Høyres justistopp om grasrota i politiet: – Stiller seg i det samme klagekoret hvert år

Se video fra Stortinget.

Det er brutt ut ordkrig mellom Høyres justistopp og forbundet som organiserer 17.000 medlemmer i politi- og lensmannsetaten. – Flere mener Politiets Fellesforbund er i ferd med å spille seg utover sidelinjen, sier Peter Frølich (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Leder Sigve Bolstad ble kraftig provosert etter at Peter Frølich (H) fra Stortingets talerstol sammenlignet Politiets Fellesforbunds (PF) bekymring for kutt i politiets budsjetter med «sensasjonsjag» i mediene.

– Det er noen avisoverskrifter som kommer igjen år etter år etter år. «Slik får du sommerkroppen», eller «nå kommer flåtten» eller «slik får du sprøtt svor på ribben», sa Frølich, og la til:

– Og det som er like fast hvert eneste år, er avisoppslagene om at nå kuttes det i politiet, sa Høyres medlem i justiskomiteen da justisminister Jøran Kallmyr (Frp) måtte svare opposisjonen om politireformen (se hele innlegget i videoen over).

Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre, gikk kraftig i rette med det han kaller påstander om at det er færre patruljer ute i gatene nå enn før, og sa det kan tilbakevises med «harde fakta».

Bolstad: – Jeg er utrolig sint og forbanna

Det får Sigve Bolstad til å se rødt:

– Jeg er utrolig sint og forbanna på vegne av politikorpset når det tilsynelatende ikke blir tatt mer på alvor. De ansatte melder tilbake om den virkelighetsbeskrivelsen de står i hver dag. Det krever vi at de får større respekt for. Vi opererer med fakta i Politiets Fellesforbund, sier Bolstad til ABC Nyheter, og legger til at han har fått en rekke tilbakemeldinger fra politifolk som er kraftig provosert av det Frølich sa.

(Saken fortsetter under bildet)

PROVOSERT: – På oss virker det flåsete, sier forbundsleder Sigve Bolstad om justistopp Frølichs uttalelser. Politiets Fellesforbunder den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over 17.000 medlemmer. Foto: NTB scanpix
PROVOSERT: – På oss virker det flåsete, sier forbundsleder Sigve Bolstad om justistopp Frølichs uttalelser. Politiets Fellesforbunder den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over 17.000 medlemmer. Foto: NTB scanpix

– Frølich må selv svare på hva han mente med det. Tilbakemeldingene er at man oppfatter at han bagatelliserer situasjonen. Det handler om oppgavene norsk politi skal gjøre, som ofte betyr forskjell på liv og død. Folk i etaten står på hver bidige dag for å løse samfunnsoppdraget, så kommer en toppolitiker og sier sånt.

– På oss virker det flåsete, sier Bolstad.

Frølich blåser av det PF-lederen sier:

Årlig klagekor

– Jeg står 100 prosent inne for det. PF har gjentatt gang på gang at titalls og hundrevis risikerer å miste jobbene sine, og det kommer hvert år. Politiet har fått nærmere 25 prosent økning i driftsbudsjettene sine, men likevel bare stiller de seg i det samme klagekoret hvert år. Hvis han har snakket med sine medlemmer, så kan jeg si at jeg har jeg snakket med politiske kolleger på tvers av partiene, sier Høyre-representanten.

– Flere mener PF er i ferd med å spille seg utover sidelinjen. Jeg lever godt med hans uttalelser. De overdrevne advarslene hvert år tjener ikke saken deres – de skader den, sier Frølich.

Han legger til at han synes PFs linje er vanskelig å ta seriøst etterhvert.

Sigve Bolstad repliserer:

– Når vi får tilbakemelding fra våre medlemmer om at de haster fra oppdrag til oppdrag, opplever ikke å strekke til og at noen til og med gråter på jobb, da er det vår jobb i si ifra om dette.

Han sier forbundet ikke tviler på at de ansatte i politiet gir en korrekt virkelighetsbeskrivelse, og at forskning har underbygget denne situasjonen det siste året.

– Vi ønsker på ingen måte å bare svartmale. Da vi fikk en styrking på 295 millioner kroner i frie driftsmidler da Anders Anundsen (Frp) var justisminister, var vi så fornøyd at vi kalte det en innertier, og gav ros for at politikerne viste at de forsto alvoret i situasjonen. Da politikerne tok vekk forskuttering av effektiviseringsgevinst av reformen likeså. Vi har også vært tydelig på at regjeringen har bevilget en økning både i penger og ressurser, problemet er bare at det ikke er nok.

«SVOGERFORSKNING»: Peter Frølich, justistalsperson i Høyre, synes det vanskelig å ta Politiets Fellesforbunds linje seriøst etterhvert. Foto: Stortinget
«SVOGERFORSKNING»: Peter Frølich, justistalsperson i Høyre, synes det vanskelig å ta Politiets Fellesforbunds linje seriøst etterhvert. Foto: Stortinget

Frølich: – Ulv-ulv-advarsel

Frølich sa i Stortinget at det er mye svogerforskning - altså synsing - «ute og går». Han parerer:

– Hvert eneste år kommer samme ulv-ulv-advarsel. Det er ekstremt mange folk der ute som etterhvert genuint tror at vi sier opp og kutter politifolk hvert år. Jeg står veldig trygt på det jeg har karakterisert dette som: Faste posisjoneringsutsalg hvert år. Hvert år skriver journalistene om det, og hvert år unnlater de samme journalistene å følge opp med kontrollen noen måneder senere: «Ble det virkelig kuttet X antall politifolk?» Fasiten er at det over perioden under har blitt 3000 flere politiansatte. Og alle distriktene har store nettoøkninger. Men det er vel ikke akkurat etterlatt inntrykk i disse sakene, sier Frølich.

