Siv Jensen: – Fullstendig uaktuelt å tredoble CO2-avgiften

<p>Finansminister Siv Jensen (Frp) er sterkt motstander av å øke CO2-avgiften betydelig selv om pengene fordeles tilbake til avgiftsbetalerne.</p>
Finansminister Siv Jensen (Frp) er sterkt motstander av å øke CO2-avgiften betydelig selv om pengene fordeles tilbake til avgiftsbetalerne. Foto: NTB scanpix

Miljøstiftelsen Zeros konkluderer med at det må bli tre ganger så dyrt å slippe ut CO2, men foreslår å betale avgiften tilbake til folket for å gjøre det mer rettferdig. Finansministeren skyter ned forslaget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miljøstiftelsen Zero jobber med å påvirke norske politikere og norsk næringsliv til å innføre praktiske klimatiltak som virker. I en artikkel ABC Nyheter publiserte mandag påpeker leder Marius Holm at det å gjøre det dyrt å forurense er et tiltak som virker.

Analyser Zero har gjort imidlertid viser at det må bli tre ganger så dyrt å slippe ut CO2 enn i dag for at det skal ha en betydelig effekt. En tre ganger så høy CO2-avgift innebærer en økning fra 1,5 krone per liter bensin til rundt 4 kroner literen.

– Det er fullstendig uaktuelt å tredoble CO2-avgiften. Bensinprisene er allerede høye i dag. Frp har i regjeringsforhandlingene sørget for at økninger i CO2-avgiften skal redusere veibruksavgiften tilsvarende slik at pumpeprisen ikke øker. Slik må det være, sier finansminister og partileder Siv Jensen til ABC Nyheter.

For å gjøre en stor prisøkning på forurensning mer rettferdig, foreslår Zero at avgiftene skal betales tilbake til folket gjennom karbonavgift til fordeling (KAF). KAF kan fungere på flere ulike måter, men Zero ser for seg at mesteparten av pengene bør gå til å drive omstilling i næringslivet, mens noe går tilbake til avgiftsbetalerne.

– En vanlig familie med fire personer vil få tilbake rundt 4000 kroner i året i en sånn løsning, ifølge Zero-lederen.

SV og MDG er de eneste partiene som per nå ønsker å innføre en form for KAF-ordning, men ser for seg litt ulike modeller på hvordan det kan løses. Prinsippet som ligger til grunn er imidlertid det samme: Det blir dyrere å forurense for deg og meg, men pengene betales tilbake til privatpersoner og næringslivet, istedenfor at de blir rene inntekter for staten.

Bakgrunn: Vil gjøre det mye dyrere å forurense – med rettferdig karbonavgift

Jensen: – Helt unødvendig

Jensen og Frp synes ikke noe å ta inn høyere karbonavgift for siden å fordele det tilbake til folket.

– Vi er opptatt av å senke skatter og avgifter, ikke øke dem. En karbonavgift til fordeling som øker pumpeprisen er da heller ikke aktuelt. En slik ordning vil gjøre det dyrere for dem som ikke har et alternativ til bilen, ikke minst i distriktene.

Frp-lederen mener videre at det ikke er behov for slikt tiltak.

– Det er helt unødvendig. Utslippene i Norge går ned, ikke opp. Vi har nedgang for tredje år på rad, utslippene er de laveste siden 1995 og utslippene per innbygger er de laveste vi har sett på over 30 år. CO2-avgiften økes med fem prosent hvert år for å sørge for at omstillingen lønner seg, sier Jensen.

Hun tror karbonavgift til fordeling vil ramme skeivt og urettferdig, selv om Zero, MDG og SV mener det vil bidra til en mer rettferdig klimapolitikk, og større utjevning av forskjeller i Norge.

– Zero foreslår å ta med den ene hånda og gi med den andre. Vi har gitt skattelettelser til vanlige folk. Det er viktig for at de selv skal kunne styre mer av sin hverdag. En vanlig familie med to fulltidsinntekter vil i år betale om lag 9000 kroner mindre i skatt enn i 2013. Nå ser vi at venstresiden spriker i alle retninger, men de er helt enige om en ting; skattene og avgiftene skal opp, dette er et eksempel på det, sier Jensen.

Arbeiderpartiet har ingen planer om å gå inn for karbonavgift til fordeling med det første, da også de frykter at mer bilavhengige distrikter kan komme uheldig ut av en slik ordning.

– Vi synes de ideene som finnes om karbonavgift til fordeling er spennende. Foreløpig har de modellene jeg har sett i den offentlige debatten hatt noen svakheter ved seg, har nestleder Hadia Tajik tidligere sagt til ABC Nyheter.

MDG: – Total feilprioritering

MDGs nasjonale talsperson, Une Bastholm, mener Siv Jensens utspill demonstrerer hvorfor MDG og Frp aldri kan sitte i en regjering sammen.

– Vi har rett og slett ikke tid til å vente på at Frp skal forstå alvoret i klimakrisen. De neste ti årene må vi halvere klimagassutslippene. Transporten skaper nest mest utslipp i Norge. I denne situasjonen er Siv Jensen er mest opptatt av å bruke sin politiske kapital på å holde bensinprisen lavest mulig. Det er en total feilprioritering, sier Bastholm til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under.

MDGs stortingsrepresentant og nasjonale talsperson Une Bastholm. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
MDGs stortingsrepresentant og nasjonale talsperson Une Bastholm. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Stortingspolitikeren mener også det er underlig at Siv Jensen synes regjeringens klimapolitikk er god nok når regjeringen ikke når sine egne klimamål.

– Jensen har ingen grunn til å klappe seg selv på skulderen. Nasjonalbudsjettets framskrivinger viser at utslippene vil reduseres med knapt 13 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 med dagens politikk. Regjeringens eget mål er 40 prosent kutt i samme periode.

MDG vedtok i fjor hvordan de ønsker at en ordning med karbonavgift til fordeling skal se ut. De kaller ordningen klimabelønning, og partiet tror den kan bidra til å gjøre klimapolitikken mer populær enn i dag.

– Dette er en avgift som i motsetning til andre avgifter tilbakebetales til innbyggerne. Jo mindre du forurenser, jo mer vil du sitte igjen med i lommeboka. Dermed lønner det seg å transportere seg rundt på den mest miljøvennlige måten man kan, sier Bastholm.

Vil gi ekstra støtte til distriktene

Mens Frps standpunkt ikke overrasker MDG, synes Bastholm det er synd at Hadia Tajik og Arbeiderpartiet avviser å gå inn for karbonavgift til fordeling.

– Det er nok et eksempel på at Ap sliter med å prioritere klimapolitikk. Man kan ikke bare støtte klimatiltak i ord, man må også forplikte seg til klimapolitikk gjennom handling og politiske vedtak, sier MDG-politikeren.

Hun mener klimabelønningen MDG går inn for ikke setter distriktene i saksa, slik både Ap og Frp frykter.

– Vi gir dobbelt så høy klimabelønning til innbyggere i distriktskommuner som til innbyggere i sentrale kommuner, for å kompensere for at man er mer avhengig av bil og fly i hverdagen i distriktene enn i byene. Med vårt system vil hver innbygger i distriktskommunene få tilbakebetalt i overkant av 2500 kroner, mens innbyggere i sentrale strøk får halvparten.

Personvernpolicy