Kun Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik og SVs Solveig Skaugvoll Foss tok ordet da stortingsflertallet banket gjennom et nytt sett med lover for finanssektoren 14. juni. Se video fra Stortinget.
Stortinget ekspederer EUs finanslover på løpende bånd
I kjølvannet av norsk tilslutning til EUs finanstilsyn må Norge overta en strøm av EU-lover på finansområdet. Inkludert den som gjør Norge til motstander av Sveits.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
MiFIR, CRR, CRD IV og MiFID II.
Ikke hørt om det, sier du?
De er navn på noen få av en strøm av EU-lover for finanssektoren som Stortinget - stort sett i ly for offentlig debatt - importerer til norsk lovverk som følge av EØS-avtalen.
De kan ha stor betydning, men også gi utslag som at Norge fra 1. juli gjør seg til motstander av Sveits og deltar i straffetiltak EU har vedtatt mot sveitsiske børser.
Bakgrunnen er at sveitserne ikke vil føye seg hundre prosent etter EUs krav til samarbeidsavtale.
Og som følge av norsk overtakelse av EUs MiFIR-forordning, må vi pent innføre straffetiltaket mot Sveits her også.
Taus majoritet om suverenitet
Da stortingsflertallet senest 14. juni banket gjennom et nytt sett med lover for finanssektoren, tok bare Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik og SVs Solveig Skaugvoll Foss ordet.
– Gjennom gjentatte vedtak har en avgitt betydelig suverenitet til EU. Både på energisektoren og i Stortingets vedtak av 2016 om å underlegge det norske Finanstilsynet under EUs, framholdt Gjelsvik - uten å bli motsagt av en eneste representant, verken fra regjeringspartiene eller opposisjonspartiet Ap.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa Stortinget i 2016 gjennomførte den største suverenitetsavståelsen siden 1992, å legge norsk finanssektor under EUs finanstilsyn og -lover, ble det gjennomført etter en høring gjennomført etter halvannen dags frist.
Les: – Regjeringsprestisje foran Grunnloven
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ingen vurdering før vedtak
I 2016 ble det gjort vurderinger av om avståelsen av suverenitet var i pakt med Grunnlovens forbud mot det.
Nå påpekte Gjelsvik og Foss at slike vurderinger manglet idet den nye pakka finanslover gikk gjennom den 14. juni.
– MiFIR gjelder suverenitetsavståelse. Det er ikke lagt fram en klar vurdering av om denne avståelsen er mer eller mindre inngripende. Det må være minimum før en vedtar å vedta regelverket eller ikke, sa Gjelsvik (se videoen over).
Ifølge Grunnlovens §115 kan mindre inngripende overføring av myndighet ut av landet skje med tre fjerdedels flertall med minst to tredeler av representantene til stede. De senere åra har stortingsflertallet i stedet praktisert alminnelig flertallsvotering ved slike saker.
Artikkelen fortsetter under annonsenSp-politikeren presiserte at det ligger positive elementer i EU-lovverket som ble behandlet.
– Men det er tiltak vi kan gjennomføre som nasjonalt tiltak, og burde ha gjort uten å vente på denne saka, la han til og konkluderte:
– Sp foreslår at en tar sakene tilbake og også vurderer grunnlovsspørsmålet på grundig måte.
Les også: – Stortinget undergraver Grunnloven
Dette var Ap og regjeringspartiene enige om:
– Et minstekrav ved innlemmelse av sånne direktiver er at man må få alle fakta på bordet. Dette er myndighetsoverføring til EU og overvåkingsorganet ESA uten at vi vet hva slags konsekvenser det får, framholdt SVs Solveig Skaugvoll Foss som den eneste andre taleren da disse finanslovene ble ekspedert kort før Stortinget tok sommerferie.
Forslagene fra Senterpartiet, SV og Rødt om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering fra lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet av om MiFIR innebærer avståelse av suverenitet til EU eller ESA som er mer enn «lite inngripende», ble stemt ned av alle de andre partiene fra Ap til Frp.
Også Miljøpartiet de Grønne, som er tilhengere av EØS-avtalen, var imot en slik avklaring før vedtak om ny suverenitetsavståelse til EU.
Les også: Frp åpner for å avgi suverenitet til EU på mange nye områder
