Une Bastholm (34) er er MDGs eneste stortingsrepresentant, og partiets etter hvert fremste profil. Også hun tenker mye på coronakrisen, men hun nekter å glemme klima.
Une Bastholm (34) er er MDGs eneste stortingsrepresentant, og partiets etter hvert fremste profil. Også hun tenker mye på coronakrisen, men hun nekter å glemme klima.

Une Bastholm om corona, klima, Erna Solberg og rollen som ny partileder

MDGs første partileder vil velte om på norsk politikk

Une Bastholm (34) er er MDGs eneste stortingsrepresentant, og partiets etter hvert fremste profil. Også hun tenker mye på coronakrisen, men hun nekter å glemme klima. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Une Bastholm glemmer ikke klimakrisen til tross for pandemien. 

En god stund før coronakrisen var et faktum, hadde ABC Nyheter en avtale om et større intervju med Une Bastholm på Stortinget. Vi skulle blant annet snakke om hennes rolle som partiets aller første partileder og engasjementet for klima- og miljøvern. Vi skulle også ta noen fine bilder.

Det ble ikke helt sånn.

Isteden befinner vi oss begge langt fra stortingssalen, på hvert vårt hjemmekontor. Det timeslange intervjuet foregår over telefon på en litt dårlig linje. Ingen bilder blir tatt. Er det vits i å snakke om miljø og klima nå? Midt under coronakrisen?

– Jeg tror når vi opplever en akutt krise som vi gjør nå, er det naturlig at vi leser mindre klimanyheter og tenker mindre på det. Jeg tenker også veldig mye på smittevern i løpet av en dag, sier Bastholm til ABC Nyheter.

Vi skal likevel snakke om miljø. Une Bastholm er en av Norges fremste klima- og miljøpolitikere, og klimakrisen forsvinner ikke selv om vi har en coronakrise.

Klima-vekkeren

34 år gamle Bastholm er Miljøpartiet de Grønnes eneste stortingspolitiker. På partiets digitale landsmøte 25. april, går hun sannsynligvis fra å være én av to nasjonale talspersoner, til å være MDGs første partileder.

– Man blir veldig ydmyk og skjerpet av det. Det er litt skummelt. Jeg mener jeg kan gjøre en god jobb, sier hun.

Da trønder-jenta meldte seg inn i AUF i ungdomstiden, var det fordi hun var opptatt av rettferdighet. Hun ville stille opp for de som har en svak stemme – eller kanskje ikke har en stemme i det hele tatt. Under det timeslange telefonintervjuet på en litt dårlig linje, kommer hun stadig tilbake til én ting. Det hun kaller generasjonsperspektivet.

Den ledelsen Erna Solberg har vist de siste ukene i coronakrisen, det er den vi savner for klimakrisen.

– Det perspektivet mangler de aller fleste norske politikere. Det er sannsynligvis fordi de andre politiske partiene bunner i ideologier som ikke har tatt innover seg dette generasjonsperspektivet tilstrekkelig. At våre økte velstand og økende utslipp kan gå utover barna våre negativt, var ikke noe som hadde fokus i det hele tatt på 1800-tallet, da flere av disse ideologiene kom. Det skjedde først på 70-tallet.

Bastholm er utdannet innen internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk. Hun skrev masteroppgave om levemåten i velstående land, og så hvordan valgene vi tar får store konsekvenser. Ikke bare for for mennesker andre steder på jorda, og men også for mennesker som ennå ikke er født.

Det ble vekkeren for hennes klimaengasjement.

– Aha-opplevelsen min var å oppdage at det vi definerer som politikkens anliggende i dag, faktisk er utdatert. Ryggmargsrefleksen vår sier at politikerne ikke skal bry seg med mye av hverdagsvalgene våre. Men de valgene får store konsekvenser for fellesskapet over generasjoner og over grenser. Både på grunn av utslippene de fører med seg, men også fordi det høye forbruket gjør at mennesker tar opp for mye areal og har en dårlig forvaltning av naturen. Politikere må sørge for at det som er mest miljøvennlig og rettferdig er lettest å velge.

Artikkelen fortsetter under.

Som student fant Bastholm grønn ideologi og Miljøpartiet de Grønne, som hun mener tar innover seg generasjonsperspektivet og vår avhengighet av naturen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Som student fant Bastholm grønn ideologi og Miljøpartiet de Grønne, som hun mener tar innover seg generasjonsperspektivet og vår avhengighet av naturen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Naturens tålegrense som politisk ramme

Etter aha-opplevelsen, var den unge studenten på utkikk etter et parti som turte å se annerledes på politikk. Hun oppdaget grønn ideologi, og Miljøpartiet de Grønne.

