Partileder-intervjuet:
Marie Sneve Martinussen om den nye rollen: – Ikke tiden for å hvile

I dagene frem mot kommunevalget 11. september publiserer ABC Nyheter intervjuer med lederne i stortingspartiene.

• Les også: Olaug Bollestad (KrF): – Klart det har vært annerledes

• Les også: Guri Melby (V) om årets største politiske tabbe: – Skikkelig, skikkelig dumt
  
  

Da Stortinget tok ferie 16. juni i år var det ingen som så for seg at det var Marie Sneve Martinussen (37) som i årets valgkamp skulle sitte ved roret i Rødt.

Den etablerte partilederen Bjørnar Moxnes (41) hadde siden 2012 vært leder i partiet. Et parti som under hans ledelse har vokst enormt. I 2017 ble han partiets aller første stortingsrepresentant, og i 2021 ledet han partiet for første gang over sperregrensa. Det betydde at partiet gikk fra én til åtte representanter på Stortinget.

En av de nye var mangeårig nestleder i partiet, Marie Sneve Martinussen.

Les mer om årets kommunevalg her!

Ble kastet ut i ny rolle: – Travelt og ansvarsfullt

Etter kanskje den pinligste tabben i det som har blitt kalt en «skandale sommer» i norsk politikk, ble Moxnes først sykmeldt, før han trakk seg som leder 24. juli i år.

«Solbrillesaken», hvor Moxnes stjal et par solbriller på Oslo lufthavn Gardermoen, ble til slutt spikeren i kista for hans partilederkarriere. Da steppet finnmarkingen Marie opp som ny leder.

En rolle hun til ABC Nyheter sier hun ikke hadde noen ambisjoner om å få, og som hun i tillegg ble kastet ut i, rett før valgkampen til årets kommunevalg startet. Men Martinussen tar oppgaven på alvor.

– Hvordan går det egentlig? Er det travelt?

– Ja, men nå er det bare to uker igjen til en dag som kan avgjøre hverdagen og arbeidsvilkårene til mange rundt omkring i landet, så nå er ikke tiden for å hvile.

– Det er jo din første valgkamp som leder – hvordan har det vært hittil?

– Travelt og ansvarsfullt. Det er en veldig viktig valgkamp der det er jevnt på meningsmålingene. Et sterkt Rødt trengs for å hindre at Høyre og høyresiden får for mye makt rundt omkring i landet. Jeg ser på det som en alvorlig oppgave å lede partiet i denne valgkampen.

Se video: Her stjeler Bjørnar Moxnes solbrillene

– Ikke en drømmesituasjon

Martinussen gikk først ut og støttet Moxnes da solbrillesaken ble kjent. Men etter hvert som nye opplysninger dukket opp, og Moxnes til slutt trakk seg, endret Martinussens tone seg.

– Jeg har hele tiden vært klar på at det å stjele er ikke riktig. Så har jeg heller ikke hatt helt korrekt informasjon om saken hele veien. Det er det for så vidt greit å være åpen om. Det er jeg både sint og skuffet over, og det har jeg gitt veldig direkte beskjed til Bjørnar om med et rett fram språk, sa Martinussen på en pressekonferanse da det ble kjent at hun ble ny leder.

Men når ABC Nyheter spør henne om hva den største politiske tabben eller skandalen i Norge i 2023 er, retter hun fingeren mot alle de andre partiene.

– Å ta med solbriller uten å betale for det er en tabbe, men den er ikke politisk, sier hun.

– Men at de andre partiene ikke tar forskjellskrisen i landet på alvor – det er den største politiske tabben i 2023, legger hun til.

– Det var jo en tabbe som gjorde at det er deg og ikke Bjørnar jeg snakker med i dag. Hva tenker du om det?

– Det var jo ikke en drømmesituasjon noen hadde planlagt for, innrømmer hun.

– Samtidig er Rødt ei solid skute med solid kurs. Jeg har også vært nestleder i elleve år, så det her er ikke et eksperiment. Vi har et veldig sterkt prosjekt som alle våre lokallag rundt omkring i landet er med å jobbe for.

– Når og hvordan ville du helst bli leder for partiet?

– Det var egentlig aldri en ambisjon for meg å bli leder. Jeg har vært fornøyd med lederen i partiet, og det har derfor ikke vært noe jeg har brukt ressurser på å tenke på.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Heldigvis for Martinussen så har hun selv unngått politiske tabber eller skandaler så langt i sin politikerkarriere. Hittil mener hun det pinligste hun har måttet gjøre som politiker er å hoppe mens hun ble fotografert.

– Å godta det er den største tabben man kan gjøre, og jeg har skamfullt hoppet på flere bilder. Jeg lærer aldri.

Slik vil Rødt vinne velgere

Rødt har gått i bresjen for å bekjempe det de kaller forskjells-Norge. På meningsmålinger i fjor høst og vinter gjorde Rødt det rekordbra. Da vant partiet mange stemmer på å blant annet gå i spissen for makspris på strøm.

Det selv om Rødts Nato-standpunkt ble et stort tema etter at Ukraina-krigen brøt ut i februar 2022.

Nå, inn mot kommunevalget, er det fortsatt deres løsninger på det Rødt kaller forskjellskrisen i Norge, de håper skal gjøre dem til valgets vinner.

– Hva er den viktigste saken for Rødt i valgkampen, om du må velge én?

