HEMMELIG PROSESS: Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil benytte stortingsrepresentantenes rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter i finanstilsynssaken - helt til EUs organer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Hemmelighold i EU og ESA om finanstilsyn over Norge:Gjelsvik: – En sånn type hemmelighold er uhørt i norsk sammenheng
– Dette systemet er rigget for å unngå Grunnlovens bestemmelser og føye seg etter EU, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp) om hemmelighold i finanstilsynssaker fra EU i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Verken norske myndigheter, ESA eller EU gir tilgang til avgjørende informasjon om Norges tilknytning til EUs finanstilsyn, fortalte forsker Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund i ABC Nyheter tirsdag.
Bakgrunn: Hemmelighold om EU-vedtak om Norge – nå slår forsker alarm
Forsker-varskoet får Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik til å reagere kraftig.
– Det er dette vi har fryktet med denne modellen. Det er et system som er rigget for å unngå Grunnlovens bestemmelser og bare føye seg etter det EU bestemmer, sier han.
– En sånn type hemmelighold mener jeg er helt uhørt i norsk sammenheng.
Gjelsvik varsler at han nå vil be om dokumentinnsyn etter forretningsordenens paragraf 74, som sier at Stortinget kan begjære innsyn i forvaltningens dokumenter.
Slik er EUs finanstilsyn:
Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering av og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA.
For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire forordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem.
Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene og
- Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA)
- Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA),
- Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA)
- Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB).
13. juni 2016 vedtok stortingsflertallet etter en ekstraordinær rask behandling å legge Norge under disses regime.
For ikke å bryte Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet til organer Norge ikke er medlem av, er det avtalt med EU å gi EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen den myndigheten over EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, som EUs organer har over EU-landenes finansmarkeder.
Det er forutsatt at ESA skal kopiere alle beslutninger fra EU. Formelt beholdes en mulighet til å avvike, slik EØS-avtalen formelt har en bestemmelse om mulig veto.
Les regjeringens proposisjon om deltakelse i EUs finanstilsynssystem.
Han mener EUs og ESAs behandling til de grader er blitt en del av norsk forvaltningspraksis at Stortinget må få kikke dem i kortene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGjelsvik vil konkret se om ESA bare kopierer EU-vedtak,eller har en selvstendig behandling.
Modell skulle løse grunnlovsfloken
Regjeringen bestående av Frp og Høyre fikk i 2016 med seg Arbeiderpartiet og
Venstre på en rask beslutning om å legge norsk finanssektor under EUs lovverk og deres finanstilsyn (se faktaboks).
Dette ble regnet for den største suverenitetsavståelsen til EU siden selve EØS-avtalen ble inngått i 1992.
Stortingsflertallet mente dette var i tråd med Grunnloven ved å organisere det slik at EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA fikk i oppdrag å fatte beslutninger som gjelder i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFormelt skulle ESA stå fritt, men det ble forutsatt at det ikke skulle bli noe avvik mellom EU-tilsynets vedtak som angår Norge, og det ESA kommer fram til.
Les også: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven
Tajik påberoper seg offentlighetsloven
Hadia Tajik (Ap) Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix
Gjelsvik reagerer sterkt, mens Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Hadia Tajik skriver følgende kommentar til ABC Nyheter i en epost:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Offentlighetsloven har bestemmelser om meroffentlighet, som innebærer at terskelen skal være svært høy for å avvise innsyn. Vi mener det vil være i alles interesse at det utvises mest mulig åpenhet i slike saker, for å sikre informasjon, debatt og forskning».
ABC Nyheter påpeker så at norsk offentlighetslov ikke gjelder i EUs organer eller ESA.
Tajik viser da til at spørsmålet også omhandler innsynsforespørsler til det norske Finanstilsynet.
ABC Nyheter får ikke hennes kommentar til innsynsproblematikken overfor EU og ESA.
Kari Elisabeth Kaski (SV) Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski reagerer på det som kommer fram.
– Dette er grunnen til at SV gikk mot denne overføringen av myndighet til ESA og EFTA-domstolen. Vi foreslo at norske myndigheter i stedet skulle gjenoppta forhandlingene med EU om EUs finanstilsynsmyndigheter for å prøve å oppnå stemmerett i saker som angår Norge, kommenterer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Manglende åpenhet i disse prosessene forsterker bare problemene med denne måten å knytte Norge til EU på. Vi er helt avhengige av åpenhet rundt så viktige prosesser, legger Kaski til.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøyre: – Konsekvens av demokratiet
Elin R. Agdestein (H). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Høyres finanspolitiker Elin R. Agdestein er tilfreds med tingenes tilstand.
– Nei, det at det ikke gis innsyn i interne saksdokumenter er ikke noe spesielt for denne saken, men gjelder stort sett alle tilsvarende saker, kommenterer hun til ABC Nyheter og fortsetter:
– For øvrig har Stortinget med stort flertall tilsluttet seg tilknytningen til EUs finanstilsynsorgan. Det er således ikke en svekkelse av demokratiet, men en direkte konsekvens av demokratiet.
Siv Jensen: Hensyn til norsk finanseksport
Frps finansminister Siv Jensen sa seg svært tilfreds med løsningen da Stortinget fikk saka på sitt bord.
«Jeg mener at den løsningen vi har kommet frem til, sikrer våre interesser, sikrer god kontroll med våre finansinstitusjoner og sikrer at våre finansinstitusjoner får adgang til sitt suverent viktigste marked. Det er et marked vi ville vært stengt ute fra hvis vi ikke hadde funnet en løsning», sa Siv Jensen i Stortingets spørretime 25. mai 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter påpekte at Frp-Jensen dermed ville gi opp norsk suverenitet over Finanstilsynet av hensyn til 1,6 prosent av norsk bankkapital. Omvendt hadde utenlandske finansinstitusjoner på det tidspunktet 22 prosent av det norske markedet.
I dag påberoper også Frps finanspolitiker Hans Andreas Limi seg norsk offentlighetslov i en kommentar til hemmeligholdet forsker Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund tar opp.
«Jeg vil oppfordre Finanstilsynet til å vise åpenhet. At et dokument kan unntas offentlighet fordi det er saksforberedende er et «kan», det er ikke et «skal». Når man har muligheten til å gjøre unntak fra innsyn skal man vurdere å gi helt eller delvis innsyn likevel – altså meroffentlighet. Det bør være en høy terskel for å unnta dokumenter i sin helhet fra offentlighet», skriver Limi i en epost til ABC Nyheter.
«Jeg synes for øvrig Halvorsen Barlund reiser noen interessante spørsmål og forstår godt at innsyn er nødvendig for å besvare disse spørsmålene», legger han til.
Artikkelen er oppdatert med presisering fra Hadia Tajik.
