Bjørnar Moxnes reagerer:

Norge ble ikke varslet om USAs attentat i Irak mot general Soleimani

IRAN-RAKETTENE: En bulldozer rydder opp i ruinene etter at Ain al-Asad-basen i Irak der blant annet norske soldater er stasjonert, ble rammet av raketter fra Iran 13. januar etter USAs attentat mot den iranske generalen Qassem Soleimani.
IRAN-RAKETTENE: En bulldozer rydder opp i ruinene etter at Ain al-Asad-basen i Irak der blant annet norske soldater er stasjonert, ble rammet av raketter fra Iran 13. januar etter USAs attentat mot den iranske generalen Qassem Soleimani. Foto: Qassim Abdul-zahra / AP

Erna Solberg opplyser til Rødt at Norge ikke fikk forhåndsvarsko om USAs drap på den iranske generalen Soleimani. – Likegyldighet for norske soldaters liv, anklager Bjørnar Moxnes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– USA satte norske soldater i alvorlig fare med det ulovlige attentatet 3. januar, som åpenbart førte til overhengende sannsynlighet for at den amerikanske basen der de norske soldatene oppholdt seg, ble rammet av gjengjeldelsesangrep.

Det sier en opprørt Rødt-leder Bjørnar Moxnes til ABC Nyheter, og legger til:

– Likevel tok de seg ikke en gang bryet med å si fra til Norge i forkant, slik at de norske styrkene kunne forberede seg på motangrepene som ville komme.

Han har fått svar på et skriftlig spørsmål til statsminister Erna Solberg (H).

Der opplyser hun at attentatet USA gjennomførte og drepte den høytstående iranske generalen Qassem Soleimani samt et 20-talls andre irakiske og iranske offiserer, ikke ble ikke forhåndsvarslet til Norge, som har styrker i Irak.

– Likegyldighet til norske soldatliv

Attentatet brakte spenningen i regionen opp på et høyt nivå og utløste 13. januar et gjengjeldelsesangrep fra Iran med en rekke rakettnedslag i militærbasen Ain al-Asad i Irak, der de norske soldatene er stasjonert.

– Dette viser en uakseptabel likegyldighet til norske soldatliv fra USAs side. Ifølge amerikanske kilder var det nærmest et mirakel at ingen ble drept under det iranske gjengjeldelsesangrepet. Og USA gjorde risikoen for norske dødsfall enda større ved å ikke si fra før de gjennomførte attentatet 3. januar, framholder Moxnes.

Langt nok varsel om rakettangrep?

Statsministeren opplyser imidlertid at Norge ble varslet om angrepet ved flyplassen i Bagdad kort tid etter at det fant sted.

– Fikk ikke norske og andre styrker dermed god tid til å forberede seg dersom de forventet et motangrep mot sine baser?

– Iran valgte å vente flere dager etter det amerikanske attentatet før de angrep

General Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep fredag 3. januar. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader / AP/NTB scanpix
General Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep fredag 3. januar. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader / AP/NTB scanpix

den amerikanske basen der de norske soldatene oppholdt seg, og selv da var det ifølge amerikanske kilder nærmest var et under at ingen ble drept, svarer Moxnes.

– Tenk om Iran hadde svart tidligere. Det sier seg selv at når USA bryter de grunnleggende forutsetningene for oppdraget Norge deltar i, angriper Vestens allierte i kampen mot IS og begår en krigshandling mot Iran, så må Norge informeres i forkant, fortsetter han.

– Kan ikke forbli mot Iraks ønske

I begrunnelsen for sitt skriftlige spørsmål tar Bjørnar Moxnes også opp at USAs og norske styrkers militære tilstedeværelse i Irak hittil har basert seg på irakiske myndigheters samtykke.

Men Iraks nasjonalforsamling har nå vedtatt at USAs styrker skal ut av Irak, et krav som er gjentatt av den irakiske statsministeren. USAs regjering har avvist dette og truer nå Irak med ødeleggende sanksjoner om amerikanske styrker ikke får bli.
«Om USA forblir i Irak mot irakiske myndigheters ønske eller ved at Irak gir etter for amerikanske trusler, vil USAs militære tilstedeværelse i landet skifte karakter fra militært samarbeid til illegitim og trolig folkerettsstridig okkupasjon. Fortsatt norsk deltakelse under disse omstendighetene vil dra Norge inn i en ny farlig konflikt, øke risikoen for de norske soldatene og undergrave respekten for folkeretten i strid med Norges sikkerhetsinteresser», skriver Moxnes.

Uvisst hva irakerne egentlig mener

Erna Solberg understreker i sitt svar at Norges militære bidrag til Irak avhenger av invitasjon fra irakiske myndigheter, noe som trass i de kraftige utspillene ikke er trukket tilbake.
Etter det norske myndigheter forstår, utgjør imidlertid ikke parlamentsresolusjoner bindende lovvedtak i Irak.

«I tillegg er spørsmålet om utenlandske styrkers tilstedeværelse i Irak gjenstand for betydelig uenighet i landet, noe som bl.a. kom til syne ved at kurdiske representanter og en del sunni-representanter i parlamentet boikottet avstemningen», påpeker hun og konkluderer:

«Det knytter seg derfor usikkerhet til hvordan denne resolusjonen vil bli fulgt opp av den irakiske regjeringen».

Les også: Norge fordømmer ikke USAs drap på Soleimani i Irak

– Illegitim okkupasjon

– Hvordan mener Rødt at Norge skal forholde seg til ønsket fra den irakiske regjeringen, som Solberg opplyser om, om å forbli i Irak for å støtte deres kamp mot IS?

– Det irakiske parlamentet vedtok resolusjonen om at de amerikanske styrkene skal ut. Iraks statsminister sier USA har angrepet landets suverenitet og har offentlig krevd at USA presenterer en plan for tilbaketrekking av sine styrker, innleder Rødt-lederen Moxnes sitt svar.

– USA har svart med trusler om å beslaglegge landets oljeinntekter og med det ødelegge sivilbefolkningens livsgrunnlag hvis ikke de amerikanske styrkene får bli, fortsetter han.

Ifølge Moxnes er det ikke lenger snakk om militært samarbeid dersom de utenlandske styrkene får bli på grunn av USAs folkerettslige trusler om ran av Iraks oljeinntekter og kollektiv avstraffelse av sivilbefolkningen.

– Da vil det for mange irakere framstå som en illegitim okkupasjon. Og det bør ikke Norge være en del av, sier Bjørnar Moxnes.

Personvernpolicy