Ap-angrep på Frp:

– Ekstra uansvarlig om norske styrker i utlandet

Anniken Huitfeldt (Ap) anklaget Christian Tybring-Gjedde for «ekstra uansvarlig» dobbeltkommunikasjon om norske soldater i Irak. Frp-politikeren svarte med at Huitfeldt prøvde seg på «politisk debatt».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at to statsråder hadde redegjort om den farlige situasjonen i Midt-Østen, rettet Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson et angrep på sin kollega fra regjeringspartiet Frp.

– Det er uklart hva Fremskrittspartiet mener om norske soldater i Irak, mente Aps Anniken Huitfeldt.

Det er ikke første gang Anniken Huitfeldt (Ap) og Christian Tybring-Gjedde (FrP) barker sammen. Her fra en diskusjon om høyrepopulismen i Europa i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Det er ikke første gang Anniken Huitfeldt (Ap) og Christian Tybring-Gjedde (FrP) barker sammen. Her fra en diskusjon om høyrepopulismen i Europa i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Hun viste til at Frps Christian Tybring-Gjedde både mente at Norge ikke skulle delta militært i Midt-Østen, samtidig som partiet var for et norsk Nato-medlemskap.

– De norske soldatene fortjener et klart svar fra landets nest største regjeringsparti, fortsatte Huitfelt og ba Tybring-Gjedde svare på om partiet støtter en militær deltagelse i Irak.

FrPs utenrikspolitiske talsperson svarte ikke direkte. Han avfeide spørsmålet med at Huidtfeldt «prøvde å gjøre dette til en politisk debatt, en slags enkel debatt», men mente likevel at det var «naturlig» at den norske militære tilstedeværelsen ble diskutert i Nato-perspektiv.

Dobbelt-kommunikasjon

Tybring-Gjedde brukte først store deler av sitt innlegg til å hylle USAs sittende president som han mente «visste hva han gjorde» og at drapet på den iranske generalen Suleimani hadde ført til «redusert spenning i området».

Likevel mente han at det ikke hang sammen når Trump i valgkampen hadde gjort det klart at USA skulle trekkes ut av meningsløse og evigvarende kriger, samtidig som han nå krevde at Europa skulle ha en sterkere tilstedeværelse i Midt-Østen.

– Derfor er det viktig at Nato sammen nå setter seg ned og ser hva som er den riktige strategien for situasjonen i Midtøsten, og hva Nato skal – eller ikke skal – bidra med der. Men selvsagt skal vi forlate Irak dersom irakiske myndigheter ikke ønsker oss der, sa Frp-representanten.

– Politisk dobbeltkommunikasjon er uansvarlig, men ekstra uansvarlig er det når det dreier seg om norske styrker i utlandet, konkluderte Ap-representanten Anniken Huitfeldt, som også er leder for Stortingets utenriks- og forvarskomité, i sitt innlegg.

Før de to støtte sammen i stortingssalen, hadde utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (begge fra Høyre) redegjort for situasjonen i Midt-Østen etter USAs likvidasjon av den iranske generalen og Irans gjengjeldelsesangrep på en militærbase hvor blant annet norske soldater oppholder seg.

Søreide slo fast at det var «en spent og alvorlig situasjon i Midtøsten» som var «dramatisk og uforutsigbar». Når det gjaldt drapet på den iranske generalen så hadde Norge bedt om ytterligere informasjon fra USA, fordi men ennå ikke var «kjent med den fulle bakgrunnen».

Frykt for norske soldater

Utenriksministeren fryktet også for at terrorgruppen IS kunne styrke seg som følge av situasjonen, og minnet om at de norske troppene var i Irak for å bekjempe disse. Det siste ble også et viktig poeng for forsvarsministeren etter at flere representanter, særlig SVs Audun Lysbakken og Rødts Bjørnar Moxnes, fryktet for de cirka 70 norske soldatenes sikkerhet.

– Vi må skille mellom konflikten mellom USA og Iran, og kampen mot ISIL, sa Bakke-Jensen som avventet en avklaring fra Iraks regjering om de ønsket å beholde koalisjonsstyrkene i landet.

Moxnes hadde da avkrevd forsvarsministeren svar på om Norge hadde mottatt informasjon om USAs angrep på Suleimani på forhånd slik at man kunne ta nødvendige forholdsregler for å beskytte soldatene.

Det fikk han kun i beste fall indirekte, og fra utenriksministeren som sa at Norge ennå ikke hadde fått informasjon fra USA av en slik karakter at man kunne gjøre seg opp en mening om angrepet hadde vært i tråd med folkeretten.

Personvernpolicy