Nye Norge

Oslo vil tidoble produksjonen av solenergi

Byrådet vil gjøre Oslo til en langt større solenergiby. Men målet avhenger av nye krav til store bygg.

Eirik Lae Solberg taler foran blå vegg med Oslo-logo under budsjettpressekonferanse.
Byrådsleder Eirik Lae Solberg varsler kraftig utbygging av solenergi i Oslo fram mot 2040.
Publisert Sist oppdatert

Oslo skal produsere langt mer strøm fra egne tak, fasader og andre allerede nedbygde flater. Byrådet foreslår nå at hovedstaden skal ha minst 400 megawatt installert solenergikapasitet innen 2040.

I dag er kapasiteten på rundt 45 megawatt. Målet innebærer dermed nær en tidobling av solenergiproduksjonen i Oslo. Ifølge kommunen vil 400 megawatt kunne tilsvare strømforbruket til rundt 20.000 husstander.

− Oslo skal kutte utslipp og styrke beredskapen. Da må vi produsere mer fornybar energi der folk bor og jobber og bruke energien mer effektivt. Solenergi er den raskeste og mest realistiske løsningen for å produsere mer energi her i Oslo. Kommunen har allerede bygget mye solceller, men vil øke produksjonen ytterligere mot 2040, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H). 

ENERGI: Byrådsleder i Oslo presenterer planene om kraftig utbygging av solenergi i hovedstaden fram mot 2040.

Les også: – Vannkraftverkene må driftes annerledes

Vil bruke tak og «grå arealer»

Byrådet peker på solenergi som den raskeste og mest realistiske måten å øke lokal kraftproduksjon i byen på. Tanken er først og fremst å bruke tak, fasader, parkeringsplasser og andre såkalte grå arealer – altså områder som allerede er bygget ned.

Det kan redusere behovet for ny kraftproduksjon og overføringslinjer i naturen andre steder.

Oslo har i dag et betydelig kraftunderskudd. 

Byrådet opplyser at kommunen bruker 95 prosent mer elektrisk kraft enn det som produseres innenfor kommunegrensen. Samtidig ventes behovet for strøm å øke når mer transport, bygg og anlegg skal elektrifiseres.

Vil stille krav til nye bygg

For å nå 2040-målet mener byrådet at det må bli mulig å stille krav om solceller på store, nye bygg. Kommunen har ikke hjemmel til å stille slike krav i dag.

Direktoratet for byggkvalitet har allerede hatt på høring forslag til nye krav i byggteknisk forskrift, TEK17, som skal legge til rette for mer energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i yrkesbygg. Også EU presser på: Det reviderte bygningsenergidirektivet skal gjøre det lettere å ta i bruk solenergi på både boligbygg og næringsbygg.

Gir ny støtte

Oslo kommune har i flere år brukt støtteordninger for å få fart på solenergiutbyggingen. Nå gir kommunen 4,2 millioner kroner i støtte til nye solenergiprosjekter, og neste søknadsfrist er satt til 1. oktober 2026.

Byrådet foreslår også et eget mål om minst 15 megawatt solenergikapasitet på kommunale eiendommer innen 2040. Det vil kreve ytterligere utbygging på kommunens egne bygg og arealer.

Solcellepaneler på tak med bybygninger og master i bakgrunnen
Bislett stadion ble i 2018 Norges første idrettsanlegg med solceller på taket.

Ifølge Energifakta Norge var den samlede installerte solkraftkapasiteten i Norge 871 megawatt ved inngangen til 2026. Oslos mål alene tilsvarer dermed nesten halvparten av dagens samlede norske solkraftkapasitet.

Les også: – Europa trenger mineralene fra Fensfeltet, men ikke til enhver pris

Lønnsomt, men dyrt å starte

En av de største barrierene er investeringskostnaden. Solceller kan være lønnsomt over tid, men for borettslag, sameier og husholdninger kan det ta mange år før anlegget er nedbetalt.

Enova gir støtte til solcelleanlegg i boliger, med 25 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 2500 kroner per kilowatt installert effekt.