Nyheter

Partnerdrap: Det ligger sjelden én forklaring bak

Partnerdrap er fortsatt en tung del av drapsbildet. Når mennesker dreper sine nærmeste er årsaksbildet ofte sammensatt.

I Kripos' drapsstatistikk regnes partnerdrap som drap begått av partner eller tidligere partner. Dette er et illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

I fjor ble fem personer drept av daværende eller tidligere partner eller kjæreste i Norge. Samtlige av ofrene var i kvinner. I perioden 2015 til 2024 ble 79 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner eller kjæreste, mens det samme gjaldt ni menn.

Solveig Karin Bø Vatnar er professor og psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Sør-Øst. Hun forsker blant annet på partnerdrap .

Overfor ABC Nyheter sier hun at det finnes flere risikofaktorer knyttet til partnerdrap, men at det sjelden ligger én enkelt forklaring bak. 

– Forskning tilsier at risikoen som regel handler om en opphoping av levekårsproblemer og vold i forkant av drapet. I overkant av 70 prosent av tilfellene har det vært utøvd vold tidligere i forholdet

Vatnar har sammen med kolleger gjennomgått straffesaksdokumenter fra partnerdrapssaker gjennom 30 år.

Forskningen viser at de som har problemer på flere områder i livet samtidig, slik som rusproblemer, svak tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi, dårlig helse, og er innblandet i annen kriminalitet har høyere risiko for å være innblandet i partnerdrap.

– Dette mønsteret ser vi både for gjerningspersoner og for offer, selv om det alltid vil finnes unntak, sier Vatnar.

Vatnar er en del av Partnerdrapskommisjonen. I denne artikkelen uttaler hun seg kun som forsker.

– Her er kvinner og menn ulike

Forskningen Vatnar viser til er gjort mellom 1990 og 2020. Sammen med kollegaer har hun gjennomgått straffesaksdokumentene i samtlige partnerdrapssaker i løpet av de tretti årene.

Tre tiår med tragedier har dannet ulike mønstre for de to kjønnene.

– Per nå har det over tid vært slik at for hver mann som blir drept av sin kvinnelige partner, blir syv kvinner drept av sin mannlige partner. Dette er et mønster man også ser internasjonalt. 

Les også: Seks småbarn drept i Norge i løpet av fem år

Forskningen viser at andre risikofaktorer peker seg ut når det er kvinnen som dreper mannen. I saker med kvinnelige gjerningspersoner er innslag av rus og annen kriminalitet noe høyere enn i andre partnerdrapssaker.

– Vi ser at kvinnelige gjerningspersoner svært sjelden har felles barn med den de dreper. Samtidig har i overkant av halvparten av mannlige gjerningspersoner barn sammen med partneren eller ekspartneren de dreper. Her er kvinner og menn ulike.

Dette er et illustrasjonsfoto.

Det er flest menn som tar livet sitt

Vatnar peker på at partnerdrap ofte ikke bare ender med ett dødsfall. Rundt en fjerdedel av partnerdrapene i Norge er drap-selvdrap. 

– Ifølge forskningen er de aller fleste som tar livet sitt etter å ha drept partneren sin menn. 

Trenger du noen å snakke med?

Her er noen lavterskeltilbud du kan ta kontakt med:

  • Mental Helse: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport, 3 for studenttelefonen. Chat: sidetmedord.no.

  • Mental Helse Ungdom: Chat hver dag kl. 18–21 for unge voksne (18–35 år).

  • Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40.

  • Blå Kors chat: Snakkompsyken.no 

  • Kors på halsen: For deg under 18 år. Ring 800 333 21.

  • ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser: Tilbyr både telefon og chat.

  • Akutt selvmordsfare: Ring 113. Ved behov for rask hjelp, ring legevakt 116 117.

  • LEVE – Etterlatte ved selvmord: E-post: post@leve.no / Tlf: 22 36 17 00 (hverdager 9–15).

  • Spillavhengighet Norge: Ring 477 02 000 eller e-post kontakt@spillavhengighet.no.

  • Hjelpelinjen for spillproblemer: Ring 800 800 40.

Det er hjelp å få – ta kontakt!

Mange av drapene i Norge skjer der mennesker egentlig skal være tryggest. Kripos’ nasjonale drapsoversikt viser at 74 prosent av alle drap i både 2025 og i tiårsperioden før ble begått i offerets hjem, gjerningspersonens hjem eller i deres felles hjem. 

Kniv eller stikkvåpen var den vanligste drapsmetoden.

Dette er et illustrasjonsfoto.

– Dette er verdt å undersøke nærmere

Likevel finnes det et mulig tegn til håp i materialet. Vatnar viser til at forskerne fra 2015 til 2020 for første gang så en nedgang i partnerdrap.

Samtidig så de at andelen partnerdrap der det tidligere var satt inn risikohåndteringstiltak, gikk ned fra 2012 til 2020. Forskerne mener det kan tyde på at saker der hjelpeapparatet eller politiet går inn med tiltak, sjeldnere ender i drap

– Dette var et funn som gir håp. Det kan indikere at tiltak som settes i gang i partnervoldsaker har effekt, sier hun.

 

Vatnar peker også på et alvorlig hull: I bare 20 prosent av sakene der risiko var identifisert før drapet, ble den videreformidlet til andre instanser. Der mener hun det må arbeides mer med utfordringer knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergeplikt.

– Dette er verdt å undersøke nærmere.

Les også: Fryker for norsk beredskap