejordmor Elisabeth Jørgenvåg (54) over en sprakende telefon til ABC Nyheter.

Noe av problemet er følgende – hun forteller at tidligere fikk hun 8000 kroner for en utrykning med fødsel og følge til sykehus midt på natten – en tur som gjerne tar flere timer i distriktene.

Etter at ordningen ble endret, får hun kanskje rundt 900 kroner.

– Da vil jeg heller bare jobbe gratis. For det her er så utrolig frekt, sier Jørgenvåg.

– Vi vil ha de fødende inn til sykehusene i god tid før fødsel. Derfor blir det feil å insentivere fødsler utenfor institusjon økonomisk ved å ha takster på det, svarer Janita Skogeng, klinikksjef for kvinner, barn og ungdom ved Helse Møre og Romsdal

Plukket opp av helikopter

Elisabeth sitter i bilen etter en lang arbeidsdag og snakker med hevet stemme til høyttaleren på telefonen. Jobben hennes er å hjelpe gravide trygt til sykehuset når de skal føde, men i Møre og Romsdal, hvor avstandene er store, er det ikke alltid man når frem i tide.

– I slutten av april hadde jeg to fødsler på en uke hvor vi ikke rakk å transportere kvinnene til sykehuset med sykebil. Den første gangen måtte vi plukkes opp av et helikopter underveis, etter at barnet var født under transport. Den andre fødselen gjennomførte vi på helsestasjonen, forteller Jørgenvåg.

– Det gikk heldigvis kjempebra med begge ungene. Men jeg fikk ikke lønn for noen av fødslene.

Alle som bor med enn 90 minutter til fødselsstedet har krav på en jordmor i sykebilen, eller kvalifisert fødselshjelp.

Her kom ble av de to babyene Elisabeth forløste i april født. Foto: Privat
Her kom ble av de to babyene Elisabeth forløste i april født. Foto: Privat

Fra takst til timelønn

Da Elisabeth Jørgenvåg begynte å jobbe som følgejordmor for seks år siden ble hun lønnet gjennom takster. Hun ble betalt et fastsatt beløp for å ta med en fødende person til et sykehus, et annet beløp for å bistå i en såkalt transportfødsel, hvor man ikke rekker frem til sykehuset med den fødende, og fødselen må skje på veien dit. Hun fikk tillegg for natt- og helgearbeid, og for «blindalarmer» hvor en person tror de skal føde, men ikke skal det likevel.

Ordningen var organisert gjennom Helfo, en etat i helsedirektoratet som fungerer som et bindeledd til blant annet helseforetakene.

Den 1. oktober 2018 ble ansvaret for takstene overført til helseforetakene, og da falt alle bortsett fra én takst bort: «Følge til sykehus». Ansvaret for denne hadde blitt overført til helseforetakene fire år tidligere, og fikk derfor bestå.

– Det var derfor jeg ikke fikk betalt for utrykningene i april, sier Jørgensvåg.

– Jeg ble ikke med helt frem til sykehuset i noen av tilfellene, og derfor var det ikke dekket av taksten. Det til tross for at det var jeg som forløste begge kvinne og at jeg var på jobb fra klokken tolv om morgenen til klokken ni om kvelden i et av tilfellene.

Når hun har vakt, som hun har én uke, hver sjette uke, får Jørgenvåg betalt en timelønn på 291,79 kroner, men får kun betalt for hver fjerde time, til tross for at hun er på vakt 24 timer i døgnet hele den aktuelle uken. I praksis utgjør dette en lønn på knappe 73 kroner i timen.

– Jeg var egentlig ikke på vakt under den siste fødselen i april, så jeg fikk heller ikke timelønn de seks timene, legger Jørgenvåg til.

– Det er ikke uvanlig at jeg har utrykninger og fødsler utenom vaktukene. Da arbeider jeg gratis.

– Men det skal være vaktberedskap 365 dager i året. Så jeg må jo bare rykke ut, da.

