Ny frihandelsavtale: Amazonas-kjøtt fire ganger så klima-skadelig som norsk

BRASILS BRANN: En av de utallige områdene i Amazonas der skogen blir brent ned for å bane vei for kvegdrift og soyaproduksjon, ved Iranduba i delstaten Amazonas i Brasil 20. august.
BRASILS BRANN: En av de utallige områdene i Amazonas der skogen blir brent ned for å bane vei for kvegdrift og soyaproduksjon, ved Iranduba i delstaten Amazonas i Brasil 20. august. Foto: Bruno Kelly / Reuters/NTB scanpix

EFTAs nye frihandelsavtale med latinamerikanske land kan oppmuntre til økt rydding av skog til kvegbeite for å eksportere mer biff med enorme klimautslipp. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Bolsonaro, branner i Amazonas, frihandel og kjøttskam.

Alt dette virvles sammen idet det ble kjent at de fire EFTA-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein 23. august lyktes å inngå en handelsavtale med president Jair Bolsonaros Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay, de såkalte Mercosur-landene.

Blant annet blir det mer biff fra Brasil og Uruguay å se i norske frysedisker i og med avtalen som fjerner toll på en viss kvote kjøtt.

Det skjer samtidig som det i Norge er press på landbruket for å få ned klimautslippene, ikke minst fra kyr og sauer.

Paradokset er at det blir langt mindre klimautslipp av biff produsert her på berget, enn fra kveget som beiter på tidligere regnskogarealer.

72 mot 18 kilo klimagasser

KJØTT OG KLIMAUTSLIPP: Slik varierer klimautslippene per produsert kilo stofekjøtt i ulike regioner i verden. Foto: FAO
KJØTT OG KLIMAUTSLIPP: Slik varierer klimautslippene per produsert kilo stofekjøtt i ulike regioner i verden. Foto: FAO

Beregninger fra FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO viser at det vil føre til fire ganger så høye klimautslipp å erstatte en kilo norsk kjøtt med en kilo brasiliansk.

Bak et kilo stofekjøtt produsert i Latin-Amerika, slik som våre importerte biffer fra Brasil og Uruguay, finner vi 72 kilo utslipp av klimagasser.

Tilsvarende tall for Vest-Europa inkludert Norge, er 18 kilo CO2 -ekvivalenter ifølge rapporten Tackling Climate Change through Livestock. (Å møte klimaendringer gjennom husdyrhold)

Intensiteten i utslippene fra den spesialiserte kjøttproduksjonen fra beitende kveg i Latin-Amerka skyldes ifølge rapporten det som tørt kalles arealbruksendringer - det vil si avskoging til fordel for beitemarker.

Ifølge Nationen vil den nye handelsavtalen, dersom Stortinget slutter seg til den, gi minst 250 tonn økt import av biff fra Brasil og Uruguay.

FAOs tall tilsier at det da blir 13.500 tonn i økte, globale klimautslipp, samt utslipp ved transporten.

Dårligere dyrehold, mer raping

AMAZONAS-KJØTT: Regjeringen har inngått en EFTA-avtale som vil øke importen av storfekjøtt. Det kan føre til mer rydding av skog, som her ved Alta Floresta i Mato Grosso, Brasil. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
AMAZONAS-KJØTT: Regjeringen har inngått en EFTA-avtale som vil øke importen av storfekjøtt. Det kan føre til mer rydding av skog, som her ved Alta Floresta i Mato Grosso, Brasil. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Men de høye utslippene fra kjøttproduksjon i Sør-Amerika – og Sør-Asia – har også andre årsaker enn avskoging, heter det i FAO-rapporten.

Fôret er tyngre fordøybart, husdyrholdet er dårligere, slaktevekten lavere og alderen høyere ved slakt. Det fører til mer av de mye omtalte metanutslippene fra dyras raping, enn hos oss.

Et annet viktig moment er at kveget som streifer rundt på de enorme beitearealene i Amazonas-området, utelukkende brukes til kjøttproduksjon. I Norge og Europa blir flesteparten av kuene brukt til både melk- og kjøttproduksjon, noe som gir betydelig lavere utslipp per enhet.

Også i Norge har det utviklet seg spesialisert kjøttfeproduksjon, som altså gir høyere utslipp per produsert enhet.

Det norske kjøttfeet blir naturlig nok ikke omtalt i FAO-rapporten. Men vi vet at denne nisjen ikke står bak avskoging eller dårligere husdyrhold som i Sør-Amerika, og bør dermed ha noe lavere klimautslipp også.

– Avtalen er som opptenningsved

4-GANGEREN: Kjøtt fra disse dyra i Mato Grosso, Brasil, står for fire ganger så store klimautslipp som norsk kjøtt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
4-GANGEREN: Kjøtt fra disse dyra i Mato Grosso, Brasil, står for fire ganger så store klimautslipp som norsk kjøtt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Hvordan ser det nå ut til at EFTA-Mercosur-avtalen vil påvirke presset på skogene i Amazonas?

– Efta føyer seg inn i andre avtaler Brasil nå får i havn med EU og Indonesia, svarer Bård Harstad, samfunnsøkonom og professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Tidligere har han utdypet sine synspunkter i kronikker i DN og Financial Times.

– Økt markedsadgang gjør det lønnsomt å øke produksjonen, det vil si avskoging til fordel for landbruk, legger han til.

– Hvordan påvirker handelsavtalen den brasilianske presidenten Bolsonaros posisjon i diskusjonen om næringsutvikling i form av å rydde skog i Amazonas?

– Det mest realistiske håpet for at Bolsonaro skal bremses, er at de store landbrukseksportørene presser på. Det vil de gjøre hvis de frykter for dårligere markedsadgang som reaksjon på skogødeleggelsen, innleder professoren og fortsetter:

– Med suksesser på handelsavtalefronten finner de det mindre nødvendig å presse presidenten til å bremse avskogingen, og argumentene de har, blir uansett svakere. Derfor er Bolsonaros suksess på handelsavtalefronten som opptenningsved, slik Dagbladet klokt skrev på lederplass.

– Utilstrekkelig miljøgaranti

Bård Harstad, samfunnsøkonom og professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: UOO
Bård Harstad, samfunnsøkonom og professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: UOO

– Er passusen om bærekraft i handelsavtalen tilstrekkelig til å hindre uheldig utvikling?

– Ordlyden i teksten er ikke offentliggjort, men den ligner vel på det EU har eller det vi har i avtalen med Indonesia. Og dette er klart utilstrekkelig. Sertifiserte produkter, som flere gjentatte ganger peker på, vil ikke hjelpe stort fordi andre kjøpere da bare bytter til de produktene som ikke er sertifiserte.

Dessuten legger Harstad til at Brasil alltids vil kunne argumentere for at reglene følges, gitt at de er upresise.

– Selv når reglene klart brytes, som når skogen hogges, så har vi ikke lenger et effektivt WTO (Verdens handelsorganisasjon) som kan håndheve reglene. Land som USA har ledet trenden mot bilaterale avtaler, og dermed brutt med WTO-systemet, framholder Bård Harstad.

Detaljene i handelsavtalen er hemmelige. Men hovedtrekkene blir omtalt av partene her.

Personvernpolicy