Må jobbe flere helger

Bolstad sier:

– Hvis noen tviler på at det har blitt færre ansatte på patrulje i Oslo kan han jo spørre politimesteren hvorfor de ansatte må jobbe flere helger enn tidligere for å få bemanningsplanene til å gå rundt.

– Er norsk politi i krise?

– Norsk politi klarer ikke å gjøre jobben de er satt til innenfor de rammene som er satt i dag. Men jeg må skyte til: Vi har et meget dyktig, kompetent politikorps, og mange flinke sivilt ansatte som gjør en optimal jobb. Men vi kan ikke trylle.

Sigve Bolstad viser til en kartlegging PF gjorde i høst blant sine medlemmer, der de spurte om politiet har kommet nærmere innbyggerne i deres distrikt etter politireformen.

– Da svarte samtlige 12 lokallag NEI, sier Bolstad, og eksemplifiserer:

400 fornærmede i én sak

** I Nordland er det ikke uvanlig at nærmeste patrulje er ti mil unna en hendelse.

** I Trøndelag svarer lokallaget at det er færre operative mannskap i Trondheim enn før reformen, og at de ikke tør å tenke på hva som kan skje dersom det skjer en alvorlig hendelse.

** * I Politidistrikt Øst, som dekker 38 kommuner i Østfold og Akershus med nær 740.000 innbyggere, og har ansvaret for Oslo Lufthavn og grenseovergangene Ørje og Svinesund, har det blitt 30 færre ansatte som jobber i patrulje og med nærpolitioppgaver. Der oppgir også 75 prosent av de ansatte på operasjonssentralene at de gruer seg til å sende patruljer til steder med færre enn 20.000 innbyggere, fordi de sliter med å nå responstiden.

I sistnevnte politidistrikt har de hatt saker som har krevd enormt av etterforskningskapasiteten. I bare én overgrepssak, er det 400 fornærmede etter at en mann ble anmeldt for overgrep av barn på internett. Dessuten har forsvinningssaken på Lørenskog hatt skyhøy prioritet.

Tre prosent av sakene tar tredjedel av politiressursene

Ifølge justisminister Jøran Kallmyrs egne tall, tar 2,9 prosent av politiets saker på landsbasis 32,5 prosent av etterforskingsressursene. Overgrep mot barn har økt med 162 prosent siden 2014. Mens Politidirektoratets årlige måling av patruljer i distriktene første fredag i februar viste en økning fra 350 i 2013 til i underkant av 570 i 2019.

– Jeg tror ikke publikum opplever at det er for mye politi i deres distrikt, sier Sigve Bolstad.

– Distriktene går rundt med et forholdsvis stort merforbruk per i dag. Den situasjon er så alvorlig at noen distrikt rett og slett er satt på en nedbetalingsordning som skal strekke seg over flere år fremover. Hvis du tar høyde for de klare tilbakemeldingene vi har fått fra justisministeren, så vil 2020 bli det siste gode politibudsjettåret, sier Bolstad.

Må avvise innbrudd

I forskningsrapporten «Nærpolitireformen og politietsrelasjon til publikum» , som ble offentliggjort i april, konkluderes det med at politireformen ikke har nådd målet om å ha et tilstedeværende politi. Forskningen ble gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse til 3100 ansatte i politiet, og gjengitt av NRK.

** Seks av ti ansatte «på gulvet» mener reformen ikke gir et bedre tilbud til publikum. Fire av ti ledere er enige.

**Halvparten av de ansatte har gitt tilbakemelding om at de må avvise publikum ukentlig.

Forsker Christin Thea Wathne, som var prosjektleder for rapporten, sier til NRK at folk ikke kan forvente at politiet kommer ved mindre alvorlig kriminalitet som blant annet innbrudd og andre hendelser man regner med politiet kan hjelpe med, fordi politiets oppgaver er spisset inn mot alvorlig kriminalitet.

** To av tre sier at de ofte går hjem fra jobb med en dårlig følelse i magen fordi de grunnet ressursmangel ikke får gjort jobben sin, mens 60 prosent svarer at de er mindre stolte av å være politi nå enn før reformen.

Politileder: – 70 færre årsverk

Ledere i flere politidistrikt bekrefter det Bolstad sier om at de går i underskudd, og må nedbemanne. Mens det offisielle målet er to polititjenestemenn for hver 1000 innbygger, er det for eksempel i 1,51 i Sør-Øst. I praksis er det tilnærmet stillingsstopp, ifølge avdelingsdirektør for økonomi og styring i Sør-Øst politidistrikt

– Vi kommer til å bli rundt 70 færre årsverk, sa Hagen nylig til avisen Varden i Skien.

Han sa politireformen ble innført uten at det fulgte ekstra midler med, og at politidistriktet har fått beskjed om at de får mindre å rutte med hvert år fremover.

– Innstrammingen blir på nærmere 100 millioner i perioden 2018 til 2023, opplyste Hagen.

Frølichs distrikt dårligst politidekning i Norge

Bergenser Peter Frølichs eget politidistrikt, Vest , har sammen med Sør-Øst dårligst politidekning i landet med 1,51 polititjenesteperson per 1000 innbyggere, ifølge de ferskeste tallene fra Politidirektoratet. På spørsmål om det er innenfor, svarer han:

– Det kan politimesteren svare for. Det er han som velger balansen mellom å investere i utstyr eller i personell. Jeg har skjønt at politimestrene ønsker flere fri midler for å bruke penger til annet enn personell. Det må være greit, sier Peter Frølich.

Personvernpolicy