Se video fra Erna Solbergs innlegg under klimatoppmøtet i Madrid mandag.
Klima-sommel i EU kan bremse Norges nye klimaambisjon
– Norge vil neste år melde inn vårt nye og forsterkede klimamål, sa statsminister Solberg til FN-toppmøtet i Madrid mandag. Men Norge blir dratt med på EUs brudd på FNs frist.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Neste år vil vi skjerpe vårt mål for klimakutt, sa statsminister Erna Solberg under åpningen av FNs 25. klimatoppmøte, som foregår i Madrid fram til 13. desember.
Men bak løftet om å melde fra om skjerpede mål, ligger trøbbel i Norges samarbeidsavtale med EU om å gjennomføre klimatiltak med EU.
Usikkerheten dreier seg både om hvor mye Norge skal forplikte seg til å kutte klimautslippene, og når det nye ambisjonsnivået skal meldes inn til FNs Parisavtale.
Ifølge Parisavtalen som ble inngått i 2015, skal alle landene melde fra om hvilke nye og forsterkede mål de har for klimakutt. Fristen er første kvartal 2020.
Nå viser en EU-lekkasje fra den avtroppende EU-kommisjonen at også Norge kan bli bremset.
Lekkasjen viser at EU neppe vil melde inn noen ny ambisjon om klimakutt før i oktober neste år, tett oppunder det neste klimatoppmøtet i slutten av 2020, i stedet for fristen 1. april.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDessuten strides EU internt om de skal love å redusere utslippene med 50 eller 55 prosent i 2030.
Regjeringen har signalisert at Norge går inn for 55 prosent som mål, med mulighet til å bruke ubrukte klimakvoter og kjøpe tiltak i andre land, men har inngått en avtale om å slutte seg til EUs klimagjennomføring og blir dermed påvirket av det.
– I New York i september forpliktet mange land seg til å fremme nye og forsterkede mål i Parisavtalen. Imidlertid venter vi fortsatt på at store utslippsland skal følge opp, sa Solberg også i sitt innlegg i Madrid (se videoen over).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Usikkert: Fristen og klimamålet
– Norge har sterk vane for å holde tidsfrister. Men vi skal ha felles gjennomføring med EU. Da er det politisk vanskelig å ha et annet mål enn EU og melde inn norske mål før dem, påpeker forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Norge har sagt at vi ønsker at EU skal vedta 55 prosent. Hvis ikke de gjør det, blir det krevende mål for Norge å ha noe mer ambisiøst, legger Kallbekken til.
Kallbekken understreker at fristen ikke er det viktige, men hva målet skal være.
I Paris forpliktet Norge seg til å redusere sine utslipp i med 40 prosent sammenliknet med 1990 på de elleve årene foran oss.
Til sammenlikning har Norge økt utslippene med 1,1 prosent i de 18 årene bak oss.
I EU gikk Høyres og KrFs søsterpartier i partigrupperingen EPP nylig inn for 50 prosent som mål for 2030.
I lekkasjen fra Kommisjonen går det fram at målet bør være minst 50 prosent, og «mot 55 prosent på ansvarlig vis.»
Parlamentet går for 55
EU-parlamentet vedtok 28. november at verden er i en klimakrise, og oppfordrer i et omfattende dokument foran Klimatoppmøtet i Madrid til å oppdatere klimaambisjonene tidlig i 2020.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg EU bør ifølge parlamentet klart si fra at målet i 2030 må være minst 55 prosents kutt i utslippene sammenliknet med 1990.
Uttalelsen påpeker at teknologier som tas i bruk for å fjerne karbon ikke må innebære alvorlig risiko for biologisk mangfold.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Brysom Artikkel 6
Det gjenstår bare ett regelsett i Parisavtalen som det ennå ikke er enighet om, nemlig Artikkel 6 om karbonmarkeder, som blir en av de vanskelige punktene på det pågående partsmøtet.
Den handler om kjøp og salg av klimatiltak i andre land. Her er det duket for mange smutthull og uenigheter.
Hvis Norge kjøper seg fri for en viss utslippsreduksjon ved å betale for å fase ut kullkraft i Polen eller et afrikansk land - skal resultatet da føres opp på Norges eller det andre landets klimaregnskap?
Det er ett av mange spørsmål. CarbonBrief tilbyr en god gjennomgang av dilemmaene ved kjøp og salg.
Artikkelen fortsetter under annonsenEU-parlamentets uttalelse oppfordrer EUs representanter til å gå inn for strenge regler for Artikkel 6.
De viser til at slike virkemidler i den nå avsluttede perioden for klimaavtalen fra Kyoto førte til mange problemer for både bærekraften og integriteten.
Man må derfor unngå smutthull og dobbelttelling.
Blåbær mot USA
Uro for klimamålene i EU og Norge blir blåbær sammenliknet med USAs posisjon, der president Donald Trump har trukket landet ut av Parisavtalen. Dette er ennå ikke effektuert, men vil tre i kraft få dager før presidentvalget i USA.
– Vi er her for å si til dere på vegne av Representantens hus i Kongressen at vi fortsatt er inne i dette, sier speaker ("stortingspresident") Nanco Pelosi her:
