Skutt av politiet i luften: – Ville ellers vært fatalt

VIDEO: Slik ser det ut når politiet bruker elektrosjokkvåpen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Idet mannen forsøkte å hoppe ut av vinduet, ble han skutt av politiets beredskapstropp med elektrosjokkvåpen. De fikk fatt i ham i luften, og reddet ham.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selvmordsforsøket er ett av syv tilfeller der politiet mener bruk av våpenet kan ha reddet en persons liv, eller forhindret alvorlig selvskading.

Det var i august politiet i Oslo ble tilkalt til en institusjon der en beboer hadde tilgang på flere farlige redskaper, og truet andre. Da politiet kom, prøvde mannen å hoppe ut av et vindu.

– Han ble skutt idet han var i luften. Han fikk spasmer og en vridning, som gjorde at han ikke kom seg helt ut av vinduet. Tjenestemennene fikk tak i ham, og dratt ham inn. Det var stor høyde, og fallet ville ellers vært fatalt. Han ville omkommet, eller i hvert fall skadet seg kritisk, sier politiinspektør Kjetil Lussand i Politidirektoratet til ABC Nyheter.

NB:

Sliter du psykisk? Ta kontakt med hjelpetelefonen til Mental Helse: 116123 eller din fastlege.

Han leder politiets prøveprosjekt for bruk av elektrosjokkvåpen (ESV). Prosjektet startet 1. januar i år, og skal gå ut 2020. Etter årets ni første måneder hadde politiet avfyrt våpenet 26 ganger, og truet med å bruke det 13 ganger. Det er fire politidistrikt som deltar i prosjektet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ekstremt smertefullt

– Vi har syv tilfeller der det har vært suicidalitet, eller selvskading, opplyser Lussand.

Personene har hatt skarpe gjenstander eller våpen, og flere ganger har de startet det Lussand karakteriserer som alvorlig selvskading.

– Jeg vil som prosjektleder ikke si at dette er et uovertruffent maktmiddel som redder liv i absolutt alle tilfeller Men vi er overrasket over at det har vært så mange tilfeller med selvskading eller suicidalitet der det har hatt virkning, sier Lussand.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oversikt over bruk og trusler om bruk per september 2019, fordelt på politidistrikter. Hendelsene med drivstøt skjedde i Sør-Vestpolitidistrikt i juni og i Troms politidistrikt i juli. Hendelsene er ført som «Bruk av ESV» i statistikken for politidistriktene, i tillegg til at de er ført i kategorien «Drivstøt» for å skille dem ut. Foto: Politiet
Oversikt over bruk og trusler om bruk per september 2019, fordelt på politidistrikter. Hendelsene med drivstøt skjedde i Sør-Vestpolitidistrikt i juni og i Troms politidistrikt i juli. Hendelsene er ført som «Bruk av ESV» i statistikken for politidistriktene, i tillegg til at de er ført i kategorien «Drivstøt» for å skille dem ut. Foto: Politiet

Når ESV avfyres, utløses to pilformede elektroder mot lår og mageregionen til motparten, og opptil 50.000 volt gir vedkommende et lammende strømsjokk.

– Elektrosjokkvåpen er ekstremt smertefullt. Det må vi ikke underkommunisere. Vi må ikke feie under teppet at det er et våpen, et maktmiddel som påfører stor smerte på motparten. Det er ingen quick fix for politiet, presiserer Lussand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nye brutale videoer av politivold og maktmisbruk opprører amerikanere

Elektrosjokkvåpen var ikke nok

– Folk i livskrise eller vanskelige situasjoner er vanskelig å håndtere for politiet. Vi ønsker ikke å bruke makt. Dette er personer som trenger hjelp og oppfølging av helsevesenet. Men vi har en handlingsplikt når vi kommer i kontakt med dem, legger prosjektlederen til.