Det nye tilbudet fra Helse Møre og Romsdal har vært timelønn for utrykning, også med 291,79 kroner i timen, men Elisabeth forteller at hun har blitt rådet av Jordmorforbundet til ikke å akseptere dette tilbudet.

– Det blir jo helt feil. Å gå inn på avtaler som er mye dårligere enn det vi hadde. Det er jo ikke vanlig at en yrkesgruppe bare går ned i lønn over natten. Det er jo det vi reagerer på, og som vi ikke har godtatt, sier Elisabeth.

– Tidligere tjente jeg kanskje 8000 kroner på en utrykning med fødsel og følge til sykehus om natten, mens nå, hvis fødselen går fort – for eksempel på tre timer – da tjener jeg plutselig bare 875,37 kroner for å dra av gårde midt på natten.

– Da vil jeg heller bare jobbe gratis. For det her er så utrolig frekt.

Statssekretær for helse- og omsorgsminister Bent Høie, Anne Grethe Erlandsen, sier at avgjørelsen om å endre avtalen til følgetjenesten ikke handler om å spare penger.

– Norge er kjempeforskjellig. Følgetjeneste i Norge må vurderes ut fra lokale forhold hvis man skal finne bedre og mer håndterbare løsninger. Det var vår intensjon med endringen.

– Jeg har også sagt til Jordmorforeningen og Jordmorforbundet at de må være med når de nye avtalene blir inngått, for å sikre at det blir gjort på en ordentlig måte.

– Det handler om prinsipp

Janita Skogeng, klinikksjef for kvinner, barn og ungdom ved Helse Møre og Romsdal sier hun har forståelse for at det oppleves som uakseptabelt å gå ned i lønn.

– Da takstene ble avviklet, ble noe midler i statsbudsjettet overført til helseforetakene, men vi fikk ikke overføringer tilsvarende takstnivået, sier Skogeng til ABC Nyheter.

– Overføringen til alle helseregioner var på 1 millioner kroner, av det ble 140.000 overført til Helse Midt-Norge. Det er nesten ikke mer enn man bruker på å administrere en beredskapstjeneste regionalt.

– Men dette handler også om det prinsipielle: Vi vil ha de fødende inn til sykehusene i god tid før fødsel. Derfor blir det feil å insentivere fødsler utenfor institusjon økonomisk ved å ha takster på det, legger Skogeng til.

Klinikksjefen er opptatt av å presisere at den nye lønnsordningen som følgejordmødre kan benytte seg av er på samme nivå som avlønningen for personell i akuttberedskapen forøvrig.

– Vi som helseforetak har ment at det er ryddigere å lønne likt, sier hun.

Helseforetakene i regionen har inngått en avtale om ikke å innføre nye takster etter at Helfo-takstene falt fra. Ønsket var å ikke få store forskjeller regionalt.

– Nasjonalt har denne ordningen har vært håndtert helt ulikt. Jeg syns det er krevende at vi skal ha en gruppe med yrkesutøvere som har så ulike betingelser. Det begrunner jeg med kjenskap til hvordan man har honorert i ulike deler av landet, sier Skogeng.

– Det kunne kanskje vært unngått hadde de sentrale parter gjort nødvendig avklaringer på dette.

– Men er det ikke uvanlig at en yrkesgruppe går ned i lønn så brått?

– Jo, og det har jeg forståelse for, sier Skogeng.

– Vi har hatt kontakt med kommunen angående å opprette en 100 prosent stilling som vi kunne kjøpt tjenester fra etter behov. Foreløpig har ikke det blitt noe av men vi gir ikke opp arbeidet med å få til et slikt samarbeid.

Å redde liv på et lite sted

Jørgenvåg forteller at i en liten kommune, som Aure, hvor hun bor, er det ofte ikke noen andre som kan trå til og hjelpe når en fødsel er i gang. Hverken legene eller ambulansepersonellet har hennes erfaring eller kompetanse når det gjelder fødsel.