– Klimakrisen er ikke som et coronavirus, som bor i kroppen vår og angriper oss innenfra, og gjør krisen akutt. Klimakrisen er en litt mer langsom prosess. For å ta den krisen på alvor, må du ta innover deg at mennesket er fullstendig avhengig av naturmiljøet rundt oss. Det er der jeg mener Miljøpartiet de Grønne skiller seg fra andre partier i norsk politikk, sier Bastholm.

Hun påpeker at mennesker lenge trodde naturen var en utømmelig ressurs, og at økonomien er bygget opp rundt denne tankegangen. Naturlige råvarer har i flere århundrer vært gratis eller svært billig å hente ut fra naturen, og er derfor ikke priset på en måte som reflekterer de faktiske kostnadene for mennesker og natur, ifølge politikeren.

– Hvis noe skal være rettferdig, må det også være rettferdig om noen generasjoner også. Ikke bare mellom oss som lever her og nå.

– Det handler bare om å produsere mest effektivt til en billigst mulig pris, slik at flest mulig kan handle. Isolert sett har det gjort at flere opplever velstand, som er bra. Problemet er at hvis vi forstyrrer naturmiljøet for mye, forstyrrer vi også vår egen mulighet til velferd, frihet og vekst av alle former. Både menneskelig vekst, kreativ vekst, kulturell vekst, men også muligheten til økonomisk vekst.

Her ligger kjernen i den kommende partilederens politiske prosjekt. Hun vil velte om på norsk politikk, og få de folkevalgte til å ta innover seg generasjonsperspektivet og vår avhengighet av naturen på en måte hun mener de ikke gjør i dag.

– Det grønne skiftet som må skje i vårt århundre handler om mye mer enn å kutte utslipp. Vi trenger en ideologisk endring av den politiske kulturen der vi begynner å se på klimabudsjettet og naturens tålegrense som en ramme for politikken, på lik linje med statsbudsjettet

Les også: – Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk

«Demokratisk uheldig» ekskludering

På den andre siden av den dårlige telefonlinja, hører jeg at det tikker inn med varsler og meldinger til Bastholm mens vi snakker. Hun er en travel person.

Den kommende partilederens ambisjon er å få så stor oppslutning under stortingsvalget i 2021 som mulig og at MDG kan bli en større maktfaktor på Stortinget med 10-15 representanter. Enn så lenge er hun alene. Det er krevende i normale tider, men det har blitt enda mer krevende under coronakrisen.

Som et av Stortingets to minste partier, har MDG sammen med Rødt blitt ekskludert fra forhandlingene i finanskomiteen om store krisepakker ved flere

anledninger. Dette til tross for at Bastholm sitter i den komiteen, og også ukentlig møter alle partilederne og blir orientert om regjeringens arbeid.

– Det var veldig skuffende og viser en dårlig politisk kultur. Det er ingenting formelt galt ved at man ikke inviterer alle partier til forhandlinger, men jeg mener det er demokratisk uheldig. Ved forhandlinger om coronaloven deltok alle partier, og det har stor styrke i disse tider.

– Det er også litt synd, for det var så vakkert hvordan alle partiene sto samlet etter den første krisepakken hvor vi hadde vært med i prosessen alle samme.

Artikkelen fortsetter under.

Une Bastholm og Bjørnar Moxnes (Rødt) har blitt ekskludert fra forhandlingene om flere av krisepakkene under coronakrisen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Une Bastholm og Bjørnar Moxnes (Rødt) har blitt ekskludert fra forhandlingene om flere av krisepakkene under coronakrisen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bastholm bruker mye tid på å undersøke om krisepakkene som går gjennom Stortinget har hull som gjøre at for eksempel gründere, studenter og enkelte bransjer rammes hardere enn andre.

– Det er en helt annerledes måte å jobbe i Stortinget på. Vi er alle vant til å stille mye mer forberedt til saksbehandling enn vi gjør nå. Når proposisjonene fra regjeringen kommer, blir det veldig hektisk fordi vi prøver å få dem gjennom raskt.

Les også: Dyp tilpasning-bevegelsen: Erkjenner at verden er på randen av klimakollaps

Klimakrisen i skyggen av corona

Mens MDGs eneste stortingspolitiker kjemper for å bli hørt i arbeidet med krisepakker, møter drømmen om økt representasjon på Stortinget på utfordringer.

Klimaendringene har ofte seilt høyt opp på agendaen i perioder med få andre problemer og kriser. Oppslutningen rundt klimasaken var for eksempel stor i 2006-2007, men fikk seg en solid knekk i flere år etter finanskrisen i 2008.

I et 2019 som ble Greta Thunberg og klimabevegelsens år, lå MDG godt over sperregrensen med en oppslutning på mellom 5 og 6,7 prosent. Partiet kunne juble for tidenes beste kommune- og fylkestingsvalg i september.

Nå er oppslutningen i ferd med å falle. På snittet for meningsmålinger i mars gikk partiet tilbake fra 6,1 prosent oppslutning til 4,1 prosent. Styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet har størst fremgang.

– Det er ikke en bekymring jeg har at denne trenden skal bli langvarig. Men hvis coronakrisen oppleves akutt lenge, gjør det at klima- og miljøsakene får mindre fokus. Jeg har ikke begynt å bekymre meg for det, for akkurat nå er vi mest opptatt av å finne ut av hvordan vi kan forhindre at folk taper inntekter.

Artikkelen fortsetter under.

I september kunne Une Bastholm juble for et fantastisk kommunevalg. Hun drømmer om å juble på samme måte etter stortingsvalget i 2021. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
I september kunne Une Bastholm juble for et fantastisk kommunevalg. Hun drømmer om å juble på samme måte etter stortingsvalget i 2021. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Hvordan kan du forhindre at MDG taper oppslutning under coronakrisen?

– For oss er det viktig å være med i debatten om hvordan vi bruker penger.

MDG til orde for å bruke penger på havvind, karbonfangst- og lagring, kollektivtransport, vedlikehold av tog, elektrifisering av båter og å legge solceller på tak.

Partiet støtter bare deler av krisepakken som ble lagt fram tirsdag av regjeringspartiene, Frp, Sp, SV og Ap. Det er fordi den blant annet opphever CO2-avgiften for deler av industrien, vil øke investeringene i olje og gass, og kutter avgiften for forurensning for naturgass.

– Krisetiltakene som kommer nå, bør ikke brukes til å forlenge produksjon i olje og gass.

– Tiltakene mot coronakrisen må ikke forsterke klimakrisen. Vi kommer til å sørge for at debatten får det fokuset, og være tydelig på dette fremover, sier Bastholm.

Les også: Ingen kjærlighet i luften mellom MDG og Høyre

En ny kriseforstålese

Det var ikke bare oppslutningen om klimasaken som ble en taper etter finanskrisen i 2008. De globale klimagassutslippene skjøt i været og økte med over fem prosent – langt mer enn normalt – året etter finanskrisen.

Flere klimaforskere- og aktivister frykter at det samme vil skje igjen etter coronakrisen. Prisen på olje og kull er svært lav, og mange land vil være desperate etter å få fart på økonomien sin og skape nye arbeidsplasser.

– Det er helt kritisk at vi unngår at utslippene går opp. Det er helt nødvendig. Det er fortsatt likevel et politisk spørsmål. Den ledelsen Erna Solberg har vist de siste ukene i coronakrisen, det er den vi savner for klimakrisen. Den krever en helt annen kriseforståelse hos norske politikere.

Bastholm tror kriseforståelsen vi har i møte med coronavirus-pandemien, har en overføringsverdi til klimakrisen.

– Veldig mange i Norge har bare levd i fredstid. Vi har ikke levd med store materielle utfordringer eller store helseutfordringer. Det gjelder også norske politikere. Jeg tror vi har hatt problemer med å forstå hva en krise kan gjøre, både med økonomien vår og hvordan vi lever, hvis vi ikke unngår den. Nå ser vi hva som er politisk mulig og lov til å gjøre fordi det er krisetid.

Artikkelen fortsetter under.

Bastholm håper kriseforståelsen politikerne viser i møte med coronakrisen kan komme tydeligere fram i møte med klimaendringene framover. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Bastholm håper kriseforståelsen politikerne viser i møte med coronakrisen kan komme tydeligere fram i møte med klimaendringene framover. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Handling foran ord

MDG-politikeren har opplevd å bli kalt stalinist da hun foreslo høyere avgifter på bensin og diesel.

– Selv om det skulle være en ordning som betaler pengene tilbake til folk, med en distriktsprofil. Folk reagerte fordi det er så uvanlig. Det har blitt en del gitte sannheter i det norske samfunn, som at billig bensin og diesel er et elementært frihetsgode. Slike sannheter opphører hvis man forstår at det er snakk om en krise, for da er det noe annet som er mye viktigere, sier hun.

Befolkningsundersøkelser viser at 7 av 10 nordmenn er villige til å redusere eller endre forbruket sitt hvis det betyr at de kutter utslipp, og at de vet at de gjør det.

– Problemet er at det veldig vanskelig for hver og en av oss å vite hva vi skal gjøre og når vi gjør nok, når politikerne ikke er tydelig på hva som er forventet, og ikke bruker skatter og avgifter til å hjelpe oss til å velge det som er mest miljøvennlig. Det er ikke troverdig når Erna Solberg sier at klimaendringene er vår tids største utfordring når vi ikke ser noen tiltak som svarer til alvorlighetsgraden.

Kommende partileder Une Bastholm forventer ikke at folk flest skal gå rundt å tenke på alvoret i klimakrisen hele tiden, eller knytte alle sine hverdagsvalg opp mot hva som er best for klimaet.

– Jeg forventer først og fremst at politikerne gjør det. Det som mangler er at norske politikere følger opp ord med handling.