FORSKANSET SEG I HYTTE: Politiet skjøt og drepte en mann (66) på Hadeland i august. Da hadde de først skutt mannen flere ganger med elektrosjokkvåpen uten ønsket effekt. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FORSKANSET SEG I HYTTE: Politiet skjøt og drepte en mann (66) på Hadeland i august. Da hadde de først skutt mannen flere ganger med elektrosjokkvåpen uten ønsket effekt. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I august skjøt politiets beredskapstropp en mann som hadde forskanset seg i en hytte på Jaren på Hadeland flere ganger med elektrosjokkvåpen. Gjentatte forsøk på å passivisere 66-åringen med elektrosjokkvåpen lykkes ikke, og til slutt ble han han skutt av politiet med vanlig våpen. Mannen døde senere som følge av skadene.

Under den åtte timer lange politiaksjonen skal politiet ha blitt angrepet med machete, etsende væske og motorsag. Politiets håndtering er fremdeles under etterforskning av Spesialenheten for politisaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fungerende avdelingsleder Marit Storeng ved Spesialeneheten for politisaker sier til ABC Nyheter at de er helt i sluttfasen av etterforskningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elektrosjokkvåpen

Et elektrosjokkvåpen er et håndholdt våpen som gir et ikke-dødelig elektrisk støt som forstyrrer muskelfunksjoner. De er laget slik at de ikke skal forstyrre hjertets funksjon. De kalles også ofte «Tasere» etter en den mest kjente produsenten, Taser International. De kommer i to hovedtyper, en som man manuelt må berøre «offeret» med, og en som skyter ut to piler med ledninger festet på.

Elektrosjokkvåpen er ikke tillatt å eie, erverve eller selge i Norge uten tillatelse.

– Saken ligger fortsatt hos etterforskningsavdelingen. Vi venter på noen rapporter fra Kripos, som har bistått i det kriminaltekniske. Det er slik at det i elektrosjokkvåpen føres logger, og det er blant rapportene vi venter på. Når dette er mottatt, er saken ferdig etterforsket, og den sendes til sjefen for Spesialenheten for for en avgjørelse, sier Storeng.

Les også: Pleier fikk pistol mot nakken

Trussel mot seg selv

Kjetil Lussand understreker at terskelen for å bruke elektrosjokkvåpenet er høy, og langt på vei en siste utvei for tjenestepersonene.

PROSJEKTLEDER: Politinspektør Kjetil Lusand i Politidirektoratet med «taseren» på hoften. Foto: Politiet
PROSJEKTLEDER: Politinspektør Kjetil Lusand i Politidirektoratet med «taseren» på hoften. Foto: Politiet

Det er ikke bare lett for politiet å gå inn i nærkontakt med en person med kniv. Det vil ofte være uforholdsmessig og uforsvarlig å bruke skytevåpen mot folk som først og fremst er trussel mot seg selv. Det er en vanskelig tilnærming, man skal hindre den akutt oppståtte situasjonen, det gjelder å få kontroll på den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lussand har fra polititjenestepersonene som deltar i prosjektet fått tilbakemeldinger om at ESV gir dem større grad av trygghet og handlingsrom. Men de er svært oppmerksomme på de negative sidene.

– All maktbruk av politiet må en være varsom med. Bruken er strengt regulert gjennom en særinstruks fra Justisdepartementet.

Det er myndighetene, ikke politiet selv, som har besluttet at våpenet skal utprøves, og etter prøveperioden avgjøre om ordningen skal utvides og innføres permanent.

Les også: Væpnet politi stoppet full tenåring med lekepistol

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mister kontrollen over kroppen

Ifølge Lussand har prosjektet ikke registrert skader som følge av den tilførte strømmen, og en er i prosjektet mest bekymret for såkalte sekundærskader.

Les også: Video av politivold mot tenåring uten armer og bein ryster USA

– Når man blir skutt, mister man kontrollen over kroppen, og kan skades i fallet. Vi har ett skadetilfelle av de 26. Vedkommende falt og fikk skrubbsår. Han ble lettere skadet, men vi ser selvsagt på det.

Distriktene som deltar i prosjektet er Sør-Vest, Troms, Øst og Oslo ved beredskapstroppen. Tjenestepersonene i prosjektet er permanent bevæpnet.

Les også: Mann kapret ambulanse – uskadeliggjort av politiet