Kontoret til Elisabeth er denne kofferten – Dette bildet tok jeg en gang jeg ble satt av uti hutti heita på en rasteplass - på retur fra St.Olav. Ambulansen fikk annet oppdrag. Da måtte jeg bestille taxi for videre transport til bilen min. Prislapp ble på rundt 1500 kroner. Bussforbindelser er det dårlig med her, forteller Elisabeth. Foto: Privat
Kontoret til Elisabeth er denne kofferten – Dette bildet tok jeg en gang jeg ble satt av uti hutti heita på en rasteplass - på retur fra St.Olav. Ambulansen fikk annet oppdrag. Da måtte jeg bestille taxi for videre transport til bilen min. Prislapp ble på rundt 1500 kroner. Bussforbindelser er det dårlig med her, forteller Elisabeth. Foto: Privat

I beredskapen til Elisabeth inngår også kommunene Smøla og tidligere Halsa kommune. Det utgjør ca 7300 innbyggere med 60-70 gravide og fødende i året.

– Jeg skulle ønske det var flere jordmødre her som kunne hjelpe meg, så jeg kunne tatt meg fri. Det kan jeg jo aldri nå. Det har blitt en livsstil. Jeg vet hele tiden hvem som har termin, forteller Elisabeth.

– Jeg bor i et lite samfunn, i en bygd med 3560 innbyggere. Jeg må møte folk i butikken og se dem i øynene og vite at jeg har gjort det jeg kunne hvis vi mister en mor eller en unge på vei til sykehuset.

Jørgenvåg påpeker at med sommerstengingen av Kristiansund sin fødeavdeling, blir avstandene dessuten enda lengre enn vanlig. Hun forteller også at fødeavdelingen i Kristiansund den siste tiden har opplevd plutselige stengninger uten forvarsel. Dette kan dreie seg om over et døgn, en helg eller en lengre periode.

– Når de ringer og skal føde, så må jeg kanskje si «Den fødeavdelingen du skulle til, den er stengt.» Det er så dårlig gjort overfor de som skal føde at jeg har ikke ord for det.

– Hvor lang tid kan det ta å komme seg til et sykehus med fødeavdeling?

– Du kan si at hvis alt går effektivt, så må vi nesten uansett regne et par timer fra den fødende ringer meg. Jeg bor i den ene ytterkanten, så hvis de bor i den andre, blir det nesten en times kjøring bare i kommunen, forklarer hun.

– Kanskje er det midt på natten, kanskje har de barn fra før og må få tak i besteforeldre som kan være barnevakt.

– Også må jeg ringe ambulansen. Så tar det litt tid før den kommer. Vi har kun én ambulanse om natten her. Av og til er den opptatt, kanskje er den i Trondheim. Da må vi vente på et alternativ og det kan ta mange timer.

Til slutt, når alt er på stell og man er klar til å reise, kan kjøreturen til sykehuset ta alt fra en knapp time til flere.

– Skal vi til Molde kan det ta tre timer, og samme til Trondhjem. Dit er det 17 mil med to fjelloverganger og mye dårlige veier. Det tar jo litt tid, sukker følgejordmoren.

– Det er jo det som er poenget med oss, med følgetjenesten. Vi skal jo være en trygghet for de damene her som har lang reisevei. Slik er det jo her ute på øyene.

– Hva slags problemer kan oppstå på en sånn reise?

– De aller fleste fødsler går normalt, også transportfødsler. Men det kan bli problemer. For eksempel hvis det blir blødninger eller skuldrene til barnet sitter fast. Da er det viktig at du har en kyndig person til å bidra under det problemet, forklarer Jørgenvåg.

– Eller hvis magen blir spent og smertefull i lange perioder av gangen. Det kan tyde på begynnende løsning av morkaken, og det kan det bli ganske dramatisk. Det får vi ikke gjort noe med på veien, sier hun.

– Skjer det ute i distriktene her, så dør ungen. Sånn er det bare. Vi har ikke noe mulighet til å gjøre keisersnitt her eller i ambulansen. Da er det helt nødvendig med en følgejordmor som kan plukke opp tegnene tidlig, og ringe etter helikopter.

– Får man mistanke om noe sånt så setter du jo alle kluter til for å få moren innenfor fødeavdelingens vegger. Og det har jeg klart noen ganger.

