Foto: ESMA/privat
Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge
– Verken norske myndigheter, ESA eller EU gir tilgang til avgjørende informasjon om Norges tilknytning til EUs finanstilsyn, advarer forsker Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
13. juni 2016 vedtok stortingsflertallet – fra Ap til Frp – å gjennomføre den største suverenitetsavståelsen til EU siden selve EØS-avtalen ble vedtatt.
Etter en hastehøring med halvannet døgns frist ble hele Norges finanssektor lagt under EUs tre finanstilsynsorganer.
Formelt skjer det via EFTAs overvåkingsorgan ESA som har fått i oppdrag å kopiere vedtak fra EU før de pålegges norske aktører i Norge.
Nå har postdoktor Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund ved Universitetet i Bergen forsøkt å forske på prosessen, fra behandlingen i EU til effektuering i Norge via EØS-avtalen.
Les også: Siv Jensen får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn
Men hun ble overrasket.
– Problemet er at man ikke får tilgang til og innsikt i hvordan maktutøvingen foregår. Det handler om hvordan EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein skal tilknytte seg EUs stadig voksende forvaltning. Det omfatter ikke bare finanstilsyn, men energibyrået Acer og andre EU-byråer, sier Barlund til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Når forskere og media ikke kan gå myndighetene etter i sømmene for å se om dette fungerer som det skal, blir det et demokratisk problem, advarer hun.
Les også: Stortinget skjøt ned forslag om grunnlovsutredning før Norge avgir suverenitet
Ikke noen offentlighetslov der i gården
– Vi kan ikke kan sjekke om forvaltningen gjør det de skal. Man får ikke engang tak på hvordan det er ment å fungere heller. Også for aktørene i det indre marked som driver med finansielle tjenester er det viktig å vite, sier Bergens-forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Er dette annerledes enn unntaket vi har i norsk offentlighetslov for saksforberedende dokumenter?
– EUs tilsynsmyndighet ESMA begrunnet avslaget på innsyn med blant annet den forberedende karakteren. Men hverken ESMA eller ESA er underlagt norsk offentlighetslov, svarer Barlund.
ESMA har fattet det hittil første vedtaket om aktører på det norske markedet. Konkret dreier det seg om godkjenning av kredittvurderingsselskapet NCR.
Artikkelen fortsetter under annonsenKan svekke tilliten
Postdoktor Barlund ønsket å forske på hvordan modellen stortingsflertallets har snekret ved overføring av suverenitet til EU, for å unngå å bli direkte og åpenbart styrt av EUs organer, fungerer.
Modellen går ut på at EFTAs overvåkingsorgan ESA skal effektuere EUs vedtak, formelt sett i form av egen behandling, men i praksis under forutsetning av at de bare kopierer. Denne metoden kalles «topillarmodellen».
I en artikkel på nettstedet Rett24.no beskriver Barlund sitt forsøk på å undersøke hvordan prosessen egentlig er, med utgangspunkt i det konkrete tilfellet NCR.
Men hun oppsummerer at både EU, ESA og Finanstilsynet sa nei til innsyn i prosessen.
«At prosessane vert halde bak lukka dører vanskeleggjer forsking på problemstillingane rundt EØS/EFTA-pilaren si tilknyting til finansmarknaden i
EU. Dette kan igjen vere med på å svekke tilliten til at prosessane går føre seg slik dei skal, særleg i henhald til topilarstrukturen. Vidare svekkast grunnlaget for forskinga, både om kva gjeldande rett er, og ikkje minst eventuell kritikk og forslag til meir hensiktsmessige måtar EØS/EFTA-pilaren kan tilknytte seg finansmarknaden i EU, og meir generelt den vaksande EU-rettsforvaltninga», skriver Barlund.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
ESA med hemmelige saksbehandlere
Slik jobber ESA med finanstilsynssaker:
ESAs rolle i arbeid med finanstilssynssaker er definert i EØS-komitéens beslutninger om å inkorporere forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, EIOPA, ESMA), som etablerte de tre byråene som fører tilsyn med finansmarkedet. Se mer informasjon på for eksempel Regjeringens nyhetssider.
Forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter slik de er gjort til del av EØS-avtalen gir både ESA og finanstilsynene i EØS-EFTA-landene (Island, Norge og Liechtenstein) rett til å delta i arbeidet i disse tilsynsmyndighetene.
EUs finanstilsynsmyndigheter utarbeider for eksempel ikke-bindende retningslinjer og anbefalinger, i tillegg til å ha bindende beslutningsmyndighet i visse tilfeller.
ESA er tildelt myndighet til å fatte visse bindende beslutninger rettet mot myndigheter og markedsdeltakere i EFTA-landene. ESA har per dags dato kun fattet ett bindende vedtak på dette området, og vedtaket gikk ut på å registrere det første EFTA-baserte kredittvurderingsbyrået (CRA).
CRA-forordningen spesifiserer betingelser for samarbeidet mellom ESA og ESMA i slike tilfeller. Det samme gjør den multilaterale intensjonsavtalen mellom ESA og EUs finanstilsynsmyndigheter. Intensjonsavtalen ble signert i 2018 og fastsetter operative ordninger for samarbeid, informasjonsutveksling og konsultasjon mellom ESA og EUs finanstilsynsmyndigheter.
ESA og ESMAs vurderinger er altså ikke isolerte, men koordinerte, og de supplerer hverandre fra starten av.
Systemet tar sikte på å sikre at ESAs beslutninger er uavhengige, samtidig som ESA også kan dra nytte av den tekniske ekspertisen til EUs finanstilsynsmyndigheter. Samkjøring av ESA og for eksempel ESMAs arbeid er ikke bare sannsynlig, men også ønskelig, da det endelige målet er å sørge for harmonisert tilsynspraksis, og at alle EØS-tilsynsmyndigheter og markedsaktører underlegges de samme reglene innenfor det indre marked og finansielle tjenester.
Regler for offentlig innsyn i dokumenter kan finnes på ESAs nettsider.
Kilde: Epost fra ESA til ABC Nyheter 7. februar 2020.
I ESA er åpenheten på området faktisk innskrenket siden 2016.
ABC Nyheters forespørsel om intervju med saksbehandleren på finanstilsynssaker i overvåkingsorganet blir henvist til epostsvar fra en kommunikasjonsmedarbeider.
Hva mer er – hvem som arbeider med finanstilsynssaker holdes nå hemmelig.
Tross gjentatte spørsmål fra vår side får vi ikke opplyst det.
I 2016 lot ESA den ene personen som skulle håndtere spørsmål som over 600 eksperter i EU drev med, bli intervjuet i ABC Nyheter.
Bundet av taushetskrav
Vi ønsket kommentar til Ingrid Margrethe Halvorsen Barlunds problemstilling om lukkethet i prosessen fra EU til ESA til Norge.
«Informasjonen som ESA mottar i sammenheng med sitt arbeid innen finanstilsyn inneholder ofte både forretnings- og markedssensitiv informasjon som vi har plikt til å holde konfidensiell», opplyser informasjonsmedarbeider Elsa Lilja Gunnarsdottir i ESA.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun minner om at ESA er pålagt å bevare konfidensialiteten til alle arbeidsdokumenter som er utarbeidet i gjennomføringen av disse oppgavene. «Dette er også i samsvar med regler som gjelder for EU-institusjonene og EUs finanstilsynsmyndigheter, så vel som nasjonale finanstilsyn.», skriver Gunnarsdottir.
Hvordan ESA jobber med finanstilsynssprøsmål kan du se i faktaboksen.
Vi får opplyst at to eksperter i ESA nå jobber med disse tingene innenfor den generelle indremarkedsavdelingen, samt visedirektøren for denne avdelingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDirektøren for indre markedsavdelingen, så vel som Kollegiumsmedlem med ansvar for disse sakene, jobber også med disse problemstillingene og er medlemmer av EUs finanstilsynsmyndigheters øverste organ (Board of Supervisors).
– Basert på utkast fra EU
Vi spør også det norske Finanstilsynet om det er riktig at vedtak som blir fattet er unntatt offentlighet både hos EU, hos ESA og hos Finanstilsynet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selve vedtaket er offentlig tilgjengelig. Også når Finanstilsynet selv behandler en konsesjonssøknad, vil korrespondanse knyttet til konsesjonsbehandlingen normalt være unntatt offentlighet, opplyser kommunikasjonsdirektør Lisbeth Strand i Finanstilsynet til ABC Nyheter.
– Er ESA i praksis er kopiorgan for beslutninger fra EUs organer?
– EFTAs overvåkningsorgans vedtak skal være basert på utkast fra finanstilsynsmyndigheten i EU, svarer kommunikasjonsdirektøren i en epost og lister opp:
EBA, ESMA eller EIOPA.
– Dette er blant annet for å sikre at kapasiteten og kompetansen som er opparbeidet i EUs finanstilsyn, også kommer til nytte i EØS/EFTA-landene, fortsetter hun.
Strand påpeker at det også i Stortingets behandling av finanstilsynssaken ble forutsatt at ESA rettslig sett står fritt til å følge et vedtak fra EU eller ikke, men at avtalen forutsetter at ESA fatter likelydende, eller tilnærmet likelydende, vedtak som utkastet som kommer fra EU.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvilken kontakt er det mellom Finanstilsynet og ESA i slike saker?
– Finanstilsynet får informasjon fra EFTAs Overvåkningorgan under saksgangen og vi kan bistå med teknisk ekspertise i saken. Korrespondansen mellom EFTAs overvåkningorgan og Finanstilsynet vil i slike saker normalt være unntatt offentlighet. Når endelig vedtak er fattet, er dette offentlig informasjon som blir publisert på EFTAs Overvåkningorgan sitt nettsted, skriver Lisbeth Strand.
