VIDEO: Åtte grunner til at vi aldri vil få lyntog i Norge.
Vil binde sammen landet med lynraske togSV: – Vi snakker veldig mye om lyntog
Det stemmer ikke at «ingen» snakker om lyntog i Norge, ifølge SV. Partiet vil at lyntog skal binde landet vårt sammen, heller enn fly. Per i dag er det ingen konkrete planer om lyntog i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere i høst skrev ABC Nyheter en artikkel om hvorfor «ingen»snakker om lyntog i norsk politikk. Stortingsrepresentantene Sverre Myrli (Ap) og Nils Aage Jegstad (H) ramset opp åtte grunner til hvorfor lyntog for hastigheter over 250 kilometer i timen ikke er særlig aktuelt for Norge i nær fremtid.
– Ofte setter man skillet ved konvensjonell jernbane og lyntog ved 250 kilometer i timen. De utbyggingene vi gjør på jernbanen nå, blant annet med Intercity på Østlandet, tilrettelegger for at tog kan kjøre 200-250 kilometer i timen, sa Sverre Myrli (Ap) til ABC Nyheter.
SV ønsker imidlertid for å se på muligheten for å bygge enda raskere enn dette, også i Norge.
– ABC Nyheter skriver «hvorfor snakker ingen om lyntog?». Vi snakker veldig mye om lyntog. SV har hatt som mantra i mange år at vi vil at lyntog skal binde landet vårt sammen, mer enn fly. Det har vært en rettesnor for partiet vårt i en årrekke, sier Arne Nævra til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan er stortingsrepresentant for SV og sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Bakgrunn: Hvorfor er det ingen som snakker om lyntog i Norge?
Åtte utfordringer for lyntog i Norge:
- Befolkningsgrunnlaget er lite, og vil bidra til å gjøre den samfunnsøkonomiske nytten lav.
- Det er dyrt. For å komme opp i høy hastighet med tog, krever det rette skinner. Kostnadene ved å bygge slike jernbanespor blir derfor svært høye for Norge fordi det må bygges mange tunneler for å gjøre sporene rette nok.
- Stigningsforhold bidrar også til å gjøre utbygging krevende.
- Det største trafikkgrunnlaget i Norge er pendlertrafikken inn til de store byene, på korte og mellomlange distanser. Norge prioriterer derfor å bygge ut kapasiteten rundt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, slik at de lokale togene kan gå oftere, ha flere passasjerer og bruke kortere tid enn i dag.
- Om man skal oppnå «lynfart» mellom de store byene i Norge, som for eksempel Oslo og Bergen, må det i mange tilfeller bygges helt nye jernbanespor hele veien i tillegg til eksisterende spor. Det er kostbart.
- Lokale tog i Oslo-området vil slite med å komme opp i en fart på 250 kilometer i timen fordi det tar lang tid og akselerere og bremse ned, og togene stopper på for mange stasjoner til å få det til.
- Det tar svært mange år før klimaregnskapene går i pluss.
- Det er en fordel om godstog kan kjøre raskere enn i dag, men det er urealistisk at godstog kan kjøre over 250 kilometer i timen.
Kilder: Høyhastighetsutredningen, Stortingspolitikere Nils Aage Jegstad (H) og Sverre Myrli (Ap), som begge sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen og er jernbanepolitiske talspersoner for sine partier.
Mulig å få til med vilje
– Hvis Norge ønsker å bygge lyntog, så får vi det til. Vi mener det er avgjørende for klimaet, for næringsutvikling og for å binde landet sammen, sier Nævra.
Å bygge ut høyhastighetsbaner mellom alle de store byene koster. Høyhastighetsutredningen fra 2012 viser at de samlede kostnadene kan komme på opp mot 1000 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNævra er imidlertid skeptisk til utredningen fra 2012.
Stortingspolitiker Arne Nævra (SV) mener vi komme i gang med planlegging og utbygging av lyntog i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Den bar preg av at man satte kriterier som gjorde at det måtte bli nei uansett. Jernbaneverket utelot godstrafikk i sin jernbaneutredning og mye av trafikken underveis. De forutsatte at under 45 prosent ville velge tog framfor fly, mot gjennomsnittlig 80 prosent internasjonalt for togreisetider på 2,5 time eller bedre. Dette hadde selvsagt store innvirkninger på beregningene av økonomi og klimaeffektene, sier SV-politikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLikevel fant Jernbaneverket i Høyhastighetsutredningen at inntektene fra de nye jernbanelinjene ville dekke drift og vedlikehold.
– Inkludering av gods og mer fly- og underveistrafikk ville selvsagt gitt mer inntekter, og et overskudd som kunne bidratt til finansiering av byggingen av banene. Vi må ha på plass en ny utredning.
Vil ta pengene fra motorvei
Selv med en annen konklusjon i en eventuell fremtidig utredning, vil omfattende utbygging av høyhastighetsbane eller lyntog i Norge koste mye penger. SV har en klar plan om hvor de vil hente hovedtyngden av midlene fra.
– Vi vil legge til side den store motorveiplanen som Frp-statsrådene har lagt fram og regjeringen har stilt seg bak. Den er unødvendig omfattende og fordyrende i forhold til hva slags veinett Statens vegvesen har konkludert med at det er behov for i sin riksveisutredning, sier Arne Nævra.
Artikkelen fortsetter under annonsenRegjeringens planer for veitutbygging i Norge innebærer investeringer i hundremilliardersklassen i årene som kommer, og SV vil flytte flere av de midlene over til jernbane.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nå bygger man for eksempel E18 hele veien nedover til Sørlandet og Stavanger med fire felt for 110-130 kilometer i timen, mens man ikke har en tosporet moderne jernbane på den samme strekningen enda. Vi må snu det på hodet og bygge jernbanen først, og deretter se an veibehovet etterpå. Vi kan ikke begynne med å ta bort grunnlaget for jernbanen ved å bygge svære motorveier.
Ønsker ny utredning
SV sitter ikke med fasit om hvordan et moderne lyntog- eller høyhastighetsbanenett skal bli. Partiet mener en ny utredning må gi svar på alle spørsmål.
– Som du roper i skogen får du svar. Du kan sette betingelser for slike utredninger, men om du setter betingelsene feil, så får du feil svar. Derfor må vi spille med helt nye og åpne kort, sier Nævra.
Artikkelen fortsetter under annonsenDiskusjoner rundt trasévalg og hastigheter blir likevel nøkkelen.
– Vi er villige til å se på 250 kilometer i timen like mye som over 300 kilometer i timen. Det avhenger av strekningene og antall stasjoner, som vi også må se på. Det er viktig med noen stopp underveis med tanke på trafikkgrunnlaget.
Det er per i dag ingen konkrete planer om lyntog i Norge, ifølge Jernbanedirektoratet. Likevel er SVs Arne Nævra optimistisk for framtiden. Både SV, MDG, Venstre, KrF og Rødt har alle høyhastighetsbaner med i sine program for Stortingsvalget. Det ligger også inne som et eget punkt i regjeringsplattformen fra Granavolden:
«Regjeringen vil Igangsette strekningsvise høyhastighetsutredninger for jernbane i tråd med NTP (Nasjonalt Transportplan».
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi vil se an alle muligheter for et flertall for nye utredninger i Stortinget til enhver tid, sier Nævra, og utdyper at SV er klar for å stille forslag i Stortinget om en ny utredning når partiet tror forslaget kan få flertall.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Støtte til mer jernbane i folket
Det norske folk stiller seg positive til mer jernbaneutbygging i Norge. En undersøkelse NorStat gjennomførte for ABC Nyheter i sommer viser at 61 prosent er enige i påstanden «Norge bør ta seg råd til å bygge høyhastighetstog mellom Oslo, Bergen og Trondheim».
Bare åtte prosent av de spurte sier seg «helt uenig» i påstanden.
En annen undersøkelse ABC Nyheter fikk gjennomført viser at 7 av 10 nordmenn ønsker tog helt til Finnmark. NorStat spurte «Synes du Norge bør finansiere videre utbygging av Nord-Norge-banen, slik at personer kunne reise også med tog til og fra Finnmark?»
Kun 14 prosent svarte nei og 14 prosent svarte at de ikke visste.