Les også: Bent Høie i jordmor-krangel: – Arbeiderpartiet burde jekke seg ned litt

– Til slutt vil de ikke jobbe mer

Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, forteller at mange av de gravide i Elisabeth sitt område er frustrerte, og at området har en del transportfødsler.

Schjelderup kjenner også til Elisabeth sin arbeidssituasjon.

– Vi er bekymret for at samlede dårligere vilkår for jordmødre i følgetjeneste, gir liten interesse for å delta i dette arbeidet. Det er svært uheldig når dette er så avgjørende for en god fødselsomsorg i distriktene.

Schjelderup viser til Nasjonal helse- og sykehusplan, som slår fast at regionale helseforetak og helseforetak skal ha en plan og et samarbeid som sikrer nærhet til fødetilbud og en trygg tjeneste for fødende i sin region.

– I denne sammenhengen er jordmødre i følgetjeneneste avgjørende, sier hun.

– Vi kan ikke forsvare at jordmødre skal jobbe dugnad for å sikre livsviktige tjenester til folket. Det er helt uholdbart.

– Jordmorforbundet krever en bedre finansieringsmodell for fødselsomsorgen. Vi har foreslått en forløpsfinansiering for fødselsomsorgen på tvers av forvaltningsnivåer og ønsker en pilot på dette. Det vil gi bedre ressursbruk, tryggere tjenester og virke rekrutterende på jordmødre.

Klinikksjef for kvinner, barn og ungdom ved Helse Møre og Romsdal, Janita Skogeng, bekrefter at helseforetakene i regionen sliter med å rekrutere jordmødre.

– Vi har ikke nok bemanning. Mangel på jordmødre og gynekologer er et nasjonalt problem, som først og fremst har med utdanningsmangel å gjøre, samt at mange i disse yrkesgruppene går mot pensjonsalder nå.

– Dessuten er det krevende yrker med høy vaktbelastning, legger hun til.

– Vi skulle gjerne brukt jordmødre som er ansatt hos oss som følgejordmødre, men med den allerede sårbare bemanningen må vi prioritere å dekke beredskapen på fødeavdelingen.

Skogeng forteller at det er sant at Kristiansund sin fødeavdeling har stengt inntaket i korte perioder, og forklarer at dette også har med bemanningen å gjøre.

– Det er snakk om korte perioder hvor vi mangler bemanning og det ikke hadde vært forsvarlig å holde fødeavdelingen åpen, sier klinikksjefen.

Elisabeth forteller at det for et drøyt år siden ble ansatt en ny følgejordmor i hennes område, men at jordmoren valgte å si opp nesten med en gang, da hun fikk innsyn i arbeidsforholdene og lønn.

– Så de får jo ikke ansatt følgejordmødre. For hvem er det som vil ta en jobb hvor man ikke har avklarte lønnsforhold?

– Jeg har jobbet i over 20 år som jordmor, og studielånet mitt er nedbetalt. Men en nyutdannet jordmor kan jo ikke begynne et sted hvor hun må gå å vente på lønn.

– Da lønner det seg jo heller å jobbe åtte timer om dagen på en fødeavdeling, heller enn å være på vakt 24 timer i døgnet og få betalt for seks av dem.

Elisabeth blir brått skarp i stemmen.

– Det er jo ikke å lønne oss som velter sykehusøkonomien! Hvem er det som skal ta seg av disse damene?

Det blir stille over telefonen.

– Noen sier at jeg må slutte å svare når det ikke er min vakt, men jeg greier ikke det. Jeg vet hvor skjør fødselsprosessen er og hvor fort man går fra at alt er helt bra til at det er full krise, sier Elisabeth.

– Hvis noen hadde ringt og bedt om hjelp og jeg hadde sagt nei, så hadde jeg vært sikker på at det hadde gått galt etter at jeg la på.

– Det er ingen som har noen å miste.

– Vi som jobber med dette, vet jo hvor betydningsfullt og viktig trygghet er for den enkelte. Vi ønsker at nytt liv skal komme til verden på en god og trygg måte.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært