Espen Barth Eide (Ap) til regjeringens klimaambisjon:– Norge kan da ikke være dårligere enn EU på klima!

Ap-REAKSJON: Espen Barth Eide forlanger at Norge skal ha minst samme ambisjonsnivå for klimakutt i 2030, som EU.
Ap-REAKSJON: Espen Barth Eide forlanger at Norge skal ha minst samme ambisjonsnivå for klimakutt i 2030, som EU. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Espen Barth Eide reagerer på regjeringens tvil om den vil følge EUs ambisjon om 45 prosents klimakutt i 2030.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kan ikke forstå at det skal være mulig for Norge å ha lavere ambisjoner enn EU på klimakutt. Jeg regner med som selvsagt at vi skal ha minst samme nivå på ambisjonene som EU.

Det sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Espen Barth Eide til ABC Nyheter, etter uttalelser fra statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet onsdag.

Norges utslippsmål er fortsatt 40 prosent lavere utslipp i 2030 enn i 1990, slo Rotevatn fast på spørsmål fra ABC Nyheter.

Det trass i at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har varslet at Norge sammen med EU neste uke på FNs klimatoppmøte i Katowice, Polen, vil komme med en erklæring om felles gjennomføring av klimatiltak.

Nylig kom EU-kommisjonen med en melding om at deres vedtatte klimapolitikk vil gi minst 45 prosents kutt i 2030.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Felles gjennomføring av ulike mål?

I Arbeiderpartiet har det oppstått uro over at regjeringen holder fast på 40 prosents kutt, når EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic i en tale til FN-toppmøtet om Parisavtalen mandag fortalte verden at EU i 2030 vil oppnå disse 45 prosentene nedgang i sine klimautslipp.

Både EU og Norge har stått på 40 prosent som mål, inntil EU-kommisjonen 28. november fortalte om 45 prosents kutt i 2030.

– En felleserklæring mellom Norge og EU kan ikke ha ulike mål, mener Barth Eide.

– Alle spørsmål vi har stilt til regjeringen om klima de siste åra, har fått til svar at vi venter på EU. Når de nå kommer med sine svar, er det rart om vi skal ha lavere ambisjonsnivå enn dem, sier han og konkluderer:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vanskelig å ha full felles gjennomføring av ulike mål.

På forhånd er det også klart at Solberg-regjeringen styrer mot brudd på målet i Stortingets eget klimaforlik om norske klimakutt i 2020.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF vil heve, ikke nødvendigvis i Katowice

– Vi bestemmer om kloden skal bli helt ubeboelig, slo Espen Barth Eide nylig fast om klimapolitikken.

Også KrF er opptatt av klimapolitikk. I sin tid gikk KrFs statsminister Kjell Magne Bondevik av da Arbeiderpartiet og Høyre sikret flertall for utbygging av et klimaforurensende gasskraftverk på Kårstø – et gasskraftverk som så vidt kom i gang, men så ble nedlagt.

Nå mener KrF at deres politikk best ivaretas i regjeringssamarbeid med Frp, Høyre og Venstre.

– Hva mener KrF om ambisjonene regjeringen uttrykker ved å holde fast på 40 prosents kutt i 2030?

– Jeg mener det er naturlig at Norge hever våre klimamål. Hva EU gjør, har selvsagt betydning når vi skal nå disse måla sammen, svarer deres energi- og miljøpolitiske talsmann Tore Storehaug.

– Det er positivt om EU hever målet for utslippskutt, og jeg håper medlemslanda følger opp det som Kommisjonen ønsker, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mener du og partiet at heving av målet til 45 prosent i 2030 bør meddeles i Katowice?

– Vi har sagt vi er positive til en slik heving, men har ikke diskutert om det bør meddeles i Katowice, svarer Storehaug.

Ap vil ikke ha fleksibilitet

– Det er ekstra viktig med en felleserklæring neste uke om 45 prosents kutt, fordi listen over land som ikke er så villig, er altfor lang, sier Espen Barth Eide.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så har vi i opposisjonen et annet syn på ikke-kvotepliktig sektor. Vi mener at Norge skal avstå fra å bruke fleksibilitetsmekanismene i innsatsfordelingen, sier han.

Disse fleksibilitetsmekanismene innebærer at land kan oppnå deler av utslippsmålene de får tildelt ved å kjøpe tiltak i andre EU- og EØS-land.

– Norge bør sette seg ambisjoner som vi oppfyller selv. Det har litt å gjøre med klok næringspolitikk – det vil fremme et teknologiskifte mot grønne næringer, sier Espen Barth Eide til ABC Nyheter.

Diskusjonen går

Statssekretær Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet innvender på twitter om denne artikkelen at EU ikke har vedtatt å øke ambisjonen fra 40 til 45 prosents kutt.

Mye tyder på at det er den veien det går. Er regjeringen da villig til å følge? spør Espen Barth Eide.