VIDEO: Se Sveinung Rotevatn presentere klimamålene.
Frist for å melde ny klimaambisjon til FN: 9. februarNorge først ut av alle vestlige land: Lover å kutte klimautslippene minst 50 prosent
Søndag går fristen ut for å melde inn nye klimaambisjoner for landene i Parisavtalen. Lenge var det tvil om Norge ville slå følge med EU og bryte fristen. Fredag kom avklaringen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Parisavtalen
- Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
- Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
- Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
- I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
- Avtalen trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.
- I juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trekker USA fra avtalen.
Kilder: NTB/UNFCCC
Norge lover å kutte sine klimautslipp med minst 50 prosent, opp mot 55 prosent, innen 2030, sammenliknet med nivået i 1990.
Det sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da han sammen med finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) inviterer pressen for å informere om Norges forsterkede klimamål for 2030.
Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år.
2020 er første gang land skal oppdatere målene.
Søndag 9. februar går fristen ut for å levere inn forsterkede klimamål for 2030 til FN.
PARISAVTALEN: Ifølge Parisavtalen skal landene innen 9. februar melde inn til FN hvor mye større kutt i klimautslippene de vil ta, enn det de har stått for hittil. 7. februar frikk klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) hjelp av Miljøagentene til å trykke på knappen som sendte innmeldingen til FN. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Det er dessverre ganske få land som har meldt inn hva de har tenkt å gjøre. At Norge velger å melde inn nå, gjør at vi er det første vestlige landet som melder inn sine forsterkede klimamål, sa Rotevatn.
Representanter for Miljøagentene fikk jobben med å trykke på pc-knappen for å sende inn det nye klimamålet til FN.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFra 40 prosents ambisjon nå
I 2015 meldte Norge inn en ambisjon om å kutte klimautslippene med 40
prosent fra 1990-nivået innen 2030.
Fram til i dag har regjeringen snakket om 55 prosent som nytt mål, men med forbehold om hva EU gjør.
Vi har nemlig inngått avtale med EU om samarbeid på klimaområdet. Der går diskusjonen fortsatt om hvilket nivå de skal legge seg på.
EU-parlamentet går også inn for 55 prosents kutt, men dette møter motstand.
Løftet regjeringen nå gir om 50 prosent, og et mer luftig håp om 55 prosent, er en nedjustering av det Erna Solberg og andre regjeringsmedlemmer har kommet med før, nemlig 55 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRotevatn forklarer målet med ønsket om samordning med EU.
Konkurrerer med miljøorganisasjonene
Med sin melding i dag er regjeringen faktisk på linje mer eller mindre, men ambisjonsnivået de frivillige organisasjonene legger seg på for innenlands kutt,
Artikkelen fortsetter under annonsen
GLEDELIG: Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp er strålende fornøyd med klimaambisjonen regjeringen sendte til Parisavtalen fredag. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
på 53 prosent (se nedenfor).
– Dette var en gledelig nyhet! Og først og fremst for verdens fattige, som blir hardest rammet av klimakrisen, sier avdelingsleder Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp til ABC Nyheter.
– Jeg tror denne nyheten kommer til å bli mottatt veldig positivt i land som Somalia, Malawi og Etiopia – land som er hardt rammet av tørke, flom og økende sult, legger hun til.
– Så tror jeg at det kan ha en positiv effekt også på EU-land at Norge som første vestlige land melder inn et ambisiøst mål, sier Sivertsen.
Hva er rettferdig?
Naturvernforbundet står sammen med Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet bak «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» (Norgesrettferdige andel for å oppfylle Parisavtalen).
Beregnet av anerkjente Stockholm Environmental Institute (SEI) viser rapporten at vår rettferdige andel av den globale dugnaden for klima innebærer et kutt på 53 prosent av våre utslipp i 1990 innen 2030. I tillegg kommer norskfinansierte tiltak i andre land.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 1990 slapp Norge ut 51,5 millioner tonn klimagasser. 53 prosents kutt i 2030 innebærer dermed et tak på 24,2 millioner tonn. I 2005 hadde de norske utslippene økt til 55,4 millioner tonn.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I 2018 hadde de sunket til 52 millioner tonn, blant annet takket være biodrivstoff som fører til avskoging i land som produserer råstoffet palmeolje.
– Liten hensikt å flytte utslipp
KLIMA-DRAMA: Uten kraftige klimatiltak kan framtida bli dramatisk for kommende generasjoner, mener KJell Ingolf Ropstad (KrF, til venstre) og Jan Tore Sanner (H). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Konsekvensene av ikke å handle kan bli dramatiske for kommende generasjoner. Norge skal ta en lederrolle i å kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt, og vi skal gjøre det sammen med EU, sa finansminister Jan Tore Sanner under presentasjonen.
– Skal vi lykkes, må vi ha folk med på laget, og næringslivet med på laget. Det har liten hensikt å bare flytte utslippene til andre land. Norge skal være et lavutslippssamfunn, og ikke et lavinntektssamfunn, sa Sanner.
Artikkelen fortsetter under annonsenKrF valgte å stille med sin partileder, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, i stedet for samferdselsminister Knut Arild Hareide, som styrer en sektor der mye av utslippskuttene må tas.
– Det handler jo om barns og ungdoms framtid. Så er jeg her som partileder, smiler Ropstad på spørsmål fra ABC Nyheter.
Han legger vekt på all klimasatsing Norge gjør, og skal gjøre, i andre land. Der har ikke regjeringen endret målene.
– I bistandsbudsjettet bruket vi 7 milliarder kroner på klimatilpasning til de som i dag rammes av klimaendringer, og klimatiltak som handler om å kutte utslippene, sier han.
For nerdene: Les hele innmeldingen til FN (engelsk).
