Klima-sommel i EU kan bremse Norges nye klimaambisjon

Se video fra Erna Solbergs innlegg under klimatoppmøtet i Madrid mandag.

– Norge vil neste år melde inn vårt nye og forsterkede klimamål, sa statsminister Solberg til FN-toppmøtet i Madrid mandag. Men Norge blir dratt med på EUs brudd på FNs frist.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Neste år vil vi skjerpe vårt mål for klimakutt, sa statsminister Erna Solberg under åpningen av FNs 25. klimatoppmøte, som foregår i Madrid fram til 13. desember.

Men bak løftet om å melde fra om skjerpede mål, ligger trøbbel i Norges samarbeidsavtale med EU om å gjennomføre klimatiltak med EU.

Usikkerheten dreier seg både om hvor mye Norge skal forplikte seg til å kutte klimautslippene, og når det nye ambisjonsnivået skal meldes inn til FNs Parisavtale.

Ifølge Parisavtalen som ble inngått i 2015, skal alle landene melde fra om hvilke nye og forsterkede mål de har for klimakutt. Fristen er første kvartal 2020.

Nå viser en EU-lekkasje fra den avtroppende EU-kommisjonen at også Norge kan bli bremset.

Lekkasjen viser at EU neppe vil melde inn noen ny ambisjon om klimakutt før i oktober neste år, tett oppunder det neste klimatoppmøtet i slutten av 2020, i stedet for fristen 1. april.

Dessuten strides EU internt om de skal love å redusere utslippene med 50 eller 55 prosent i 2030.

Regjeringen har signalisert at Norge går inn for 55 prosent som mål, med mulighet til å bruke ubrukte klimakvoter og kjøpe tiltak i andre land, men har inngått en avtale om å slutte seg til EUs klimagjennomføring og blir dermed påvirket av det.

– I New York i september forpliktet mange land seg til å fremme nye og forsterkede mål i Parisavtalen. Imidlertid venter vi fortsatt på at store utslippsland skal følge opp, sa Solberg også i sitt innlegg i Madrid (se videoen over).

Usikkert: Fristen og klimamålet

– Norge har sterk vane for å holde tidsfrister. Men vi skal ha felles gjennomføring med EU. Da er det politisk vanskelig å ha et annet mål enn EU og melde inn norske mål før dem, påpeker forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Norge har sagt at vi ønsker at EU skal vedta 55 prosent. Hvis ikke de gjør det, blir det krevende mål for Norge å ha noe mer ambisiøst, legger Kallbekken til.

Kallbekken understreker at fristen ikke er det viktige, men hva målet skal være.

I Paris forpliktet Norge seg til å redusere sine utslipp i med 40 prosent sammenliknet med 1990 på de elleve årene foran oss.

Til sammenlikning har Norge økt utslippene med 1,1 prosent i de 18 årene bak oss.

I EU gikk Høyres og KrFs søsterpartier i partigrupperingen EPP nylig inn for 50 prosent som mål for 2030.

I lekkasjen fra Kommisjonen går det fram at målet bør være minst 50 prosent, og «mot 55 prosent på ansvarlig vis.»

Parlamentet går for 55

EU-parlamentet vedtok 28. november at verden er i en klimakrise, og oppfordrer i et omfattende dokument foran Klimatoppmøtet i Madrid til å oppdatere klimaambisjonene tidlig i 2020.

Og EU bør ifølge parlamentet klart si fra at målet i 2030 må være minst 55 prosents kutt i utslippene sammenliknet med 1990.

Uttalelsen påpeker at teknologier som tas i bruk for å fjerne karbon ikke må innebære alvorlig risiko for biologisk mangfold.

Brysom Artikkel 6

Det gjenstår bare ett regelsett i Parisavtalen som det ennå ikke er enighet om, nemlig Artikkel 6 om karbonmarkeder, som blir en av de vanskelige punktene på det pågående partsmøtet.

Den handler om kjøp og salg av klimatiltak i andre land. Her er det duket for mange smutthull og uenigheter.

Hvis Norge kjøper seg fri for en viss utslippsreduksjon ved å betale for å fase ut kullkraft i Polen eller et afrikansk land - skal resultatet da føres opp på Norges eller det andre landets klimaregnskap?

Det er ett av mange spørsmål. CarbonBrief tilbyr en god gjennomgang av dilemmaene ved kjøp og salg.

EU-parlamentets uttalelse oppfordrer EUs representanter til å gå inn for strenge regler for Artikkel 6.

De viser til at slike virkemidler i den nå avsluttede perioden for klimaavtalen fra Kyoto førte til mange problemer for både bærekraften og integriteten.

Man må derfor unngå smutthull og dobbelttelling.

Blåbær mot USA

Uro for klimamålene i EU og Norge blir blåbær sammenliknet med USAs posisjon, der president Donald Trump har trukket landet ut av Parisavtalen. Dette er ennå ikke effektuert, men vil tre i kraft få dager før presidentvalget i USA.

– Vi er her for å si til dere på vegne av Representantens hus i Kongressen at vi fortsatt er inne i dette, sier speaker ("stortingspresident") Nanco Pelosi her:

Personvernpolicy