«Ondskapens sekretær» uttaler seg for første gang: – Jeg angrer

Saken inneholder sterke skildringer.

Irmgard Furchner var bare 18 år gammel da hun søkte på jobb som sekretær. Hun og jobben hun søkte på var tysk, men arbeidsplassen befant seg i Polen. 18-åringen fikk jobben, og en sommerdag i juni 1943 hadde hun sin første arbeidsdag som sekretær for øverstkommanderende Paul-Werner Hoppe i Stutthof konsentrasjonsleir en drøy time øst for byen Gdansk.

«Ondskapens sekretær»

Der jobbet hun helt til frigjøringen i april 1945.

Den unge kvinnen hevdet at hun ikke ante hva slags grusomheter som hadde foregått i leiren, til tross for at hun på daglig basis både mottok og videreformidlet informasjon fra konsentrasjonsleirens øverste hold. Det ble desto vanskeligere å overbevise domstoler i Tyskland etter at hennes egen ektemann i 1954 innrømmet at han selv var fullt klar over at folk ble gasset i hjel på konas arbeidsplass.

I senere tid har tyske domstoler etterforsket, siktet og stilt personer tilknyttet nazi-regimets brutale dødsleirer for retten. Hvert et bevis på at man var klar over hva som foregikk i konsentrasjonsleirene er nok til å få en person siktet, uten at de behøver å ha arbeidet eller besøkt leirene under krigen.

Forsøkte å flykte

I 2021 ble Irmgard Furchner formelt siktet for å være medskyldig i drapet på over 11.000 mennesker, skriver BBC. Kort tid etter forsvant den da 96 år gamle kvinnen fra eldrehjemmet hun bodde på. Hun skulle etter planen stille i retten i byen Itzehoe mot slutten av september i fjor, men dagen rettssaken skulle begynne hoppet hun inn i en taxi og fant veien til togstasjonen. Kort tid etter ble hun lokalisert og arrestert i den tyske byen Hamburg, som ligger et steinkast unna byen hvor hun selv bodde.

Grunnet rømlingsforsøket ble hun plassert i varetekt, men kun fem dager senere ble hun sluppet ut grunnet helsemessige årsaker.

Rettssaken har pågått over svært lang tid, grunnet at høringene er begrenset til to timer i løpet av en dag av hensyn til Furchners alder og helsetilstand.

(Saken fortsetter under bildet)

Forteller for første gang

Hun nektet først å svare på spørsmål, men nå, ett år etter siktelsen ble tatt ut, har kvinnen døpt «ondskapens sekretær» valgt å fortelle.

– Jeg angrer på at jeg valgte å arbeide ved Stutthof, og jeg beklager på mitt dypeste over det som skjedde, sier Furchner.

Hun står fremdeles fast ved at hun ikke var klar over at mennesker ble henrettet i leiren, noe aktor Maxi Wantzen hevder ikke kan stemme. Ifølge aktor skal Furchner ha skriftlig beordret henrettelser på vegne av leirsjef Hoppe, skrevet en rekke rapporter om rutiner ved gasskamrene, og utarbeidet lister over fanger som skulle deporteres til Auschwitz, skriver The Guardian.

For tidsvitne og overlevende Josef Salmonovic (83) er det ingen tvil om at Furchner må ha visst hva som foregikk. Som barn overlevde han åtte konsentrasjonsleire, deriblant Auschwitz, og han husker Stutthof som den verste.

– Jeg var bare et barn og kunne ikke jobbe, dermed ble jeg klassifisert som en parasitt. Alle som ikke kunne jobbe var en parasitt, forteller Salmonovic.

Han mistet begge foreldrene, og håper at Furchner, slik som ham selv, sliter med mareritt.

– Jeg håper du sliter med å sove, skal Salmonovic ha sagt ifølge Mirror.

(Saken fortsetter under bildet)

En av verdens mest beryktede fangeleire

Fangevoktere ved leiren skal ha benyttet seg av en rekke grusomme henrettelsesmetoder, deriblant en hvor de skal ha lurt fanger til å tro at høyden deres skulle måles, men øyeblikket de stilte seg opp etter veggen ble de skutt på som blink fra et annet rom i bygget. Når metoden ble tatt i bruk ble som regel om lag 30 fanger skutt på to timer, skriver The Guardian.

Ved andre tilfeller ble fangene tvunget inn i et lite rom som ble fylt av den giftige gassen Zyklon B. Tidsvitner skal ha fortalt om skrik og gråt fra menneskene som sto fanget i kamrene, hvor flere av dem skal ha revet sitt eget hår av i smerte og kloret seg selv og andre til blods.

Vitner: Hun visste hva som foregikk

Vitnene hevder det er umulig at Furchner ikke var klar over hva som foregikk, ikke minst fordi hun selv satt i leirsjefens møter, men også fordi leiren til stadighet lå innhyllet i en nærmest uutholdelig lukt fra både gasskamrene og kremeringsovnene.

Ifølge 97-åringens forsvarer benekter ikke Furchner hva som har skjedd, men at hun ikke kjenner seg igjen i siktelsen, som hun mener er øremerket konsentrasjonsleirenes ledere.

– Irmgard benekter ikke de grusomme forbrytelsene begått under Andre verdenskrig, og hun benekter ikke at dette kan ha foregått ved Stutthof. Det hun benekter er at hun personlig kan stilles ansvarlig for drapene som ble begått i leiren, sier forsvarer Wolfgang Molkentin.

Om lag 100.000 mennesker ble sendt til Stutthof fangeleir, og om lag 65.000 skal ha mistet livet, mange av dem av sult. Enda flere skal ha mistet livet på dødsmarsjen mellom konsentrasjonsleirene.

Dommen skal etter planen falle 20. desember.

Se video: Maurice trodde han var foreldreløs – så kom fangene tilbake fra krigen: