Meny

Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier våre handlinger de neste ti årene blir avgjørende for om vi klarer å beholde verden slik vi kjenner den i dag.

En rapport lagt fram av FNs klimapanel mandag viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Denne rapporten viser alvoret og må være en kraftig vekker for oss alle. For å unngå helt ødeleggende klimaendringer må alle land gjøre mye mer for å kutte klimagassutslipp. Det er fortsatt mulig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, men da må vi handle nå. De neste ti årene er helt avgjørende for om vi skal klare å beholde en verden slik vi kjenner den i dag, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en kommentar på epost til NTB.

FNs klimapanel (IPCC) hadde i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Det er ifølge Miljødirektoratet første gang FNs klimapanel spesifikt vurderer virkningen av 1,5 graders global oppvarming og sammenligner det med en oppvarming på 2 grader.

Bakgrunn: – Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet i en skala aldri tidligere sett

Fakta om rapporten fra FNs klimapanel:

FNs klimapanel (IPCC) har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Her følger noen av konklusjonene:

* Den globale oppvarmingen vil trolig stige til 1,5 grader over nivået fra slutten av 1800-tallet en gang mellom 2030 og 2052, hvis temperaturstigningen fortsetter i samme hastighet som i dag.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt. Hvis ikke noe blir gjort, vil vår planet være på vei mot en temperaturøkning på 3–4 grader.

* Jordas overflate er allerede varmet opp 1 grad i gjennomsnitt, noe som har medført høyere havnivå og dramatisk økning i ekstremvær.

* Bare for å oppnå en sjanse på 50 prosent til å nå 1,5-gradersmålet må verden bli karbonnøytral innen 2050.

* Det vil kreve endring i en skala man aldri tidligere har sett, både innen samfunnsliv og verdensøkonomi, for å unngå globalt klimakaos.

* FNs klimapanel sammenligner vurderingen av en temperaturøkning på 1,5 grader og 2 grader.

* En temperaturøkning på 2 grader vil innebære ytterligere 10 centimeter høyere havnivå over anslaget for en temperaturøkning på 1,5 grader.

* Begrenses oppvarmingen til 1,5 grader, vil flere hundre millioner færre bli utsatt for alvorlige konsekvenser av oppvarmingen, som havnivåstigning, fattigdom og hetebølger.

* Havet rundt Arktis vil være isfritt én gang hvert 100. år i gjennomsnitt dersom temperaturøkningen begrenses til 1,5 grader. Havet vil være isfritt minst én gang hvert tiende år ved en temperaturøkning på 2 grader.

* En temperaturøkning på 1,5 grader vil føre til at mellom 70 og 90 prosent av verdens korallrev i varme hav forsvinner. Ved 2 graders økning vil stort sett alle korallrev dø.

* 6 prosent av insekter, 8 prosent av planter og 4 prosent av virveldyr vil miste over halvparten av sine utbredelsesområder ved en temperaturøkning på 1,5 prosent. Med en temperaturstigning på 2 prosent stiger tallene til henholdsvis 18 prosent, 16 prosent og 8 prosent.

Store fordeler

Den nye rapporten er 400 sider lang og bygger i sin tur på 6.000 vitenskapelige studier. Resultatene viser at 2 graders global oppvarming gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og samfunn over hele verden, sammenlignet med en økning på 1,5 grader. Skal oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, krever det ikke bare at klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030 og at fornybar energi og kjernekraft bygges kraftig ut, men også at CO2 fjernes fra atmosfæren. Noen av metodene, for eksempel skogplanting og bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring, er ikke utprøvd i større skala, og effekten kan derfor ikke fastslås med sikkerhet.

FNs klimapanel understreker at det er betydelig risiko knyttet til omfattende bruk av slike løsninger for negative utslipp. De kan ha store effekter på landbruk og matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester. Scenarioene som tegnes om man ikke lykkes i å nå 1,5-gradersmålet, er imidlertid enda mer dyster lesing.

Reaksjon: Barth Eide: – Klimautslippene må reduseres for å unngå katastrofale konsekvenser

Aktuelt: – Spesielt stor risiko for ekstreme temperaturer de neste fire årene

Teknisk mulig

– Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende, sier Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved CICERO.

Et eksempel er at skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må vi ikke bare halvere utslippene innen 2030, vi må innen 2050 være nede på et utslippsnivå som utgjør kun noen få prosent av dagens nivå. Samset lister opp noen av eksemplene på de drastiske endringene som må til.

– Mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten må være produsert av fornybare kilder innen 2030 og mellom 60 og 80 prosent innen 2050. I dag er andelen rundt 25 prosent.

– Forbruket av olje må reduseres opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres innen 2050 i de fleste scenarioer. Forbruket av kull må reduseres med opp mot 80 prosent innen 2030 og opp mot 100 prosent i 2050.

Aktuelt: Forskere: Vanskeligere å kontrollere global oppvarming enn antatt

Ekstremt vær

Rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet allerede har ført til en global oppvarming på rundt 1 grad siden førindustriell tid. Dette har fått konsekvenser som mer ekstremvær, stigende havnivå og mindre is i Arktis.

Noen områder har fått større oppvarming enn andre, og der er også endringene mer merkbare. Rapporten påpeker at det er i mest utsatte områder det er mest å vinne på å sette seg et 1,5-gradersmål heller enn et 2-gradersmål.

Forskjellen innebærer blant annet mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstremnedbør og hete. Det vil bety 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som igjen betyr at 10 millioner færre mennesker blir utsatt for risiko fra havnivåstigning. Det reduserer også risiko for tap og utryddelse av arter på land, og opptil 50 prosent færre mennesker vil oppleve vannmangel.

Aktuelt: Professor: – Klimaendringene utspiller seg foran øynene våre

Populært