Meny

Forskere slår alarm om issmelting i Arktis: – Skjer i rasende hastighet

Se video.
Isen i Arktis smelter faretruende raskt.

Ikke siden satellittmålinger av isen i områdene rundt Nordpolen startet i 1979, er det målt lavere ismengder enn akkurat nå. Forskerne mener situasjonen er ute av kontroll. Det er i de arktiske områdene at resultatet av endringer i jordas temperatur oppdages først.

– Jorda er blitt varmere. Det er det ingen tvil om. Vi kan snakke om naturlige variasjoner, men det er blitt varmere. Status er at det er veldig lite is.,sier meteorolog ved Vervarslinga for Nord-Norge, Trond Robertsen, til Dagbladet.

Ifølge NASA og den føderale amerikanske forskningsetaten (NOAA) lå gjennomsnittstemperaturen på jorda i 2016 1,1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis har vært omtrent det dobbelte.

Enorme ismengder har smeltet

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er mesteparten av økningen siden 1950-tallet høyst sannsynlig menneskeskapt, i hovedsak som følge av utslipp av CO2 og andre klimagasser fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.

Arktis

«Hav- og landområdene omkring Nordpolen. Det finnes ingen naturlig, generelt vedtatt grense av Arktis mot sør». Kilde: SNL.

I perioden mellom 1981 og 2010 forsvant nærmere én million kvadratkilometer is på Nordpolen.

– Det tiner opp i størrelsesorden ti centimeter per år. Det er en rasende hastighet for denne horisonten i permafrosten, mellom det som er frossent og det som ikke er frossent. Det tiner mye raskere på havbunnen enn på land, sier professor i biogeokjemi ved Stockholms universitet, Örjan Gustafsson, til Aftonbladet.

En tikkende bombe

Professoren beskriver utviklingen under havbunnen i Arktis som en tikkende bombe. Når permafrosten tiner slippes det ut metangass som bidrar til å forverre og eskalere klimaendringene som på sikt kan sette hele planeten i fare.

Fakta om globale klimaendringer

* Temperaturen på jorda har i gjennomsnitt steget 0,8 grader siden siste halvdel av 1800-tallet. Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er minst 95 prosent sikkert menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Klimautslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og ulike industriprosesser.

* Økende temperatur på jorda kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.

* Endringene i klimaet forventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene. Konsekvensene blir forskjellige i ulike deler av verden, og enkelte områder kan oppleve positive effekter.

– Vi bør være veldig urolige og jobbe veldig hardt for for å redusere utslippene av metan. Klimaet bryr seg ikke om de er trigget av naturlige utslipp eller fra et kullkraftverk. Prosessen er i gang. Det finnes et potensial og en risiko for at det kan øke ettersom det finnes veldig mye organisk materiale rundt Arktis, både i havbunnen og på land, advarer Örjan Gustafsson.

Les også: Studie: Varmere Arktis bremser nordamerikanske avlinger

Stigende havnivå, tørke og flom

– Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt, sier professor Tore Furevik.Illustrasjonsfoto. Foto: Kystverket / NPK

Forskere har lenge advart om at økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet.

FNs bærekraftsmål 2015-2030:

Landene i FN ble søndag 2. august enige om innholdet i de nye globale målene for bærekraftig utvikling. FNs åtte tusenårsmål bli erstattet av følgende 17 bærekraftsmål:


1. Utrydde all fattigdom. Ingen skal leve på under 1,25 dollar dagen.

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig landbruk.

3. Sikre helse og sunne liv.

4. Sikre inkluderende og likeverdig kvalitetsutdanning for alle.

5. Oppnå likestilling, og styrke alle kvinner og jenter.

6. Sikre bærekraftig forvaltning av vann og sanitæranlegg for alle.

7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.

8. Fremme bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

9. Bygge infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

10. Redusere ulikhet innad i, og mellom, land.

11. Bygge inkluderende, robuste og bærekraftige byer og bosetninger.

12. Sikre bærekraftig forbruk og gode produksjonssystemer.

13. Bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse.

14. Bevare hav og marine ressurser.

15. Beskytte og fremme økosystemer og naturressurser på en bærekraftig måte.

16. Fremme fredelige og rettferdige samfunn og institusjoner for bærekraftig utvikling.

17. Styrke global partnerskap for bærekraftig utvikling.

Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

Dersom det kommer en varm sommer etter årets rekordvarme vinter i Arktis, kan issmeltingen slå alle tidligere rekorder.

– Vi ligger på eller veldig nær det laveste nivået som er målt, sier Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt til NTB.

Les også: Sårbar is i Arktis etter varmerekord

Ond sirkel: – Klimaet er ute av likevekt

Den minkende isen inngår i en ond sirkel som bidrar til å løfte temperaturen i Arktis ytterligere. Årsaken er at åpent hav reflekterer mindre sollys enn hvit snø og is. Når isen krymper, varmes havet raskere opp av sola. Arktis er et av områdene hvor oppvarmingen går raskest.

Fakta om togradersmålet:

* Målsettingen om at klodens middeltemperatur ikke skal stige med mer enn 2 grader i forhold til førindustriell tid. Formålet er å unngå alvorlige klimaendringer.

* Nærmere 200 land, blant dem Norge, har sluttet seg til denne målsettingen.

* For å nå togradersmålet er det ifølge FNs klimapanel IPCCs rapport fra 2014 nødvendig med utslippsreduksjoner på mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med 2010-nivå innen 2050.

* Middeltemperaturen har allerede steget med over 0,8 grader siden førindustriell tid.

(Kilde: NTB)

– Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt. Men konsekvensene for mennesker blir større andre steder i verden, sier professor Tore Furevik, leder for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, ifølge NTB.

Les også: Oppvarming i Arktis kan koste dyrt

Populært