Budsjettkrangelen:

Regjeringens statsbudsjett sikrer ikke Stortingets klimaforlik

Statsminister Erna Solberg vil ikke love at Stortingets vedtatte klimaforlik skal muliggjøres med regjeringens forslag til statsbudsjett. Det aksepterer KrF.

Dette er klimaforliket:

I Klimaforliket vedtok H, KrF, V,  Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands.

Stort gap: Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt 15-17 prosent i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjett 2007.

Det betyr at norske utslipp skal ligge på 42-44 millioner tonn i 2020. I 2015 økte norske klimautslipp med 1,5 prosent til 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall fra SSB.

Noen øre fra eller til på bensinavgiftene får mye oppmerksomhet i dragkampen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene om neste års statsbudsjett.

Nå får ABC Nyheter derimot bekreftet av statsminister Erna Solberg at budsjettet ikke sikrer at Stortingets overodnede mål for klimakutt blir oppfylt.

Klimaforliket alle stortingspartiene minus Frp vedtok i 2008, innebærer at norske utslipp må ned med minst 10 millioner tonn innen 2020 (se faktaboks).

Det ser ikke ut til at Høyre og Frp vil bli presset til å oppfylle klimaforliket. På spørsmål om KrF kan gå med på et statsbudsjett som ikke muliggjør det, opplyser partileder Knut Arild Hareide til ABC Nyheter at partiet «...ikke går inn i forhandlinger med et ultimatum.»

Venstre-leder Trine Skei Grande har i løpet av dagen ikke besvart spørsmål om hun kan bli med på et budsjett som ikke innfrir kravene til klimaforliket.

Stortinget bommet på markedet

– Jeg mener dette er tidenes klimabudsjett. De siste 20 årene er det ikke foreslått den type økninger på klimaavgiftene, sa Solberg til pressen etter sin tale til Høyres sentralstyre mandag formiddag.

– Det er en stor satsing på fangst og lagring av CO2. Det er en stor økning i mange andre satsingsområder på klima, og ikke bare spørsmål om avgiftene på bil, fortsatte hun.

– Muliggjør regjeringens statsbudsjett oppfyllelse av klimaforliket innen 2020?

– Utfordringene med klimaforliket innen 2020, det har vi jo sagt fra dag én når vi kom inn i regjeringen, er at kvoteprisen ikke leverer de resultatene som de var forutsatt å gjøre i 2007. Det gjør de fortsatt ikke. Men det er jo store endringer i basisen i norsk økonomi, sier statsminister Solberg til ABC Nyheter.

Kvoteprisene hun refererer til, er EUs ordning med kjøp og salg av klimakvoter, som både hun og Arbeiderpartiet betrakter som Norges viktigste klimatiltak.

Men EU har pøst ut så mange gratis klimakvoter at prisen på å forurense ikke har vært noe problem for noen aktør i årene som har gått.

Og når markedet svikter klimakampen, skyves Stortingets vedtak til side. Det var bare Frp som ikke deltok i klimaforliket, men norsk politikk ble som de ville.

«KrF har hele tiden vært opptatt av å oppfylle forpliktelsene både med tanke på Paris-avtalen og det samarbeidspartiene har forpliktet seg til ved å forsterke klimaforliket og gjennom budsjettavtalen fra i fjor.», skriver Knut Arild Hareide i en tekstmelding til ABC Nyheter.

Hareide betrakter altså situasjonen til et klimaforlik som ikke blir oppfylt, som et forsterket klimaforlik.

Les også: Politikerne drukner oss med klimautredninger

Ap ville ha enda høyere kutt

I opposisjon lovet Høyre-leder Solberg derimot i 2011 å oppfylle klimaforliket dersom Høyre kom i regjering. Det innebar å redusere norske klimautslipp med en femtedel.

I fjor insisterte Ap-leder Jonas Gahr Støre på at regjeringen må innfri klimaforliket innen 2020. De rødgrønne brukte selv åtte år på å redusere utslippene med 1,4 millioner tonn.

I 2014 utfordret Støre daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til å inngå et klimaforlik som er enda sterkere enn det stortingsflertallet nå parkerer. Men Støre fikk nei.

Les også:  Solberg må være ni ganger raskere enn Stoltenberg var

Annonse
Populært