– Prisene øker, dette tar tryggheten og friheten fra folk. Det rammer også ulikt. Så det å få ned forskjellene i Norge er den absolutt viktigste saken for Rødt i denne valgkampen. Vi har konkrete tiltak vi vil få igjennom i kommunepolitikken, men bruker også valgkampen til å si fra til regjeringen hva som nå gjøres på et nasjonal nivå.

– Hva er din personlige hjertesak?

– Hovedgrunnen til at jeg er med i Rødt er fordi jeg synes det er grunnleggende urettferdig at det er så store forskjeller mellom folk – at makt og rikdom er fordelt så ulikt. Nå er det sånn at det er øyeblikket på fødestua som avgjør fremtiden din – er du født inn i en rik familie og arver en millionbedrift eller vil du vokse opp og leve i fattigdom? Jeg synes ikke vi skal ha det sånn, sier Martinussen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Håper folk gjennomskuer Høyre

Etter relativt jevnt gode målinger gjennom hele det siste året gikk partiet ned fra 8,6 prosent på ABC Nyheter og Altingets partimåling i juni, til 4,9 prosent på målingen i august. Målingen var utført av Opinionen.

Les også:Moxnes om Rødts fremgang: – Regjeringen innfrir ikke forventningene til folk

Det mente Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis ved Universitet i Stavanger, mye skyldtes Moxnes’ solbrillesak.

– Enkeltmålinger er enkeltmålinger, både når de er gode og når de er dårlige. Den forrige målingen hos ABC/Altinget lå veldig langt over snittet, mens denne ligger litt under det sterke nivået vi har holdt over tid, svarte Martinussen da på ABC Nyheters spørsmål om den dramatiske nedgangen.

I alle sine kommentarer om augustmålingen valgte Martinussen å fokusere på sak. Det gjør hun også når hun får spørsmål om hvem som blir valgets store taper.

– Jeg håper det blir velferdsprofitørene. Fordi de blir det slutt på når Rødt gjør et godt valg.

– Men hva med blant partiene?

– Det spørs hva du mener med taper, men jeg tror og håper Høyre, som har sittet stille de siste årene, blir valgets største taper. Jeg håper de tas på påstander som at profitt i velferdsstaten ikke påvirker lønna til de som jobber der, og at folk gjennomskuer forsøket på å ikke ta ansvar, eller ikke si noe, når for eksempel vi slår ned sånne påstander.

Kostholdsrådene: – Har respekt for dem, men er ikke flink nok selv

I tillegg til å være Rødt-leder er Martinussen også småbarnsforelder og en selvutnevnt «godtemums».

Tidligere i år kom de nye nordiske kostholdsrådene, og nettopp godteriet er det Martinussen synes er vanskelig å holde seg unna.

– Hva synes du om de nye kostholdsrådene, klarer du å følge dem?

– Alle har litt godt av å tenke gjennom hva vi spiser, men jeg er dårlig på det selv. For min del er det sukkerkvota jeg sliter med å holde. Den ryker ofte allerede på mandag. Men jeg har absolutt respekt for rådene.

Ifølge Helsedirektoratet anbefales det at inntaket mat- og drikkevarer med tilsatt sukker begrenses til under 10 energiprosent. Ved normal fysisk aktivitet vil 10 energiprosent tilsvare et inntak av tilsatt sukker på 60–70 gram per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner.

– Når drakk du deg full sist?

– Som småbarnsmor har man ikke tid til det. Jeg blir ofte også mer bakfull enn full, men det var sikkert en gang i fjor.

– Er det noe som har endret seg i takt med politkerrollen?

– Nei, for min del var det heller barna. Man skal fortsatt opp tidlig, og det er blitt vanskeligere å hente seg inn dagen etterpå.

Reagerer på tragiske fødselshistorier: – Skal ikke skje i Norge

Hittil har vi lært å kjenne Martinussen som en blidspent dame, men som er alvorlig og streng når det trengs. Dette kommer ofte frem når Rødt-lederen debatterer politikk.

I årets første partilederdebatt i forbindelse med Arendalsuka fikk hun gode kritikker i etterkant. Hun fikk også skryt av forgjengeren Moxnes under debatten.

Ulikhet og forskjeller er utvilsomt noe som engasjerer finnmarkingen. Det samme med historier om sviktende helsevesen.

– Når var du ordentlig lei deg sist?

– Historier fra føde- og barselomsorgen som ikke er bra nok har gjort meg veldig lei meg. Det er veldig vondt å lese om. Jeg følger en Instagram-konto som deler sånt, og den tragiske historien fra Tromsø som også var oppe i «Debatten», leste jeg om i sommer. Det er tydelig at det trengs mer folk og ressurser. Sånt skal ikke skje i Norge.

– Blir sånne historier nærere når man blir forelder?

– Definitivt. Du skjønner hvor skjørt det er og hvor lite kontroll du har. Vi bestemmer ikke over naturen og kroppen. Vi er helt avhengig av jordmødre og helsepersonell, og når ressursene ikke strekker til så kan du altså risikere å reise hjem fra sykehuset uten barnet ditt. Det er helt grusomt å tenke på.

– Når var du ordentlig glad sist?

– Heldigvis er jeg veldig ofte glad! Sist var vel da jeg spiste smågodt – så i går. Det er derfor kostholdsrådene er så vanskelige for meg, avslutter hun.